Morgenlufteturen med Barney vart annerledes enn vanlig.

Vi pleier å traske over gårdsplassen og rett ut i skogen for en 20 minutters tur vanligvis. Gjerne før frokost. Men ikke veldig tidlig. Så det er som regel sen frokost for både bikkja og meg.

På bildet ser du at det ikke er skog. Og du kjenner sikkert igjen skulpturen i bakgrunnen.
Du har helt rett. Det er Monolitten i Frognerparken.

Så på morgenturen i går hadde vi forvilla oss borti der.
Det er litt unna oss. Men ikke så langt at vi ikke er der i løpet av et kvarters biltur.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Men hvorfor akkurat der klokka halv elleve på formiddagen?

Ja, hvorfor ikke?
Men hadde vært mer naturlig å dra dit på den andre lufteturen for dagen kanskje.

Det hadde seg slik at jeg sa ja til å sjysse et familiemedlem til et ærend borti der. Og jeg skulle vente til ærendet var over, slik at jeg også kunne sjysse hjem.

Ikke så langt unna Frognerparken. Fant parkering også, jeg👍
Så da traska Barney og jeg inn i parken fra østsida og tok retning mot Monolitten.

Da vart det lufting og nødvendige ærend for Barney og fotografering på meg.
Må da være spennende for ham også å komme på andre steder med nye og spennende lukter? Tror faktisk det🐩

Nå vet jeg hvor jeg kan parkere hvis jeg skal dit igjen, og det er faktisk ingen dum ide å ta turen dit flere ganger. Det kommer vi til å gjøre.

Men jeg tror også at vi da kan kjøre kollektivt. Barney liker jo å kjøre trikk🤗
Men fint å ha valgmulighet angående transport.

Les også om Da  Barney var på trikketur.

Bloggutfordring fra bloggkollega Bunny🤗

Tja. Skal vi sjå. Han vil ha et bilde av meg sammen med et eller annet dyr.
Det mest nærliggende er jo mellompuddel Barney som faktisk bor sammen med meg.

Mye lettere enn å ta bilde med et ekorn🐿eller en rev 🦊i skogen, eller en av hestene🐴 oppi her.
Det må bli Barney🐩
Og jeg har et bilde fra noen år tilbake som jeg fant fram fra arkivet.
Kunne ha tatt et nytt bilde også, men får sjå om jeg får gjort det innen dette  innlegget er klar for publisering. Tviler…..

Under her er i hvert fall blogginnlegget til Bunny med utfordringen:

TID FOR BLOGGUTFORDRING – MED DYR

Kan beskrive bildet.
Barney er nybada, og håndkletørkes på fanget mitt.

Mission completed, Bunny🙋🏼‍♀️

Det skjedde fort. Gjesten kom raskt og hardt.

Det smalt i terrasedørvinduet. Både Barney og jeg reagerte.
Skjønte med en gang at det måtte være en fugl som hadde navigert feil.

Har opplevd det tidligere. At fugler krasjer med vinduer.
Er alltid like spent på om det går bra. Noen sitter lenge for å summe seg og riste av seg hjernerystelsen.
Andre overlever dessverre ikke🫣

Barney hadde nok lyst til å «hilse» på, men fikk ikke lov.
Måtte pent holde seg på innsida.
Jeg var mest opptatt av hvordan det sto til etter krasjet.

Der satt den og så på oss😳🥰
Bikkja og jeg holdt oss begge på innsida.
Tilstanden så grei ut, men den tok seg god tid. Og var nok like forskrekka som oss.
Om ikke mer. Stirret på oss. Som du ser på bildene.

Da Barney etter hvert bjeffet av irritasjon for ikke å komme ut, tok den til vingene og fløy.
Etter 5 minutters hvile.

Og jeg ble letta. Håper den klarer seg🤞🦉

Og at det var ei ugle, da!
For en opplevelse å få «besøk» av en så spesiell gjest.

Men hva slags ugle var det?

Jeg har Googla i ettertid. Kom ikke helt i mål, så må ha hjelp av deg, hvis du vet mer enn meg.

