Walking Woman i Ekeberg skulpturpark. Hun er 2,17 meter høy, støpt i bronse og deretter malt. Hun ankom Ekeberg skulpturpark i 2010. Kunstneren er britisk og heter Sean Henry.
Barney er «på tur» med henne på bildet
Vi går ofte forbi henne på våre turer. I fotoarkivet fant jeg et annet bilde av henne, på tur med meg Det må ha vært ca 2012. Dette var leeenge før jeg ante at jeg skulle komme til å bo ikke så alt for langt fra henne. Jeg var på besøk hos dattera mi som bodde i Oslo. Jeg husker at vi tok trikken fra andre sida av byen og opp til skulpturparken. Vi spiste også lunsj på Ekebergrestauranten, minnes jeg.
Ikke julestemning ennå. Kun rim på bakken og null snø. Når desember kommer nå på lørdag kan hende det endrer seg uansett. Da blir det “Samme prosedyre som hvert år…”. Har det i blodet.
Fram med adventsstake og lilla lys. Montere ledlyslenker på rekkverket på balkongen. Den lysende papir-julestjerna og den 7-armede, elektriske lysestaken får sine plasser i vinduskarmene. De som går på gata må jo se at jeg følger tradisjonene…..og litt koselig for meg selv og de som måtte stikke innom også så klart.
Er det mer jeg må gjøre da? Adventskalender har jeg ikke og ikke lager jeg det til noen heller. Ikke nå lenger. Jeg gjorde det da barna var små.
Kan jo så smått begynne å bake litt. Godt for alt som er unnagjort. I år blir det IKKE så mange slag…..sier jeg hvert år. Men nå mener jeg det; tror jeg…..
Julegaver er jo greit å bli ferdig med. Noen er klare. Innpakking og skriving av merkelapper kommer senere. Koselig kveldssyssel til TV-titting litt senere i desember.
Vinduene burde ha vært pussa. Blir vel noen milde dager som alltid før jul. Satser på kakelinna. Ellers blir det heldigvis tidlig mørkt, så det er bare gjester jeg har her på formiddag og tidlig ettermiddag som vil legge merke til “stygge” vinduer. I dag gikk sola ned i horisonten over Nes-sundet klokka tre.
Så er det de koselige matforberedelsene utenom kakene. Kjøpe inn gløgg kan jeg jo alt gjøre. Det må prøves tidlig i desember, sammen med pepperkaker.
Det blir så koselig atte……Fint å ha denne koselige tradisjonen på den mørkeste tida.
Advent, å vente på noe……Vi venter sikkert på forskjellige ting. Noen er kristne og noen ikke. Noen venter på feiring av Jesu bursdag og andre venter på vintersolverv. Det er vel ikke tilfeldig at de faller omtrent samtidig. Da kan vi alle vente på noe………sammen. De fleste venter på jula med fridager og festlige lag.
Uansett: Det blir en måned fylt med lys. Det er lysfest. Vi feirer lyset!
Mimring igjen med bilde. Denne gangen fra Ekebergparken i Oslo 2013.
Nå kunne dette like gjerne ha vært i nåtid, for parken med skulpturene er der og jammen har jeg ikke den samme jakka fortsatt også. Åra går. Trodde ikke jakka var 5 år gammel!
Har aldri vært sånn overivrig etter å iføre meg nyeste mote. Funker det som beskyttelse mot vær og vind og ikke er alt for gammeldags, bruker jeg det. Tror jammen den ble kjøpt på salg den gangen også, jeg, så da har jeg kunnet bruke penger på noe annet pga min sparsomhet den gangen.
Det skal sies at jeg faktisk har noen andre ytterplagg også…hehe…så går ikke bare i dette lysegrønne plagget. Den gang var det nok finjakka mi ettersom jeg iførte meg den på Oslotur. I dag er den degradert til lufteturer med hunden. Ikke det at lufteturer med hunden er rangert nederst, men det er litt praktisk med kombinasjonen røffe klær og hundehold.
Så var det parken. Det er så mange fine skulpturer der. Jeg tar ikke detaljene og historikken her, for det kan du lese deg fram til andre steder.
Den jeg fattet mest interesse for var skulpturen som du ser på bildet. Den heter «Walking woman» og kunstneren er briten Sean Henry. Den ble laget i 2010, og materialet er bronse som er malt. Dama er 217 cm høy. Og jeg er 169.
