Jeg ser på begge programmene.
SPILLET er ganske nytt.
THE VOICE har holdt på noen år.
Artig å lese at det er flere enn meg som ser på disse, da.
Som du ser av bildet er det over 1 million folk faktisk..
på hver av programmene.
Som sagt skjønner jeg det godt.
The Voice er jo en fantastisk sangkonkurranse.
Med både flinke sangere, mentorer og programleder.
Må må være lov til å skryte litt, sjøl om sistnevnte er Datter.
Spillet ser jeg også på.
Skikkelig bra og spennende konsept.
Hvis du ikke har sett det, blir det litt komplisert å forklare.
Det viser seg at opplegget er ganske så uforutsigbart…
…også for deltakerne 🤪
♦️
Er du en av de mange som ser på disse programmene?
Får du vite alt?
Dette var spennende.
Rimelig misfornøyd😝
Dette kunne ha blitt en bokanmeldelse, men den gang ei. Ikke ennå. På forrige bokringkveld bestemte vi hvilken bok vi alle skulle skaffe oss for å lese til neste gang vi skulle møtes. Valget falt på STEIN I SILKE, som du kan se på bildet. Et bilde fra Internett.
Enkel tilgang til bøker her jeg bor, med mange bokhandlere ikke altfor langt unna. Denne boka er for ny til å kunne lånes på biblioteket, av den enkle grunn at det er lange ventelister, og jeg ville dermed ikke fått tak i den før kommende bokringdag var over. Vi skal tross alt diskutere boka vi leser, så bør i hvert fall ha fått åpna den og helst så klart lest alt sammen.
♦️
Nå skulle jeg gjøre det enda mer lettvint enn å ta den korte turen til nærmeste bokhandler. Jeg bestilte via nettet fra Ark. Seriøst firma som burde levere.
Man nei da, når dette skrives har jeg ennå ikke mottatt boka.
Jeg er vanligvis ikke veldig utålmodig, men nå er grensa nådd.
For jeg bestilte den for 13 dager siden. Ja, TRETTEN dager.
Purret første gang for 8 dager siden. Det viste seg at en god del bøker var feilmerket og dermed sendt i retur til Ark. Når boka mi da omsider ville komme tilbake til dem, skulle den sendes på nytt til meg. Inne på Posten-appen har den i hvert fall nå fått et sporingsnummer. Det hadde den ikke til å begynne med.
♦️
Men så ringte jeg igjen og purra.
«Blir nok sendt i dag», sa dama. Så får vi sjå da.
«Begynner å haste», sa jeg, «for den skal leses i sin helhet til 20.mars». Og boka har 490 sider….
Kommer nok ikke til å skaffe meg bok på denne måten mer. Tar meg heller en kort kjøretur bortpå senteret…..
Det skal sies at forrige gang jeg bestilte bok fra Ark, kom den ganske kjapt. Det skal de ha. Så var vel ekstra uheldig denne gangen….
♦️
PS
Litt etterord:
Regnet med at det hjalp å skrive😅 Setter i gang noen bølger…..
Postmannen kom med boka på den 14.dagen.
Men flaks at jeg var hjemme, for den var for stor for postkassa mi.
Jeg hørte at noen «bråket» med postkassa utafor døra mi, og gikk ut med en gang. Da var han allerede på vei vekk med pakka under armen.
Den skulle nok da leveres på «Post i butikk», tenker jeg. Og da ville det ha tatt ytterligere et par dager før jeg kunne ha tatt bilen bort og henta den der.
Men altså litt flaks hadde jeg oppi alt dette, og nå kan jeg begynne å lese….endelig.
Forsøk på bokanmeldelse av Xiania.
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Av med maska!😉
Jeg vet ikke om du ser på dette programmet. Utifra overskriften tenker du sikkert at jeg mener NRK-programmet «Maskorama». Men av bildet ser du at det er noe helt annet. Og som sagt….hvis du har sett på dette programmet på TV Norge, vet du at det er «71 grader nord – team»
Jeg følger med på begge produksjonene av 71 grader nord, både for enkeltpersoner og team. Men nå for tida er det altså team-versjonen som går på skjermen torsdager og søndager.
🌝
Fint program, flinke deltakere og nydelig norsk natur.
De starta med 4 team bestående av 2 personer på hvert lag.
Etter hvert i konkurransen røk ett team ut. Pr. nå er det altså igjen 3 team.
På torsdag vart alle overrasket med å få forsterket laget med en maskert person. Som du ser på det øverste bildet.
Altså tilsynelatende ukjente for teamdeltakerene.
Disse tre skal bare være med på en del av turen.
🍀
Så falt maskene, og foran dem sto plutselig tre kjente fjes. Jeg visste litt før maskene falt, for dette vart innspilt i fjor høst, og jeg har fått litt info.
Linnéa Myhre og Emil Gukild fikk nemlig min datter Siri på sitt lag for et par-tre dager.
Hun har ikke fortalt meg hvordan det gikk i konkurransene, men hun sa at hun var storbegeistret for opplevelsen hun hadde under oppholdet i den vakre naturen i Steigen. Og heldige med været var de også.
🌞
Jeg så torsdagsepisoden hvor de ekstra deltakerne ankom, og i kveld søndag, blir det det mer fra etappen deres. Gleder meg. Og blir spennende å sjå hvordan det går. Skal visst bli både matlaging og klatring og mye annet, vart det fortalt på torsdag.
VLL, bokomtale, astronomer og litt fest….
Det var mandag og første «oppdrag» i vinterferieuka kom endelig. Jeg skrev om planene mine for inneværende uke i forgårs.
Planer for vinterferieuka.
Der fortalte jeg at på mandag skulle det bli boktreff, bokring eller bokbad…..hva nå enn jeg skal kalle det.
Vi var 5 damer som møttes hjemme hos den ene for å snakke om den boka vi alle hadde lest, hver for oss, den siste måneden. Eller…..det vart forresten 2 måneder. Og bra var det, for boka var tjukk. Mange sider. Godt over 500.
💥
Interessant lesning, så kunne jo ha rukket gjennom den fortere for så vidt. Men så driver jeg med litt andre ting innimellom også, så det var passe med den tida vi hadde til rådighet.
Jeg er forholdsvis ny i denne bokringen. Heldig som vart invitert til å bli med.
Jeg skrev et innlegg etter den første kvelden:
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Og den andre gangen publiserte jeg dette:
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania.
Og fra sjølve «bokbadet» den gang i desember:
Rakfisk og Xiania = Sant?
💥
Men så over til tredje treff som foregikk på mandag.
Starter alltid med velkomstbobler, og så mat. Det vart ikke bare en enkel kveldsrett. Lasagne og nydelig salat vart servert. Middag for meg i hvert fall. Hadde ikke spist dét måltidet den dagen, så passet bra.
Så måtte vi jo nesten prate om boka også. Det var jo tross alt derfor vi treftes. I hvert fall et supert påskudd for å treffes.
Boka vi alle hadde lest til denne dagen heter «De stjernekyndige», skrevet av Vetle Lid Larsen (VLL) og er på bortimot 570 sider. Det er en historisk roman som starter i året 1767. Temaet høres litt tørt og tungt ut, men overraskende nok var det veldig interessant og fengende.
💥
Slik beskrives innholdet kort på omslaget til boken:
«I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien, Maximillian Hell, en overraskende oppgave: Reise så langt nord og øst det er mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen. Det er en ferd på 5000 km, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde sted, Vardø, med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til solen. Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige elite, stilt overfor uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og voldsomme naturkrefter.»
«Det er en roman inspirert av faktiske hendelser», sier forfatteren. «Personene har levd, men alt de sier og foretar seg står helt og holdent for forfatterens regning.»
💥
Spising og skravling utgjør nok en betydelig større andel av hele treffet enn sjølve pratinga/diskusjonen om boka. Men vi rakk både det ene, det andre og det tredje denne gangen også.
Og vi bestemte også hvilken bok vi skal lese til neste gang. Det er også en ganske ny bok, så finnes ikke i rimeligere «paperback»-versjon ennå, og på bibliotekene er det lange ventelister på slike nye bøker. Så da blir det å kjøpe utgaven med tjukk perm igjen.
Boka heter «Stein i silke» av Mikael Niemi. Ganske tjukk den også visstnok, men det skal jeg få til fram til neste bokring om en måned.
Det er faktisk 30 år siden….
Februar i 1994 starta OL på Lillehammer. I min første bloggperiode hadde jeg et innlegg om denne OL-opplevelsen min. Da var det 25årsjubileum. Nå er det 30 år sida. Såååå lenge! Helt rart….
Jeg gikk tilbake og kikket på det innlegget jeg skrev i 2019. Tok en kopi og limte det inn under her…med litt redigering. Da kan du igjen lese om hvordan jeg opplevde OL der jeg bodde….på Hamar. Var jo OL der også, vettu.
«Det var egentlig en “utaformegsjøl”-opplevelse for oss trauste innlandsbeboere. 25 år siden det skjedde. OL i Norge 1994. Nærmere bestemt Lillehammer. Eller som jeg også ønsker å si: Hamar. For det var her også nemlig.
Vi har to idrettsanlegg her i byen som ble bygget på grunn av OL. Vikingskipet og OL-amfien. Kjært barn har mange navn. Så OL-amfien het Nordlyshallen også. Og i dag heter den CC amfi. Det er hjemmearenaen til Storhamar hockey. Flotte bygg. Og lever opp til intensjonen om etterbruk, som var en viktig faktor for å rettferdiggjøre investeringene.
I 1994 var jeg 43 år gammel. Familien på fire og ei bikkje bodde i enebolig.
Det var stort behov for overnattingsplasser for alle tilreisende til byen. Ikke nok hotellplasser. Så vi ble oppfordret til å leie ut rom, gjerne hele hus og leiligheter. Mange reiste bort og leide faktisk ut hele huset sitt til OL-publikum. For utøverne ble det bygd egne boliger, som i dag brukes som vanlige hjem. Så der er også etterbruken ivaretatt.
Vi hadde et ekstra soverom med eget bad. Så en mulighet i det, og meldte oss som potensiell utleier hos byens turistkontor. Vi hørte ikke noe, så regnet med at det ikke ble aktuelt. Plutselig: oppringning fra turistkontoret sånn midt på dagen en av de første dagene av OL. Om vi fortsatt ville leie ut? Jada. Noen amerikanere som egentlig skulle bo et annet sted, ville heller bo på Hamar. Og de kom om noen timer! Det var bare det at rommet ikke var ferdig ryddet.
Hadde regnet med å få litt bedre tid på oss. Så hadde altså ikke ryddet rom og klesskap ennå. Da fikk vi fart på oss! Kastet klær og personlige eiendeler midlertidig inn på rommet til sønnen på andre sida av gangen. Stakkars han. Rydding der ble nedprioritert, men skjedde vel i løpet av dagene som kom.
Måtte handle mat også, for de skulle ha frokost. Inkludert i leia. Stress og mas noen timer før de kom. Men jammen var det verdt strevet.
Det var et ektepar fra Wisconsin i USA som kom til oss denne kvelden. De skulle være tilskuere, men det var på grunn av deres datter Amy, som var kortbaneløper på det amerikanske landslaget.
Jeg hadde ikke interessert meg for kortbaneløp. Grunnen var vel kanskje at det ikke var så mange kortbaneløpere i Norge. Her gikk det i lengdeløp og hockey.
Prøvde å få kjøpt billetter til noe av det som skjedde i Hamar på forhånd, men det ble umulig. Øvelsen her i byen var kunstløp, hurtigløp på skøyter og kortbaneløp på skøyter. Så vi fulgte med på tv og fikk med oss stemningen i byen og rundt arenaene.
Men så var det amerikabesøket, da. De hadde ekstra billetter til kortbaneløp i Nordlyshallen! Ikke det vi ville ha valgt først, men vi endret mening da vi fikk oppleve det. Veldig moro. Og for en stemning. Barna lagde plakat med “Heia Amy” og vi var utstyrt med amerikanske og norske flagg. Fin opplevelse. Og amerikanerne tok 4 medaljer i kortbaneløp. Amy fikk en av dem. Og foreldra bodde hos oss. Stas vettu….»
♦️
Her fikk du blogginnlegget fra den gang. Jeg kan tilføye at amerikanerne bodde ei uke hos oss. Og så fort de hadde dratt, kom det et fransk ektepar som hadde en sønn som deltok på det franske landslaget i kortbaneløp.
Når det gjelder bildet jeg har satt inn her, er det fra den kampen vi var på i OL-amfien med amerikanerne. Jeg tok bilde av papirbildet jeg har i et album.
Og dette var tydeligvis min periode med permanentkrøller😅…..men hadde min naturlige hårfarge.
