Hvem henger etter? Puddelen Barney? Eller Yngste Barnebarn? Ikke i det hele tatt. De er «oppi ringa» og «framme i skoa» vil jeg si. Hele tida. Det er meg det gjelder. Henger etter sånn tidsmessig når det gjelder blogginnlegg. Ikke rart, da, for opplevde så mye i Roma at hadde et alt for stort behov for å få det ut på bloggen. Godt å ha noe å skrive om også, da vettu, når jeg først er en blogger med daglige innlegg. Bildene her knipset jeg da Barney og jeg hadde besøk av Yngste Barnebarn. Hun hadde med seg malerkofferten sin, så da vart det kunstproduksjon. Og som du tydelig ser på TV-skjermen, er det langrenn som pågår. Kunne så klart ha vært i dag, men skal være ærlig å si at dette gjaldt VM i Trondheim. Og det er over for lengst. Så altså: Jeg henger etter…..
Se, jeg flyr! Er jeg en Roma-måke? Ser det ikke slik ut da? Jeg svever over hustakene og beundrer livet under meg og framover. Tenk for en deilig følelse å kunne spre ut vingene og flakse og seile av gårde. Jeg sto nok dessverre godt planta på takterrassen på hotellet vårt i Monti i Roma da dette skakke bildet vart tatt. Ser litt av nabobyggets takterrasse og Romas bebyggelse framover. Og hvis jeg var en fugl, hadde jeg vel her enten flydd i lav høyde over takene eller kanskje sittet på toppen av taket her.
Og her kikker jeg ned i bakgården på hotellet. Fortsatt oppå taket, som en fugl.
Og her da. Fugleperspektiv av den herlige bakgården, avskjermet fra den travle byen ellers, med både terrasse i 2. etasje og hage i 3.etasje. Du ser hagen under her også, og jeg kommer tilbake med flere bilder fra hagen….når jeg har landet….som fugl
Første gang i Trastevere i Roma og første gang som passasjer på trikk i Roma. Vi hadde gått nedover fra hotellet i Monti. Bruker ikke opp alle penga på hotell, nei Første stopp etter starten var torget Campo di Fiori. Kastanjer, blomstereng og kaffepause Videre vandret vi litt sørøstover til Jødekvarteret på østsida av elva Tevere hvor vi spiste blant annet fritert artisjokk. Jakten på fritert artisjokk. Videre gikk gåturen over brua til øya Tiberina og videre til vestsida av elva og bydelen Trastevere. Via øya i elva til den andre sida. Jeg viste deg trikken først. Den går langt nedover i Trastevere. Og endestasjon på østsida av elva er Piazza Venezia. Det er der trikken står på bildet. Vi tok nemlig den hjemover, for kan bli vel mye gåing noen ganger også. Men først altså Trastevere hvor vi tok en liten vandring, så på byggverk, kirker og kaféer. Men det skal sies at vi rakk enda en tur til bydelen før vi dro mot Norge igjen. Det kommer senere her på bloggen. Og så var det kaffepause igjen da, og denne gangen på en liten, koselig fortauskafé i Trastevere. Viktig feriefaktor dette med små pauser på koselige serveringssteder, for at vi skal holde ut all traskinga på brostein. Da går det veldig bra faktisk. Men så tok vi altså trikken hjem, og fikk hvilt beina enda mer.
Tevere heter elva, eller bedre kjent som Tiber på norsk. Den er Italias tredje lengste elv. Den renner gjennom Roma. Wikipedia om Tiber /Tevere Vi oppholdt oss for det meste på østsida av elva, men hadde akkurat vært i Jødekvarteret som ligger rett ved broa over elva til vestsida. Brua går via øya Isola Tiberina i Tiber / Tevere. Jakten på fritert artisjokk i Jødekvarteret På andre sida heter det Trastevere, som betyr «på andre sida av Tevere», altså på vestsida, dit vi var på vei over brua. Men først et bilde av brød i et bakervindu på østsida.
