Sterk mat eller sterk kjerring? Blir enkelt. Kjerringa er ikke sterk. Så klart at alt er relativt, for jeg er sterkere enn Barney for eksempel. Og slik kan ting og fenomener sammenlignes og kveruleres over. Men…..
Hva er den sterkeste maten jeg har smakt? Jo, det skal jeg lett si deg. Det husker jeg veldig godt sjøl om det er mange 10-år sida.
Av mangel på bilde av den spesifikke retten, har jeg satt inn ett av en langt mindre sterk gryterett som vart laga i heimen for ei god stund sida.
🌶️
Men altså…..det sterkeste. Det var på Sri Lanka. Der har de CURRY. Og det er godt. Finnes i mange varianter. Dette vet du helt sikkert. Så var det en kveld på restaurant hvor jeg tøffa meg litt ved å si til kelneren at jeg gjerne ville ha den sterkeste varianten. På slike steder kan du velge «turistvarianten» som er tilpasset europeiske ganer, eller sterke utgaver. Resten av familien tok turistvarianten og jeg valgte den sterkeste. Dette måtte jeg bare prøve.
🌶️
Det gikk sånn passe bra. Husker ikke helt om jeg spiste opp alt. Men konklusjonen vart i hvert fall at da hadde jeg prøvd DETTE også, men det var såpass heftig at det vart første og siste gang, for å si det sånn🔥🔥🔥
Dette vart også mitt bidrag i Frodiths utfordring STERK. Det første eksemplet som datt ned i huet mitt……
Kaos og Knockout🙄
Underholdningsverdien avhenger sjølsagt av alvorlighetsgraden. I disse tilfellene kan jeg fort berolige med at det hverken gikk liv tapt eller at det vart andre traumatiske opplevelser. Knockout kom faktisk først. Så vart det kaos.
♦️
Jeg skulle på The Voice igjen. De holdt fortsatt på med opptak ute i hangaren på Fornebu. Litt forvirra kan kanskje både du og jeg bli, for på TV2 Direkte (og TV2 Play) har årets sesong begynt. Men der er det noen fredager med «Blind audition» først. Opptak av det vart gjort på senhøsten. Men altså nå var det de 2 siste opptaksdagene med «Knockout», hvor antall artister igjen skulle halveres og kun 16 deltakere vart klare for «livesendigene» i april.
♦️
Jeg var der på tirsdag sammen med nabo E. Veldig interessant, underholdende og spennende. Sjølsagt kan ingenting røpes fra disse opptakene. Derfor kunne vi ikke ta bilder av artistene. Men en nøytral scene gikk bra. Derfor blir det som illustrasjon en noe intetsigende collage. Men du ser at det er The Voice.
Dette var altså overskriftens «knockout». Og hva med «kaos»? Takk og pris for at denne bilturen min til og fra Fornebu var på tirsdag. For natt til onsdag kom det store snøfallet og vinden. Det vart kaos i Oslo og andre steder på Østlandet. Hele onsdagen. 40 cm snø bør vel kanskje være greit nok, men når det blåser mye i tillegg, føyker veiene igjen kort tid etter brøyting. Antageligvis var det årsaken til mesteparten av kaoset.
♦️
Jeg hadde skaffet Barney-vakt, det vil si barnevakt til Barney😅🐩, da jeg skulle være borte litt for mange timer på The Voice. Han kom nordafra og skulle få overnatte. Ei natt skulle det være. Men det måtte bli to, for på onsdagen var det ikke tilrådelig å ta turen nordover igjen hverken på skinner eller vei.
Det gikk greit med opphold til i dag både for gjesten, Barney og meg.
De to nederste bildene viser sneven av snøkaos. Det skal sies at heldigvis ingen av oss eier den nedsnødde bilen som står uti gata.
Får du vite alt?
Dette var spennende.
Dans er temaet
Et litt utydelig bilde
Fra jula 1994
Eller var det 1984?
