DIXIEROSE sin fotoutfordring nr.2 for min del, blir bilde med tema VENNER.
Venner kan være så mangt, og jeg valgte venner som det er lov til å offentliggjøre uten tillatelse. Føler at hunder er akseptabelt å vise. Min venner må jeg spørre om lov.
Har ikke spurt disse tre om de egentlig er venner, men de virker nå rimelig godt forlikte når de treffes i skogen og andre steder. De sees ofte, for de er naboer. Min Barney og naboene Blu og Iva.
Her er forrige innlegg i denne bildeutfordringen: VANN
DIXIEROSEga meg og andre bloggere en fotoutfordring. Jeg sa at jeg skulle prøve å henge meg på. Vet jo ikke om jeg får til alle, men starter i hvert fall. Se på linken over her så skjønner du hva det dreier seg om.
Det var mange ord hun ramset opp. Jeg skal altså vise et bilde som illustrerer ett av ordene her nå.
Jeg velger ordet VANN som det første.
Det vart lett for meg, for her om dagen vart jeg utsatt for et regnskyll av en annen verden, og da vart det vanndråper på bilvinduet mitt. Det er mitt enkle og første bidrag til denne fotoutfordringen fra medblogger DIXIEROSE🙋🏼♀️
Og her ser du mer av den omtalte regnstyrten: Vi fikk vaska oss skikkelig , si…
Faktisk ikke det lureste jeg har gjort i livet, nei. Vet at det er stort, men at det er SÅ stort…..Har nok bodd her for kort tid til å skjønne det. Opplevd det bare en gang før, og det var i fjor. Var pandemi de to åra før, så da vart det ikke arrangert Norway Cup. Jeg har sett tallene. 2350 lag og 30.000 spillere. Verdens største i sitt slag. Klart det er mye folk. Og jeg er superimponert over de som arrangerer. Tenk hvilken logistikk! Kampoppsett, matservering, overnatting og transport.
Det et jo ikke bare spillere. Tenk på alle trenere, støtteapparat ellers og ikke minst alle som skal se på…..
Klart at det blir trafikk av slikt, også på veiene.
Når det gjelder meg oppi alt dette, kan sies at jeg altså var så dum å begi meg på tur med bilen i dette kaoset. Kunne faktisk ha tatt en vanligvis stor omvei og kommet raskere fram, men gjorde ikke det sjølsagt……Da satt jeg der, da, i kø med andre biler…..og en følelse av hundre busser. Det er nemlig satt opp maaaange ekstra busser, og det er jo bra for alle deltakerne og publikum. Men…..de kommer jo heller ikke fram. De står i kø som oss vanlige bilister. Jeg kunne ha gått mye raskere dit jeg skulle, men så var det dette styrtregnet som kom samtidig, da. Men i etterpåklokskapens tegn hadde det uansett vært lurere.
Har satt inn en god del bilder her for å illustrere. Hadde faktisk veldig god tid til å fotografere. Jeg hadde ikke andre store planer denne dagen, så prøvde å tenke positivt. Det er da vel aldri lurt å irritere seg? Kommer ikke noe godt ut av det. Satte på radioen, tok bilder, sjekka mailen, så på Instagram….og slikt. Fikk tid til alt dette, skjønner, du, for sto stille leeeeenge om gangen. Faktisk egentlig ganske komisk.
♦️
Men at jeg skal huske dette til neste år? Håper virkelig det.
Jeg linker til det andre innlegget jeg skrev om samme turen: Fikk vaska oss skikkelig, si…
Merkelig nok forble Barney og jeg tørre. Nesten et under. Vi tok bilen til et sted ikke langt unna for å gå tur i et annet terreng. For å få litt variasjon i turgåinga vår. Så ikke ut som det skulle bli regn. Glemte å se på YR-kartet også. Kjørte av gårde, og plutselig sprakk himmelen, føltes det. Heldige oss satt i bilen. Tåler regn både puddelen og jeg, men godt å slippe DET styrtregnet. En som virkelig tåler det, trengte det og sikkert ble glad, var bilen min. Den var møkkete før vi dro fra carporten og var skinnende ren da vi returnerte.
♦️
Før vi kom så langt som hjem, fikk vi gått turen vår i oppholdsvær. Skikkelig flaks med timinga. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, kan jeg konkludere med. Alt vart jo egentlig bare perfekt. Bortsett fra noe annet som skjedde på turen. Det tar jeg i et senere innlegg. Men først skal du få se en filmsnutt jeg har satt sammen:
