Overraskelse på en søndag.

Det var nå ingen spesielle planer for denne søndagen. Greit nok det også, for finner jo alltids noe å fare med. Bikkja skal ha turer, mat skal fortæres, nyheter skal høres og ses, og diverse annet skal også gjøres.

Tilsynelatende daff søndag?

Så sitter jeg nå der ganske så avslappet og rolig i sofaen med kaffekoppen etter frokosten, og oppdaterer meg på nyheter.

Telefonen ringer. Det er kollega-venninne som  kaller. Rar benevnelse på en bekjent? Kom på det nå. Først kollega og så venninne. Da blir det sånn 😉

Hun er av den spontane typen og tøff til å finne på ting. Hun er ikke redd for å snu seg rundt og ta utfordringer.

Nå var ikke dette det helt store, men det å virkelig gjøre tanker om til handling også på lavere plan, er viktig.

Og hva skjedde?

Hun var på sykkeltur, visste ikke helt hvor ferden skulle gå, men kom underveis på at hun skulle ringe meg og foreslå at vi skulle treffes på en nærliggende utekafe. Bra tenkt!

Det er kun 10 minutters gange dit fra meg. Klart jeg ble med! Av med joggedressen, på med litt mer presentable klær, litt solkrem og mascara, og så var jeg klar. Og solbriller, telefon og bankkort.

Og Barney! Han kan nemlig være med på akkurat denne kafeen. Ikke verst!  Så da var det å sele på ham, ta med poser og  godbiter.

Hyggelig for Barney også

Det var så hyggelig. Fint vær også i går, så veldig bra å sitte ute. Og oversosiale Barney fikk hilse på mange mennesker og dyr, og oppførte seg eksemplarisk. Av og til la han seg til i skyggen under bordet.

De har til og med satt ut vann i skål til hunder utafor døra! Nå er Mjøsa kun 20 meter unna, så det er egentlig ikke noe problem. Men bra tenkt!

Så ble vi nå sittende der et par timer, for der ramlet det inn flere bekjente som vi prata litt med også.
Rett og slett tvers igjennom koselig ble det, kan man si. Og Barney var fornøyd.
Da var jo alt bare velstand 🙂

 

Her kan du lese et tidligere innlegg om denne kafeen: Løpetid og lunsj

 

Jeg tok ikke bilder der i går. Ikke tid til sånt 😉 Dette er fra forrige gang vi var der. I går ble det kaffe og eplekake.

 

 

 

 

Den rare, gode osten….

I lokalavisa Hamar Arbeiderblad i går sto det en artikkel om denne osten. Det dreier seg om den spesielle pultosten.

Jeg elsker pultost, for at det skal være sagt. Har likt det fra første gang jeg fikk smake det hos min bestefar. Og mor og far hadde alltid pultost i huset. Det ble laget pultost på meieriet i Løten der jeg bodde i gamledager. Og jeg må alltid ha pultost i kjøleskapet.

Så jeg er altså oppvokst med pultost, kan man si 😉 Og egentlig ganske avhengig!

På bildet over her er pultost sammen med potet og smør. Jeg skrev et innlegg om det for en stund siden. Det kan du lese HER.

Så var det artikkelen i avisa. Det viser seg at salget av pultost i løpet av en 60-årsperiode har sunket med 90%. Det “står i fare for å bli en kuriositet med minimal spredning”. Så skal de gjøre noe med det, da.

Pultosten skal få sin egen dag i Hamar. Det blir 15.juni. Da blir det mye pultosteim på torget. En ny forening er også stiftet. Den heter Pultostbevegelsen. Denne foreningen skal få skrevet ei ny bok med oppskrifter som inneholder pultost. Altså pultost som ingrediens og smakstilsetning. Spennende. De går så langt som å kalle den “Norges parmesan”. “Og det er kanskje denne statusen som vil redde pultosten fra å forsvinne”, som det står i avisa.

Liker du pultost?

 

Årets 17.mai-lunsj.

Vi var kun 3 stk til nasjonaldag-lunsj i år…og Barney da. Jeg har hatt det med å lage et eller annet innen koldtbordvarianten på 17.mai opp gjennom. Det er vel mest for at det er praktisk og at folk kan komme til og fra og spise litt til forskjellige tider. Noen år har det vært sånn.