Sri Lanka
Folkedans
Kandy-dans
Singalesisk dans
Vi var i landet 1994
For tredje gang
Med barna
Første gang var 1984
Andre gang 1986
Dette vakre landet
«Indias tåre»
Den dråpeformede øya
Sør for India
Da ble dette bidraget i
Frodiths 15. utfordring
DANS
Et tidligere relatert innlegg:
Sarien min
13.januar 2019 skrev jeg….
Jeg gikk tilbake i arkivet og fant dette innlegget på bloggen den 13. januar 2019, som jeg nå reposter:
♦️
Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?
Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……
Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite.
I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover.
Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.
I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.
Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre.
Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres.
Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.
Da bruker jeg Wikipedia igjen:
Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.
Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.
Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.
En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.
Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også.
The Voice med barnebarn
«This is The Voice!» «The Voice – Norges beste stemme.»Opptak har foregått ei stund i flere omganger. Jeg har vært blant publikum 2 ganger i høst. Både på «Blind audition» og «Duell».
Skikkelig stas. Den siste gangen var jeg der med Eldste barnebarn. Det var to opptaksbolker den dagen, og vi var på den første som starta klokka fire.
Før det, tok vi oss tid til å spise litt mat på Café Caravelle som ligger rett ved siden av TV-studioet på Fornebu. Den sene lunsjen skrev jeg om for et par uker siden, og linken til innlegget finner du nederst på sida.
♦️
Det tar litt lenger tid å være med på et opptaksprogram enn et direkteprogram, men begge deler er veldig artig. Når det er opptak, får vi mer innblikk i hva som egentlig skjer. Er en del pauser mellom opptakene. Men skjer ting da også som er morsomt å følge med på. Sminkøren kommer inn for å pynte på fasaden til mentorene og de får litt påfyll av vann og kaffe og det blir småprating i hele salen, både blant publikum og mellom mentorene.
Programleder Siri kommer inn rett før opptakene, får applaus fra publikum, smiler og prater lett med mentorene…..og oss. Ja, for vi satt på første rad, Eldste barnebarn og jeg, og hun kjenner oss. For hun er jo min Datter og guttens mor. Stas for oss å være blant publikum uansett, for artistene er veldig flinke. Også på et så tidlig stadium i konkurransen. Noen fikk siste opptreden der og andre gikk videre til neste sending senere i januar. Knockout. Det hardner seg til for dem opp mot direktesendinger senere i vinter /vår.
♦️
Jeg publiserer nettopp dette innlegget i dag av en spesiell grunn. Det er fredag 5. januar, og i kveld sendes første program av The Voice på lufta. Blind Audition. Opptakene ble altså gjort senhøstes. Gleder meg til å se. Det går både direkte på TV2 og ligger ute på TV2 Play.
Skal du følge med på The Voice?
Sen lunsj på Caravelle med barnebarn.
Endelig starter det.
Får du vite alt?
Jeg ble invitert til skummelt teater🤗😲
Så vart det koselig tur ned til sentrum av hovedstaden igjen. Jeg var invitert på teater. Skikkelig stas. Denne gangen var det gamle Centralteatret, som nå heter Oslo Nye Centralteatret. Du kan lese om historien til teateret i to linker nederst på sida.
Jeg hadde aldri vært der tidligere. Dette er faktisk Norges eldste teater i drift, leste jeg meg til i ettertid. Jeg kunne se det på interiøret. Klarte faktisk å tidfeste alderen sånn cirka uten å vite det. Du kan sjøl se på bildene, så skjønner du at dette kan være fra 1897. Det var da det ble etablert. Men om det er modernisert i ettertid er jeg usikker på. Uansett så jeg tydelig at det var ei stund sida det vart bygd og innreda.
♦️
I stedet for at jeg skal gidde å fortelle deg hva dette dreier seg om, kan du klikke deg inn på linken nederst på sida. Jeg kan likevel kort fortelle at de tre rollefigurene er vitenskapsmannen Frankenstein, djevelen og monsteret som ble skapt av Frankenstein. Her er et lite utdrag fra nevnte anmeldelse:
Mary Shelleys mer enn 200 år gamle romanklassiker FRANKENSTEIN, er et intenst spill mellom vitenskapskvinnen doktor Frankenstein, monsteret hun skaper og en djevel som egger til strid. Med horror, humor og kamp blir oppsetningen på Centralteatret et følelsesladet spill, hvor skaperverket til slutt vender seg mot sin skaper. For tukler man ved naturen for å skape kunstig liv, så må man vel også stå inne for konsekvensene?
Centralteatret (Wikipedia)
Oslo Nye Centralteatret
NTB Frankenstein og monstrøs ansvarsfraskrivelse.
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania
Jeg er ikke en vanlig bokanmelder, og burde holde meg langt unna den slags aktivitet. Ikke gå andre i næringa. Men nå har jeg nå en gang blitt flink til å starte lesing av bøker igjen, takket være min inntreden i en såkalt bokring.
♦️
Jeg har kun vært med på 2 møter hittil. Og dermed 2 bøker. I dag har jeg bestilt den tredje, som skal komme i postkassa mi om et par dager. Skal leses til neste gang vi treffes, i februar. Det bør gå bra.
♦️
Men så tilbake til den sist leste boka som het Xiania.
Du ser den på bildet. Skrevet av Lotta Elstad.
Det er en roman. Skildrer en 19 år gammel kvinnes «flukt» fra Hamar, eller Vang som det het den gang i 1922. Klara tar toget til Christiania, eller Xiania som hun sier.
♦️
Hun «har kommet i uløkka» og må ta turen inn til en adresse ved Akerselva som kan hjelpe henne ut av dette uføret. Rikt beskrevet og ikke nødvendig å gå i detalj her, tenker jeg.
Ikke det beste strøket i byen hun havner i der på Vaterland.
♦️
Hun drar ikke nordover igjen. Hun forblir i Xiania inntil videre, og der skjer det mye.
Forfatteren beskriver godt hvordan det var i området på den tiden. Ekstra interessant for meg som sjøl flytta fra Hamar til Oslo, dog i 2020, nesten 100 år etter. Jeg er fortsatt i gang med å gjøre meg kjent i forskjellige bydeler. Nede på Kampen og Grønland blant annet er mye av den gamle bebyggelsen bevart. Interessant.
♦️
Jeg er imponert over denne unge forfatterens kunnskap om den tida. Hun må ha foretatt grundige forundersøkelser. Hun nevner til og med hendelser som skjedde rundt omkring i verden i året 1922. For moro skyld dobbeltsjekka jeg et par opplysninger.
♦️
Ganske tidlig i boka tar hun toget fra Hamar stasjon til Østbanen i Christiania en februardag i 1922.
Hm…tenkte jeg. Jernbanen utbygd helt til Hamar da?
I 1854 kom nemlig den første jernbanestrekning i Norge, og det var mellom Christiania og Eidsvoll.
I 1880 kom jernbanen mellom Hamar og Eidsvoll, og dermed kunne Klara lett ta toget helt fra Hamar til Christiania.
♦️
Dessuten nevner hun i en forbindelse at Tutankhamons grav ble oppdaget i 1922. Det er jo riktig. Hun har fletta inn mange lignende historiske hendelser parallelt med det dagligdagse livet sitt ved Akerselva.
Det skjer også ting som gjør at spenningen bevares til siste side. For det blir ikke avslørt før da. Nesten som i en kriminalroman. Jeg synes at boka var interessant. Og jeg tror hun satser på en trilogi kanskje? Se 1-tallet på framsida…..
Rakfisk og Xiania=sant?
Er det så nøye?