Jeg fant ut at det må være en Spurveugle eller Perleugle.
Heller mot Spurveugle🤓

De ligner begge på gjesten vår.
Perleugle er større enn Spurveugle .

Tja, uansett så var det en spesiell opplevelse på en tirsdag.

Og vi bor så nær skogen at det kan konkluderes med at det ikke er veldig rart at den var på disse trakter. Men sikkert ikke helt meninga å besøke oss, kan jeg tenke meg🤗🦉

Takk for besøket, vakre ugle🙏🏻🥰

Og vet DU mer om hvilken gjest vi hadde, er jeg takknemlig for svar🙋🏼‍♀️

Måtte bare ta bilde av denne fargeklatten i den fargeløse januar-dagen.

Den står i hagen hos en nabo.
Heldigvis er det ikke en ordentlig, levende hane.
Så det at den har bena godt planta i isen, registreres nok ikke .

Naboen har akkurat flyttet, og hanen ble igjen.
Det var jo synd.
Mest for dem.
Kanskje nettopp derfor den står forlatt.
Det at bena står fastfrosset i isen.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Men vi som er igjen her har glede av den.
Og de som flytter inn der senere.

Gaven fra naboen og Barney og Buddha🤗

En av naboene flytter. Skrev tidligere om avskjedskaffen vi hadde med dem.
I dag dro de med flyttelasset☺️
Trist. Men sånn er det.

Det var ei plante som ikke fikk være med på flyttelasset.
Flyttekarene mente at den ikke ville tåle reisen.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Fint for meg, da. For jeg ble spurt av naboen om jeg ville overta den.
Sjøl om det snart ser ut som Plantasjen i stua mi, klarer jeg ikke å si nei til slikt.
Og jeg ble veldig glad. Selvvanningspotte på den også. Lettvint.
Så nå står den på stua mi, ved siden av den store Buddhaen min.
Og bloggstjerna Barney ville sjølsagt være med på bildene.

Ser nå at han kanskje burde ha barbert seg litt i ansiktet får fotoshooten😅🐩
Det får vi gjøre i morra. Han bryr seg uansett ingenting om hvordan han ser ut.

Hva slags plante er det?

Den heter Kroton, eller Codiaeum variegatum, fant jeg ut.
Finnes visstnok i utallige varianter med ulik form og farge.
Litt bekymringsfullt er det kanskje at den er litt giftig, som de fleste planter i vortemelkfamilien. Det er saften som kan virke irriterende på huden.

Men det bør gå bra. Hverken, jeg, Barney eller barnebarna som er på besøk spiser planter. Heldigvis. Men er uansett greit å vite litt om den.

Tok noen bilder på morgenturen med hunden i går.
Himmelen var fascinerende, som den ofte kan være. I dag var det skyene som gjorde det.

Og på bakken er det fortsatt is og dermed piggskoføre for meg.
Barney klarer seg bra uten pigger.

Og treningsapparater med is under frister ikke å bruke nå.
Får ta treninga inne. Og det skal jeg gjøre i dag🙋🏼‍♀️

Liker ikke å ta selfie.

Liker ikke å bli tatt bilde av ellers heller.
Hvorfor gjør jeg det da?
Tar selfie altså…..

Ville bare teste ut det nye kameraet på telefonen, og sjå om jeg klarte å trykke uten å bruke stativ, selfiestang eller selvutløser.
Bør utfordre meg sjøl på denne lille fobien, for må ha bilder til bloggen.

Av og til bør jeg vise bilde av meg sjøl også.
Ser at de fleste bloggere gjør det☺️

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Så da vart det selfietesting på morgenturen med Barney🐩🙋🏼‍♀️

Tror jeg hadde et innlegg en gang om samme tema.
Skal lete det opp og sette inn linken under her.

Fant det!
I juli 2019 hadde jeg et blogginnlegg som het

Det går framover på selfiefronten.

Puddelen elsker leverpostei. Det er blitt en del av morgenritualet hans. Men han får bare bitte litt oppi pelletsen sin. Det er  greit. Men hvordan havnet han på leverposteilokket?

Du vet kanskje allerede hvordan dette har gått for seg?

