Skjermtid er et forholdsvis nymotens ord. Det var jo ikke mange skjermer i gamledager. Og gamledager er ikke lenger tilbake enn i barndommen min. I hvert fall bar det litt gamledager. Da var det radio og fasttelefon som gjaldt. Vi fikk TV sånn cirka 1963, så vidt jeg husker. Men først opplevde jeg dette nye vidunderet hos en nabo og i vinduet på den lokale el-butikken.
For en utvikling det har vært etter dette.
Det er så klart en selvfølge for Yngste barnebarn å sette seg i min gamle gyngestol foran TV’n. Det har alltid vært TV i hennes liv. I hvert fall tilgjengelig.
♦️
Hun får se på TV av og til, men ikke så mye som hun sjøl vil.
I tillegg er det jo også mulighet for skjermtid både på telefon og nettbrett, så kan fort bli for mye. Ingen av barnebarna har telefon, da. Men derimot må jeg innrømme at jeg sjøl har en god del skjermtid. Det blir jo både TV, PC, iPad og telefon til tider, sånn vekselvis, og til og med samtidig noe av det også.
På det nederste bildet lurer nok Barney på hva yndlingsmennesket hans, Yngste, sitter og glaner på….For ham er TV heller ingen raritet….. Alltid vært der……En selvfølge……
Om den eldgamle gyngestolen
Det produseres stort
Jeg er også vokst opp med tv. Alltid hatt så vidt jeg husker. Er jo født i 1966. Men telefon hadde vi ikke før jeg var 17 år. Helt rart. Mange andre hadde, men ikke vi. Hvis vi måtte gi beskjeder om at vi ble sene hjem, så ringte vi naboen og så gikk de opp og sa fra 😀 Nå er det mye skjermtid. FOR mye!
Artig å lese. Telefon hadde faktisk vi veldig tidlig, for faren min jobbet i Televerket🤗
Vi fikk tv da jeg var 6-7 år… før det var vi hos naboen hver kveld og så på barne-tv……! Dagens unge er vant til alle slags skjermer, ja – de kan nok ikke tenke seg et liv uten! 🙂
Ja, slik var det, og sånn har det blitt🤗
Kan verte for mykje skjermtid.Men,godt vi har mobil tenkjer eg.Mykje lettare å nå kvarandre ved behov
Mobiltelefonen har blitt uunnværlig, ja. Rart at vi klarte oss i gamle dager😅