Hvordan juleforberedelsene foregår her hos meg? Det har jeg tenkt å skrive litt om nå. Og hvordan det artet seg i tidligere tider.
Jeg skrev litt om det i et tidligere innlegg også: Hva er det nå jeg gjør til advent?
En god del gjøremål ble nevnt der. Det med lilla lys er jeg ikke så nøye med forresten. Passer ikke inn med den fargen her, for å innrømme litt jåleri. Liker best kremfargede lys både i adventstida og i jula. Litt røde lys i tillegg i sjølve jula.
Nå er jo lyslenkene på balkongen oppe, fikenkaka og pepperkakene er bakt og noe julemat er handlet inn. Orker ikke å bære meg i hjel de siste dagene. Kjøper litt etter litt.
Gløgg har jeg igjen fra i fjor. Adventstjerna er oppe. Mange gaver ligger klare for innpakking. Krumkaker og lussekatter skal bakes. Da er det stopp på kakefronten. Det stresset med sju slag som hang over mora mi og kanskje mange fortsatt, gidder jeg ikke. Kjører mitt eget løp. Lager ikke vanskelige småkaker.
Sild hører jula til, synes jeg. Før lagde jeg både senepssild, tomatsild og sursild. Nå lager jeg ett slag….eller kanskje jeg rett og slett bare kjøper ferdig.
Jeg vet at mange er flinke til å lage sylte. Mor gjorde alltid det, av hodet på grisen. Nå er det lettvint å bruke tynnribbe, og det har jeg egentlig tenkt å gjøre. Men jeg må se om jeg “rekker” det…..eller rettere sagt gidder. Driver jo med så mye annet rart om dagen også. Men sylte må jeg ha, så da kjøper jeg hvis det ikke blir produksjon her.
“Før i tida” hadde vi tradisjon med å vente med julepynting til tidligst 2 dager før julekvelden. Det var adventspyntet fram til da. Bittelillejulaften og lillejulaften var det skikkelig helgevask, fram med røde nisser og lys og alskens julete ting. Treet som selvsagt var ekte furu eller gran, ble pyntet lillejulaften. Sånn var det med den saken. Og sånn hadde jeg det helt til godt ut på 2000-tallet. Juletre i år? Tar opp det som egen «sak» en annen dag…..
Nå har jeg etter hvert gradvis blitt påvirket av butikkenes juleforberedelser og godtar det mer enn før. Jeg ser jo også at de unge pynter tidligere enn jeg noen gang har gjort. Det er nok i tiden.
Jeg har som regel også vært veldig standhaftig når det gjelder å IKKE smake julemat før julekvelden. Begynner å skli ut der også. Men ribbe vil jeg vente med til julaften! Der går grensa.
Ellers stresser jeg mindre enn før til alle høytider, og godt er det. Det skal være hyggelig både før, under og etter.
Apropos stress. Jeg kom på noe. Jeg husker at mor vasket husvask 2 ganger i året. Og da mener jeg ordentlig husvask, som i “flyttevask”! Helt utenkelig for meg. Og den ene husvasken ble selvsagt foretatt før jul, sammen med alt det andre som skulle gjøres. Det var jo en halv gris som skulle parteres og klargjøres også oppi alt dette. Og du husker de sju slagene? Flinke folk var de. Men var det så nødvendig da?
Jeg er glad det har endret seg. Og om det nå skulle være sånn fortsatt i mange hjem, er ikke jeg redd for å innrømme at alt det der gidder jeg ikke!
Hva tenker du om det?
Om håndball, parkering og overvåkning🤗
Stille før stormen. Eller stille før kampen. Du ser det på bildet. Oppvarming. Det skulle være håndballturnering for smågutta.
Jeg kjørte Eldste barnebarn til hallen lenger nedi byen og satt på tribunen i 3 kamper. De spiller kun kamper på 15 minutter disse gutta. En kamp i timen, så det vart lange pauser innimellom. Men det var bare greit. Jeg slappa av med vekselvis å se på livet rundt meg og kikka i telefonen.