Han skjønner ikke noe særlig av dette styret. Er fornøyd bare han får den lille klatten med leverpostei oppi tørrforet sitt i matskåla om morgenen. Og det er samtidig som jeg spiser brødskiva mi.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Han blir ikke sur hvis han ikke får det, men jeg regner med at han tenker sitt🐩☺️

Han sitter nå uansett så pent på 2-3 meters avstand og ser høflig på meg.
Tigger ikke.
Bare venter.
Og håper at det skal skje i dag også.

Det hender av og til at han setter seg til på nytt på høflig avstand, og later som at han ikke har fått dosen. Men han får bare en gang. Og det går helt greit. Uten noe slags oppstyr.

Jeg er glad for at jeg ikke valgte bilde av meg sjøl på lokket.

Ville vært rimelig plagsomt å se meg sjøl hver gang jeg åpner kjøleskapsdøra.
Det er nok med speilbildet på badet om morran 😉

Du har sikkert sett reklamen for dette.

De sier:
“Få et gratis leverposteilokk ved å kjøpe 3 bokser med leverpostei”

Leverposteibokser har jeg kjøpt så mange av opp gjennom, at hadde ikke dårlig samvittighet for å sende bestilling av lokk uten å kjøpe 3 bokser først.
Bestilte det via nettet.
Måtte legge ved bilde, og hva som skulle stå på lokket.
Det vart Barney det, vettu.
Og fødselsdatoen hans.

Det kom jammen også med, ser jeg nå. Barney ble født 14.februar 2015.

“Originalen siden 2015″ står det. Er Barney, det…..

Og på bildet ser du altså resultatet.

(Lokket passer til den store boksen med leverpostei.)

Er det noen hos deg som liker leverpostei også kanskje?
Jeg gjør også det, men velger andre ting for ikke å spise opp hans 😉

Jeg tar vanligvis et mye større innhogg til meg sjøl, så da blir den så fort tom.
Han får bare en snau teskje med postei.

Mer puddelsstoff når vi først er i gang?

Her under får du 2 linker til tidligere innlegg, som er i samme gata som dette du leser nå.
Så hvis du er interessert i å lese om Barneys barndom og hvorfor og hvordan han kom til meg, kan du klikke deg inn på dem:

Advarsel! Puddelspam! (Del 1)

Mer puddelspam! (Del 2)

PS.
Sjekket nettsiden til produsenten nå. Det går visst ikke an å få sånt lokk lenger😝 Men vi har nå vårt enda, sjøl om det var noen år siden jeg bestilte det.

Gamle blogginnlegg ser jeg tilbake på av og til.

Blir nesten som ei dagbok også denna bloggen.
Mulighet for mimring og tilbakeblikk.
Har kanskje noe med alderen å gjøre?
Detta med nostalgi og mimring altså?

Er egentlig blitt god på å leve mer i nuet og akseptere tingenes tilstand slik som det er, så ser ikke at det kan skade å sjå bakover av og til…..🤗

Hvorfor stå opp så tidlig? 

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Det het innlegget for nøyaktig 4 år siden, 22.januar 2019☺️
Og det var en viss likhet…..
Og hvis du lurer på åssen det var, kan du lese om det ved å klikke på den blå linken over her☺️

Hvorfor og hvordan ser jeg likheten mellom disse to dagene med 4 års mellomrom?

Var sammen med barnebarn begge dagene. Og nettene. Ikke mer spesielt enn det.
Men så bodde jeg 12 mil unna dem den gangen.
Nå bor jeg i samme by.
Så sees litt oftere.

Regner nesten helt sikkert med at det bare er jeg som har spesiell interesse av å sjå åssen det var da og nå. Men blir dessverre litt navlebeskuende av og til. Håper……ikke for ofte😜

Hvis du ikke har fått klikka på linken, kan du få teksten fra 2019 her🤗:

«Effektiv på morrakvisten i dag. Ikke vanlig, for er jo pensjonist. Godt å kjenne på at jeg kan fungere på gamlemåten igjen. Sto opp kvart over seks i dag. Helt frivillig. Litt tungt. Hadde på vekking. Var nok ikke nødvendig, for skulle opp sammen med barnebarna som allerede var lys våkne.