Og litt artisjokk utafor en restaurant. Lokkemiddel midt i sesongen for artisjokk. Det var derfor vi tok turen til denne delen av Roma. Vil også vise deg et tegn på at våren har kommet til Roma
Jeg dveler fortsatt ved Romaturen min. Som blogger er jeg takknemlig for alt stoffet i form av opplevelser og bilder jeg samlet på 6 dager i slutten av februar. Nok å blogge om for ei stund. Mye lenger enn oppholdet varte. Roma leverte på alle plan. Mat og kultur blant annet. Ikke at vi hadde spesielt behov for å besøke det såkalte Jødekvarteret i Roma, men grunnen var jakten på fritert artisjokk. Det var nemlig høysesong for artisjokk da vi var i Roma. Hadde ikke spist det før, så fikk en besettelse som måtte innfris. Hadde allerede spist det 2 ganger da vi kom til Jødekvarteret. I pastasaus, samt i kokt versjon. Se innleggene: Pasta vongole og sesong for artisjokk Gnocchi med artisjokk og svinekjake Hvorfor måtte vi dit? Vi hadde lest og hørt at det var nettopp der det var størst mulighet for å få den friterte varianten av artisjokk. Det stemte. ♦️ Nettstedet Viator sier om Jødekvarteret: «Den jødiske ghettoen i Roma (ghettoen Ebraico di Roma) Selv om Romas jødiske ghetto ikke lenger eksisterer offisielt (den ble avskaffet i 1882), er nabolaget fortsatt sentrum av Romas jødiske samfunn, det eldste i Italia. Byens synagoge fra 1800-tallet, som huser det jødiske museet i Roma, er her, i likhet med svingete gater omgitt av kosher-restauranter, markeder og slakterier. I likhet med mange byer i Europa, krevde Roma at de jødiske innbyggerne i middelalderen bodde i et separat, inngjerdet nabolag. Den romerske jødiske ghettoen (ghetto Ebraico di Roma) ble etablert i 1555, da byen reiste murer rundt dette området i det historiske sentrum. Disse barrierer ble revet ned først etter at ghettoen ble avskaffet i 1882. I dag, til tross for sin ulykkelige historie, er den jødiske ghettoen nå et av Romas vakreste nabolag.» ♦️ Vi datt ned på stoler ute ved gata på den første restauranten vi kom til. Der serverte de såkalt Aperitivo i forskjellige varianter og prisklasser. Vi valgte den med blant annet friterte artiskokker så klart. Carciofo alla Guidia. Dessuten var det toast med knust oliven, bruschetta med tomat, pommes frites, risotto med løk og parmesan, samt hvitvin.
Da vi først var der, måtte vi sjå oss litt rundt også. Den nederste bildekomposisjonen viser noen eldgamle ruiner i Jødekvarteret. I hvert fall tre av bildene. Jeg måtte Google etter at jeg kom hjem for å finne ut hva dette egentlig er. Om jeg fikk fanga akkurat den det står om i linken her, er jeg ikke helt sikker på, men det er i hvert fall på samme område. Porticus Octaviae ble reist rundt 27 år før Kristus, og mye av det står fortsatt. Imponerende. Les her Porticus Octaviae i Jødekvarteret i Roma Og så spurte jeg Chat GPT, som jeg jo burde ha gjort først. Jeg glemmer hvor enkelt det er: «De gamle ruinene i Jødekvarteret (Ghetto Ebraica) i Roma inkluderer flere historiske steder, men den mest kjente er Portico di Ottaviae. Dette var en monumental søylegang bygget av keiser Augustus til ære for sin søster Oktavia. Ruinene av Portico di Ottavia ligger midt i Jødekvarteret og var en del av et større kompleks som inkluderte templer og et bibliotek.
I nærheten finner du også restene av Teatro di Marcello, et gammelt romersk teater som ligner på Colosseum, og som fortsatt er delvis bevart. Jødekvarteret har også Sinagoga di Roma, den store synagogen, som ble bygget senere, men er en viktig del av områdets historie.»
Jeg har vært der en gang før. I dagslys. Det var i oktober 2022. Det kan du lese om via linken nederst på sida. Det dreier seg så klart om Colosseum i Roma, som du skjønte med en gang du så bildet. Derfor ingen påtrengende forklaring om sted i overskrifta. Vi bodde 10 minutters gange fra dette vidunderet da vi var i Roma i slutten av februar. Så det fra takterrassen også. En kveld vi var nede på det lokale torget for å spise, vandret vi nedover hovedgata mot Colosseum for å få nærkontakt denne gangen også. På kvelden er Colosseum opplyst og Instagramvennlig. Wikipedia om Colosseum
Knipsa et bilde på vei hjem til hotellet fra kveldsturen til Colosseum. Ei av de mange trange sidegatene i området rett nord for Colosseum. Gata heter Via del Cardello. Imponert over at jeg husker det? Ikke vær det! Den fantastiske funksjonen på mobilkameraet hjelper meg. Det ligger info på hvert bilde jeg tar. Det har du sikkert oppdaget også. Kan bare knipse i hytt og gevær uten engang å vite hvor jeg befinner meg. Bildet gir meg info i ettertid. Super teknologi.
Her visste jeg hvor jeg var. I motsetning til sidegata på foregående bilde, er dette den trafikkerte gata som kommer nordfra og fører rett ned mot og rundt Colosseum. Dette bildet tok jeg som du ser tidligere på en av våre vandringer, og denne gang i dagslys. Hva med litt Vittoriano og andre godbiter? Takterrassen helt for oss sjøl
Fortsatt i Roma….her på bloggen. Hjemme igjen fysisk som du skjønner, hvis du har lest de siste innleggene mine. Men altså mentalt fortsatt ett ben i Roma og ett i Oslo. Har så mange bilder, da vettu. Vi hadde akkurat vært på Petersplassen og sjekket stemningen. Paven så vi ikke, for han var på sykehus. Vi beveget oss ut av Vatikanstaten og litt vestover hvor vi satte oss ned på en fortauskafé for å nyte en kopp kaffe og et kakestykke, samt hvile kroppen. Videre tok vi beina fatt mot bussholdeplassen som kunne føre oss til markedet i bydelen Testattio tilbake på østsiden av elva igjen, og en god del sørover. Jeg viser til en link jeg har satt inn nederst på sida hvor det forklares mer om markedet, men her er et utdrag: «I Testaccio er de pastellrosa husfasadene byttet ut med skrikende graffiti. Dette nabolaget har en litt røffere stil, og er ikke så kjent som nabostrøkene Trastevere og Det Jødiske Kvarteret. Her kan du med andre ord unnslippe turisthordene, og virkelig nyte autentisk romersk atmosfære.» «Testaccio marked er et av Romas eldste, og mange av bodene har blitt drevet av samme familie i mange generasjoner. Det var opprinnelig utendørs, men ble flyttet inn i denne moderne bygningen i 2012.» «Her finner du grønnsaker, frukt, fersk pasta, italienske pølser, ost og oliven. Hvis du blir sulten, kan du kjøpe deg et pizzastykke eller panino til en rimelig pris. Du finner også klær og sko her.»