Og guttungene slappet av og lekte i pausa, med oppsyn av treneren.
♦️
Barney var hjemme. Får ikke lov til å være med i idrettshaller. Han klarer seg bra hjemme alene. Jeg vet at han gjør det, for overvåker ham med kamera. Et Tapo-kamera som registrerer bevegelser og som gjør opptak og sender melding til meg på telefonen. Der kan jeg også kikke på ham. Veldig betryggende å vite at han klarer seg bra. Kunne jo ellers vært usikker på om han bjeffer eller gråter når jeg er borte.
♦️
Vi kjørte bil til håndballhallen. Kan være utfordrende, for ikke veldig godt tilrettelagt for parkering i Oslo. Skal vel helst ikke være biler, har jeg skjønt at noen mener. Vi skal bruke kollektivtrafikk. Ikke alltid at det funker. Kan ta litt lang tid med bytting mellom buss, trikk og/eller T-bane. Så denne gangen passa det absolutt ikke.
♦️
Så det vart bil. Egentlig et sjansespill å dra av gårde til ukjent sted uten å vite hvordan parkeringsfasilitetene er. Men gjorde nå det, da. Eneste muligheten i nærheten var et lite kjøpesenter med parkering i kjelleren. Vart litt lureri, for handla ikke. Tok sjansen. Der var det gratis parkering i 1,5 timer, men så måtte det punges ut, og det til gangs. Betalte 75 kroner timen.
Det er kanskje helt vanlig? I hvert fall på steder hvor det finnes få andre parkeringsmuligheter kanskje……
♦️
Helt greit. Det var gratis å se på kampene til guttene, så får sjå på det som en glad betaling for å se fine og flinke gutter i gode kamper.
Og for å tenke enda mer positivt: Jeg fikk i hvert fall parkert bilen slik at både han og jeg kom oss inn i hallen og kunne være der ei god stund.
I verste fall måtte jeg ha lempa ham av og kjørt hjem igjen med Leafen.
Men det skjedde altså ikke, så dette vart bare velstand🙋🏼♀️
Lystunnelen i Vinterland
Jeg var der på bursdagen min for noen dager siden. Hadde litt tid før lunsjen med barna, og ruslet bort til lystunnelen. Den befinner seg ved Spikersuppa, og nær Nationalteateret og Teaterkafeen.
♦️
Jeg har lest og sett bilder av denne i flere år, men aldri opplevd den sjøl. Ikke den beste tida på døgnet å besøke den, for klokka var bare litt før 12, midt på dagen, og lysene kom ikke fullt til sin rett.
Men denne portalen er såpass Instagramvennlig at det har vært produsert mange bilder herfra, som jeg har sett tidligere år, og da helst tatt i kveldsmørke.
♦️
I tilknytning til lystunnelen er det bygd opp et Vinterland som eksisterer mellom 11.november og 31.desember i år.
Jeg gikk kun att og fram i lystunnelen før jeg vandret til Teaterkaféen for lunsj. Men jeg kan tenke meg å ta en tur ned dit igjen en gang det er mørkt. Da er sikkert alle salgsbodene åpne også. Julemarked, pariserhjul og lysfest er stas i førjulstida.
♦️
På Internett fant jeg dette:
Jul i Vinterland og Oslo har posisjonert seg som en viktig juledestinasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden 2015 har Jul i Vinterland etablert seg raskt som et av Europas ledende julemarked og turistdestinasjoner i adventstiden. Visjonen er å bli Nordens mest besøkte juledestinasjon.
Vinterland – julemagi i Oslo
Bursdagslunsjen.
På vei til bursdagslunsj.
Og til slutt litt panorama igjen. Denne gang fikk jeg trøkt inn Teaterkafeen og Nationalteateret på samme bilde🙋🏼♀️
