Så var det alle de koselige naboene igjen, da. Setter så pris på det sosiale felleskapet her jeg bor. Det kan være en enkel prat i forbifarten på tur ut eller hjem. Det kan være samling på tunet eller hjemme hos noen av oss. Eller vi treffes på champislunsj i bydelssentrum. Eller i bokring. Og vi er ikke egentlig en fast gjeng, for noen ganger er det få og andre ganger flere, etter som det passer. Ukomplisert og greit. Vi tar det som det kommer.
♦️
Så var det en sånn happening igjen, og med relativt kort varsel. Noen av oss troppet opp hos en nabo ingen av oss hadde besøkt i hjemmet hennes før. Vært mye sammen ellers, da.
Vi var invitert. Enkel sammenkomst med litt bobler og snacks, sa hun. Tok med meg ei flaske under armen da jeg gikk, for ville jo ha en vertinnegave første gang jeg var i stua hennes. De andre hadde også med seg diverse.
♦️
Hovedgrunnen til invitasjonen var at hun blir bortreist en måneds tid.
Og det er ikke et hvilket som helst sted hun drar til. Ikke ferie, for å si det sånn.
Hun er pensjonert operasjonssykepleier og har frivillig tatt på seg et oppdrag på sjølveste Gazastripen. Skal jobbe på sykehus der i team med andre. Min reaksjon? Ordene er sjokk, frykt, imponert og ikke minst beundring. Dette er mer enn tøft. Men hun er en tøff dame med et godt hjerte. Dette klarer hun.
Vi ønsket henne vel av gårde og tar en ny samling når hun er hjemme igjen, tenker jeg. 

Nabotreff igjen
Verandakos hos naboen
Siste før sommeren

Annonsørinnhold

Julekalenderne som får opp temperaturen i heimen 🔥