Pannekakedagen på Fetetirsdag
Den internasjonale Pannekakedagen er alltid tirsdag etter fastelavnssøndag. Det var i går. Dato varierer fra år til år, av den enkle grunn at fasten også varierer. Den er nemlig igjen avhengig av når påsken er. Og påskens ankomst er jo også varierende fra år til år. Og alt dette på grunn av kristne tradisjoner, som mange av oss ikke lenger bryr seg så mye om. Men noen av tradisjonene henger igjen.
Det har seg slik at etter fastelavnssøndag, kommer blåmandag, fetetirsdag og askeonsdag. Og i gamle dager (regner med at ingen gidder dette i dag) var det 40 dagers faste fram mot påske, og den starta på askeonsdag.
Før denne plagsomme perioden (det måtte jo ha vært det) feta de seg opp.
Derfor boller med krem på søndagen. «Festen før fasten» som jo er fastelaven, måtte jo benyttes til å fylle på med mest mulig fettholdig mat, for under fasten var ikke det lov.
♦️
Det viser seg å være lokale variasjoner på hva folk meska seg med disse tre dagene: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Melkeprodukter kunne også være aktuelt, i tillegg til fett kjøtt og slikt. Det viser seg at før fasten måtte alle ferske råvarer spises opp. Og det var blant annet melk, smør og egg. Så da vart det vel logisk å lage pannekaker? Derfor den Internasjonale Pannekakedagen hvert år faller sammen med Fetetirsdag kanskje….
Pannekakedagen
Jeg har feta meg opp nok i hele fjor og januar i år, så jeg står over ritualene på disse 3 dagene. Bortsett fra at jeg spiste en bolle med krem, jordbær, melis og marsipan på søndag. Og jeg har absolutt IKKE tenkt å kjøre 40 dagers faste. Men kanskje litt? Har bare godt av det, både kropp og sjel. Men det blir bare såkalt nattfaste på 16 timer og ellers spise mindre enn jeg gjorde før, i de 8 andre timene i døgnet.
♦️
Prøvd det hittil i februar, og funker greit. Tenker at jeg kjører på videre, og da er jeg forsåvidt litt med på den gammeldagse 40-dagersfasten, tenker jeg. Men absolutt på min egen måte, og ikke etter «boka».
Men om det vart pannekaker i heimen i går?
Vart ikke det, men tar det kanskje en dag jeg får middagsbesøk av barnebarn igjen. Så du skjønner; jeg kjører helt mitt eget løp, og deilig er det. Takk og pris for at jeg ikke er bundet av kristendommens tvangsritualer fra gamle dager.
Fjorårets innlegg om Pannekakedagen.
Besøk på morsdag og fastelavnssøndag.
I dag ER det blåmandag, Allan.
Sprøtt? Ja, men funker for meg.
I dag ER det blåmandag, Allan😅
Jeg leser bloggen til Allan, Allans verden. Morsom og flink fyr. Han har en del innlegg om blåmandager rett som det er. Spøkefullt og artig. Nesten alle mandagene hans er blåmandager. Sikkert bare tull, men artig å lese. I dag hadde han også et innlegg om BLÅMANDAG. Det passa jo ekstremt bra. For i dag har det faktisk vært BLÅMANDAG. Ordentlig BLÅMANDAG. Og ikke en sånn trøtt og kjedelig mandag som vi vanligvis legger i begrepet nå for tida.
♦️
Mandagen etter fastelavnssøndag kalles BLÅMANDAG.
Og så kommer FETETIRSDAG og ASKEONSDAG. På den onsdagen starter fasten. Alt dette stammer fra gammel kristen tid, og følges nok fortsatt noen steder. Jeg gjør det ikke. Er ikke medlem av noe kirkesamfunn, jeg. Men artig å lese om historien. Klikk deg inn på de tre blå linkene hvis du vil lese om det.
Og etter å ha lest Allan sin blogg om BLÅMANDAG i dag tidlig, kommenterte jeg sjølsagt innlegget hans med en hyggelig hilsen🤗
Her er linken til Allansverden.
En funky, rocka og soulpreget opplevelse👍
Nabo E og jeg hadde hver vår billett til konsert i operaen i Oslo på søndag. Det var hun som hadde skaffet dem for mange måneder siden, og jeg var så heldig å få være med henne.
