Bror min og jeg hadde en gang en undulat.
Mor og far eide den også. For vi bodde hos dem. Altså en fugl for hele familien.
Jeg har ikke noe bilde av den, så bruker bildene jeg tok av undulatene på Plantasjen her om dagen som illustrasjon.
Det var da jeg ble nostalgisk og tenkte tilbake.
Vår Jacko var blå. Var han ikke det da? Pinlig hvis bror min leser dette, og jeg tar feil av både navn og farge😆
Men tror det var sånn.
Det viktigste med historien er ikke akkurat det…..
Det skjedde en «katastrofe» i familien.
Føltes sånn da det hendte, og ei god stund etterpå.
Dette var på begynnelsen av 60-tallet.
Vi var på campingtur og hadde med oss Jacko i bur.
Ferden gikk oppover Gudbrandsdalen. Fra Hedmarken.
Allerede på en campingplass ved Tretten skjedde det.
Ved en feiltagelse (katastrofalt faktisk) hadde en av oss (vet ikke hvem) kommet i skade for å ikke lukke døra til buret ordentlig etter rengjøring/foring eller hva det nå enn var som skjedde i forkant av ulykken.
I hvert fall så vi plutselig den kjære undulaten vår i toppen av ei bjørk.
Husker ennå eksakt hvor det var og hvilket hus vi banket på for å få hjelp😫
Mannen i huset hjalp til så godt han kunne, med stige og gardintrapp og lokking. Og vi lokka og vi lokka og Jacko kvitret fornøyd som svar.
Men å komme til oss? Neida. Nytteløst.
Vi skjønte at alt håp var ute da han letta fra bjørketoppen med retning utover Gudbrandsdalslågen, eller rettere sagt Losnavatnet.
Akkurat der er Lågen så bred at det faktisk er en sjø i elva, om en kan si det på den måten.
Klarte han den lange distansen?
Og om han klarte det; kom han til folk på andre sida, eller vart han revemat?
Ingen vet.
Tror vi etterlyste ham i lokalavisa også, men ingen respons.
Så beklageligvis endte det sånn med vår fuglekjæledegge.
Nettopp på grunn av at jeg har hatt en undulat i familien, tar jeg meg alltid en tur bortom dem både på Plantasjen og dyrebutikker når jeg først er der.
De tre jeg tok bilde av her om dagen er alle vakre skapninger av denne arten🥰
Men friheten er vel best?
Så klart!
Men for en fugl som er vant til å være i bur eller fly fritt rundt inni et hus, kan det bli en voldsom overgang å plutselig bli fri.
Vår Jacko var kjempelykkelig da han fløy av sted. Men hvor lenge varte lykken?
Men det var kanskje verdt det, den korte eller lange stunda det varte ?………Håper det🥰
Ja si det!!!! Vi fikk en sånn rømlingsfugl i hagen vår vi på åtti-nittitallet. Den var gul og fin. Vi fikk låne et bur av naboen og lokket den inn i det med hirsje og frø som de hadde. Den smatt inn, for den var sulten, og så var den vår! Men den kom fra nabolaget, så vi måtte gå rundt å spørre. Han som eide den hadde mange undulater. Denne vi fikk fanget hadde rømt da! Vi fikk den gratis, men den levde bare et år før den død, på min bursdag!!! Det ble mye gråt og tårer den dagen og ny fugl ble det aldri. Men skulle det komme en undulat i hagen igjen, så har jeg bur på loftet enda.
Åh, så fin historie🥰 Ja, kanskje jeg skal tro at vår fugl kom seg over til andre sida av vannet og også tok seg til snille mennesker🥰
Ja, det kan du tenke. Ingen lar vel en undulat fly rundt i hagene her i landet uten at vi forsøker å fange den inn!!! 🙂
Får håpe det🤗