Trøtt i trynet, men bare å få på seg klærne og sette i gang med deres morgenrituale. Gikk veldig greit. Snille barn. Den minste skulle legges igjen, for hadde dessverre vært våken alt for lenge. Mamman måtte få sove. Ble vekket enda tidligere enn meg. Ta igjen litt manko på søvn, hun.

Babyen sovna fort igjen kl åtte, og da var det for storebror og meg å kjøre til barnehagen. Og Min kjære puddel Barney ble også med.

Så skulle jeg egentlig tilbake for å sove, men fant ut at jeg skulle lade bilen. Skal nordover igjen i ettermiddag, så greit for alt som er unnagjort.

Da slo jeg to fluer i en smekk, eller rettere sagt morgentur med puddelen i området ved ladestasjonen og billading. Kjempelurt og effektivt. Og Barney fikk snuse på nytt sted.

Og ikke nok med det. Da lufteturen var over, satte jeg meg i bilen for å blogge. Dette innlegget.

Nå er klokka blitt halv ti, bilen er ladet og bikkja er fornøyd. Nå gjenstår det bare å lade meg selv. Hjem til en liten hvil.»

Og dette var altså på bloggen min 22.januar 2019🙋🏼‍♀️

Bror min og jeg hadde en gang en undulat.

Mor og far eide den også. For vi bodde hos dem. Altså en fugl for hele familien.

Jeg har ikke noe bilde av den, så bruker bildene jeg tok av undulatene på Plantasjen her om dagen som illustrasjon.

Det var da jeg ble nostalgisk og tenkte tilbake.

Annonsørinnhold

Gigantisk salg: Spar opptil 70 prosent

Vår Jacko var blå. Var han ikke det da? Pinlig hvis bror min leser dette, og jeg tar feil av både navn og farge😆

Men tror det var sånn.
Det viktigste med historien er ikke akkurat det…..

Det skjedde en «katastrofe» i familien.

Føltes sånn da det hendte, og ei god stund etterpå.

Dette var på begynnelsen av 60-tallet.
Vi var på campingtur og hadde med oss Jacko i bur.

Ferden gikk oppover Gudbrandsdalen. Fra Hedmarken.
Allerede på en campingplass ved Tretten skjedde det.

Ved en feiltagelse (katastrofalt faktisk) hadde en av oss (vet ikke hvem) kommet i skade for å ikke lukke døra til buret ordentlig etter rengjøring/foring eller hva det nå enn var som skjedde i forkant av ulykken.

I hvert fall så vi plutselig den kjære undulaten  vår i toppen av ei bjørk.
Husker ennå eksakt hvor det var og hvilket hus vi banket på for å få hjelp😫

Mannen i huset hjalp til så godt han kunne, med stige og gardintrapp og lokking. Og vi lokka og vi lokka og Jacko kvitret fornøyd som svar.

Men å komme til oss? Neida. Nytteløst.

Vi skjønte at alt håp var ute da han letta fra bjørketoppen med retning utover Gudbrandsdalslågen, eller rettere sagt Losnavatnet.
Akkurat der er Lågen så bred at det faktisk er en sjø i elva, om en kan si det på den måten.

Klarte han den lange distansen?
Og om han klarte det; kom han til folk på andre sida, eller vart han revemat?
Ingen vet.
Tror vi etterlyste ham i lokalavisa også, men ingen respons.

Så beklageligvis endte det sånn med vår fuglekjæledegge.

Nettopp på grunn av at jeg har hatt en undulat i familien, tar jeg meg alltid en tur bortom dem både på Plantasjen og dyrebutikker når jeg først er der.

De tre jeg tok bilde av her om dagen er alle vakre skapninger av denne arten🥰

Men friheten er vel best?

Så klart!
Men for en fugl som er vant til å være i bur eller fly fritt rundt inni et hus, kan det bli en voldsom overgang å plutselig bli fri.
Vår Jacko var kjempelykkelig da han fløy av sted. Men hvor lenge varte lykken?
Men det var kanskje verdt det, den korte eller lange stunda det varte ?………Håper det🥰