Jeg har skam å melde bare vært i operaen en gang tidligere. Må bli en endring på det. Nå som jeg bor så nær alle de fine tilbudene i hovedstaden, bør jeg bli flinkere til å benytte meg av det. Mange sceneoppsetninger å velge blant.
Det skal nevnes at jeg har fått med meg noe på de snart fire årene jeg har bodd i Oslo. Setter inn link til noen blogginnlegg om disse nederst.
Operahuset presenterer ikke bare opera og ballett. Det holdes konserter der også. Vi skulle på en sånn. Den forrige gangen jeg så en forestilling i Operahuset, var det operaen Carmen. Den gang bodde jeg på Hamar og tok toget innover.
Operahuset i Oslo er så vakkert. Nydelig og stilig arkitektur. Både utvendig og innvendig. For et signalbygg. Tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta.
Hva vi skulle høre og se på?
Konsert med Jarle Bernhoft og hans band. Vi gledet oss og vart ikke skuffet. Superbra trøkk gjennom hele konserten. Sjangeren er vel en blanding av soul, funk og R&B. Litt rocka av og til også….
Veldig god til å synge og super på gitar. De seks han hadde med seg i bandet bidro også sterkt til en fantastisk konsertopplevelse. Angrer ikke på den, nei…..
Før dette, hadde jeg bare opplevd Jarle Bernhoft live på The Voice. Ikke bare, bare det heller så klart, men der er det andre artister som er i fokus.
Operahuset i Oslo tegnet av Snøhetta
The Voice med barnebarn.
Nå vart det mye (Moulin Rouge)
Miss Saigon
Evig ung på Chat Noir.
Pizza og quiz igjen
Så var det quizkveld igjen. Stas. Konkurranseinstinktet våkner. Men prøver å stagge det. Må si til meg sjøl at det viktigste er spenningen og samværet med koselige folk. Og så spiser vi pizza. Noen ganger brus og andre ganger vin. Noen ganger vinner vi og andre ganger gjør vi det ikke. Slik er det med den saken også, som ellers i samfunnet og livet.
♦️
På tirsdag vant vi heller ikke, men var ikke langt unna. Jeg er tross alt imponert over hvor mye laget vårt klarte å svare riktig på, jeg. Alle mulige temaer. 60 spørsmål. Gikk til og fra trikken og hadde en forholdsvis kort trikketur. Var sammen med nabo A og nabo G denne gangen. Samt at vi fikk med ei fremmed dame på laget vårt. Da vart vi 4.
♦️
Om cirka en måned tar vi turen igjen. Da kan hende at vi blir flere fra nabolaget. Tar det som det kommer. Lag blir uansett dannet, enten med kjente eller ukjente. Forresten imponert over quizmaster som gang på gang tryller fram nye og spennende spørsmål. Lærer jo mye på disse kveldene også da, så alt er positivt.
Det vart i sterkeste laget kan man si……
Sterk mat eller sterk kjerring? Blir enkelt. Kjerringa er ikke sterk. Så klart at alt er relativt, for jeg er sterkere enn Barney for eksempel. Og slik kan ting og fenomener sammenlignes og kveruleres over. Men…..
Hva er den sterkeste maten jeg har smakt? Jo, det skal jeg lett si deg. Det husker jeg veldig godt sjøl om det er mange 10-år sida.
Av mangel på bilde av den spesifikke retten, har jeg satt inn ett av en langt mindre sterk gryterett som vart laga i heimen for ei god stund sida.
🌶️
Men altså…..det sterkeste. Det var på Sri Lanka. Der har de CURRY. Og det er godt. Finnes i mange varianter. Dette vet du helt sikkert. Så var det en kveld på restaurant hvor jeg tøffa meg litt ved å si til kelneren at jeg gjerne ville ha den sterkeste varianten. På slike steder kan du velge «turistvarianten» som er tilpasset europeiske ganer, eller sterke utgaver. Resten av familien tok turistvarianten og jeg valgte den sterkeste. Dette måtte jeg bare prøve.
🌶️
Det gikk sånn passe bra. Husker ikke helt om jeg spiste opp alt. Men konklusjonen vart i hvert fall at da hadde jeg prøvd DETTE også, men det var såpass heftig at det vart første og siste gang, for å si det sånn🔥🔥🔥
Dette vart også mitt bidrag i Frodiths utfordring STERK. Det første eksemplet som datt ned i huet mitt……
