I tillegg benyttet han også ledige stunder til å skrive ned erindringer fra barndommen sin. Det var mange interessante historier. Og artig for oss at han skrev det ned. Skal ta det fram en dag og lese gjennom igjen. Jeg har det i en perm.
Han hadde tydeligvis behov for å skrive. Og lyst.
Aha…det er der den skrivekløa mi kommer fra. Blogginga. Trangen til å få ned på papiret det jeg holder på med….og opplever. Egentlig mest for min egen del. Men da kunne jeg jo bare ha skrevet dagbok? Hvorfor må det publiseres? Markeringsbehov?
En psykologisk gåte…
Har det noe med å etterlate seg noe for framtida?
Både blogg og dagbok vil eksistere etter at jeg er ute av tiden….
Jeg har jo fortsatt fars skriverier på trykk i permen. Min blogg vil bli på det store Internettet, hvis det fortsetter å eksistere i framtida…..
Men hverken hans eller mitt er hugget i stein, så ikke godt å vite….
Vi har nok et oppmerksomhetsbehov, ikke snakk om annet. Alle i dag har det jo, på forskjellige måter. Men alle som driver på en eller annen måte på sosiale medier, gjør det jo fordi man ønsker noen skal se det i tillegg til at man liker å sette sammen historiene 🙂
Det er nok sånn det henger sammen, ja😘
Vi er sikkert litt oppmerksomhetssyke – men det er jo endel av greia! Sosiale medier er en spesiell greie! Men vi koser oss…. <3
Ja, vi er som vi er og skammer oss ikke over det.