Vi hadde ikke tenkt å besøke hverken Petersplassen, Peterskirken, Vatikanmuseer eller Det sixtinske kapell da vi var i Roma nå. Min reisekompanjong Nabo A har vært der mange ganger og jeg EN gang. Det var i oktober 2022 med Sønn og Datter. Da presenterte jeg dette på bloggen: Hva med litt Vittoriano og andre godbiter. Der kan du blant annet se bilder inne fra Peterskirken. Ikke det at disse fantastiske stedene ikke kan oppleves på nytt, men det var så mye annet vi måtte få med oss. Og vi var egentlig litt redd for de lange køene. Helt riktig. Det var ekstremt. Antageligvis av to åpenbare grunner. For det første er det JUBELÅR i Roma i år. Det skrev jeg om her: Frokost og jubelår Og for det andre ville de sjekke stemningen på grunn av at Paven var veldig syk de dagene. Noen ville kanskje bare nettopp sjekke stemningen og de mer troende ville sikkert be for ham der han bor, sjøl om han befant seg på sykehus. Som sagt hadde ikke vi tenkt oss dit, men dro likevel, for å sjekke stemningen. Lov å ombestemme seg vel? Tok bussen fra Monti. Og det hadde tydeligvis mange andre tenkt. Se på den køa for å komme inn i Peterskirken. Vi skulle heldigvis ikke stå i den. Vi nøyde oss med å spasere på Petersplassen. Fint nok det. Alle stolene du ser på det ene bildet er satt ut på grunn av den ukentlige audiensen som paven holder. Wikipedia skriver: «Onsdagsaudiens er den åpne audiensen en pave holder i Roma hver onsdag, såfremt han ikke er bortreist eller syk, eller det faller en viktig festdag på onsdagen slik at det i stedet feires en pavelig messe. Den holdes enten på Petersplassen eller i Vatikanets audienssal.» Om det vart noe på onsdagen er vel noe usikkert, hvis ikke en kardinal kunne steppe inn. Det vet jeg ikke noe om. Paven var jo fortsatt på sykehus.
Og så var det Fontana di Trevi. Vi måtte bare. Vært der før, men måtte jo dit igjen for å få kasta en mynt over skuldra. Skal stå med ryggen mot fontena og kaste mynten med høyre hånda over venstre skulder. Da skal man komme tilbake til Roma en gang senere også. Får sjå, da. Her ser du meg i hvert fall i aksjon. De svarte prikkene i vannet er mynter. Jeg leser på Internett at i 2022 vart det kastet mynter tilsvarende 16 millioner kroner i fontenen. Og alt i form av småmynter fra de 21 millioner turistene som besøker Roma hvert år. Pengene går til fattige og hjemløse i Roma. Det er alltid mye folk der. Da jeg var der i oktober 2022 kom vi nesten ikke fram til vannkanten. I år valgte vi å stå opp tidlig og var der klokka 8 om morran. Var mange der da også, men absolutt akseptabelt. Så vi konkluderte med at det var et lurt valg. Så vet du det…… Du kan forresten lese mer om Trevifontenen i linken nederst på sida. Store norske leksikon om Trevifontenen Min Romatur oktober 2022 Frokost og jubelår
Det blir litt slik nå om dagen. Leve på gamle minner. Ikke veldig gamle minner. Men likevel hendelser som er forbi. Skal vel ikke leve i fortida? Leve i nuet er best. Men av og til synes jeg at det er greit å se tilbake. I hvert fall litte grann. Det er det jeg driver med om dagene nå. Samtidig som jeg følger litt med på ski-VM, gjør de vanlige tinga i huset og sjølsagt går turer med Barney-gutten. Setter stor pris på å være sammen med ham igjen etter 1 ukes fravær. Det er vel stort sett slik? At det er greit med litt avveksling fra det normale for at jeg setter enda mer pris på det hverdagslige livet mitt. Hvis du har vært innom bloggen min de siste dagene, har du jo sett at jeg virkelig mimrer. Skriver om opplevelsene mine i Roma. Fint for meg sjøl for virkelig å «oppleve på nytt», samt håper at noen kan få litt tips om denne fine byen. Så i morra kommer det mer, om du liker det eller ikke Neste stopp Roma På vei mot målet Både kirkekunst og noe leskende