Selv om besøket var ganske forutsigbart i år, ble det koldtbord. Men det ble ganske enkelt.

Du kan se bilde av det her.

Jeg laget en deilig potetsalat bestående av kalde poteter, purreløk, eple, sylteagurk, rømme, majones, sennep og litt salt. Sånn ble det denne gangen.

Spekeskinke, salamipølse, ruccula og melon på ett fat.
På neste fat be det røkt ørret. Så et fat med eggerøre. Brød, flatbrød, rømme og sennepssaus satte jeg også fram.

Enkelt, greit og godt.

Til dessert ble det Pavlova. Det var det sikkert ikke bare jeg som hadde 😉

 

 

Om løpetid og lunsj……

Barney har en puddelvenninne som han treffer av og til. En liten, søt dvergpuddel. Men vi “mødre” får lov til å være med på turene langs Mjøsa.

Fikk ikke møte hverandre

I dag ble det litt spesielt, for lille frøken puddel har løpetid. Hun ville sikkert mer enn gjerne treffe Barney, og han henne, men vi tok ikke sjansen på det 😉

Da ble det et litt uvanlig lunsjmøte i dag. Vi gikk først tur med hver vår hund i hver vår retning langs Mjøsa, for så å putte krøllene i hver sin bil mens vi gikk inn på kafe for lunsj og skravling en liten stund.

Fungerte bra for alle parter. Det var ingen protester fra de firbente i hvert fall.

Og så var det oss tobeinte

Og vi rigga oss til på barkrakker ved vinduet og så utover Mjøsa, som nå er ganske langt ute. Det kan du lese om HER.

Jeg reklamerer gjerne for denne kafeen (selv om jeg ikke får betalt for det). Den heter Kafe Torp og ligger ved Mjøsa på Storhamar.

Der serverer de suppe, kaffe, kaker og smørbrød blant annet. Beliggenheten gjør at det er mange turgåere som stikker innom.

Senere, når det blir varmere i lufta, kommer vi til å la hundene være med også. Da sitter vi ute. Du ser at hunder er hjertelig velkomne der (bildet under). De har til og med satt ut vannskål til de firbente 🙂

Fantasigryte

Så ble det middag i kveld også da. Jeg tok ut et stort stykke med biffkjøtt fra fryseren i dag tidlig. Det ble kjøpt inn for noen måneder siden. Det lå og ventet på meg i tilbudsdisken på Mega. De har sånn fin disk hvor prisene er redusert med 40% på varer som går ut på dato samme dag eller neste dag. Noen “går ut på dato” og noen er “best før”. Det kommer jo an på hva slags matvarer det er.

Så hadde jeg altså det kjøttstykket som basis for dagens middag. Hva skulle jeg lage?

Tok en kikk i grønnsakskuffen i kjøleskapet og benyttet samtidig anledningen til å rydde og vaske der. Det trengtes.

Da tenkte jeg med ett at jeg skulle utfordre meg selv og bruke kun det jeg hadde i hus. Spennende å se hva slags gryte det ville bli…..

Der var det 10 noe skrukkete mandelpoteter og 4 slitne gulerøtter. Skrell og kutt!

To løk hadde jeg, og en noenlunde frisk paprika. To veldig slitne hvitløk med groer på. Brukte dem også. Fjernet det grønne 😉

Jeg har alltid noe reservemat i skapene. Nå var det både ananas på boks, brune bønner og mais. De siste også hermetikk. I tillegg hadde jeg kokosmelk i skuffen og en kvart boks med seterrømme i kjøleskapet.

Sammen med krafta fra biffkjøttet, samt ananassafta, ble dette en veldig god saus. Smakte til med salt, pepper, litt chilisaus og en annen kryddersaus jeg fant.

Ble overraskende godt. Fikk brukt opp de gamle grønnsakene. I tillegg vil jeg jo si at det alltid er lurt å ha litt småbokser med diverse innhold i skapet.

 

I morgen må du steke vafler ;-)

Vafler er godt, da. Jeg pleier å lage vafler når jeg har diverse rester i kjøleskapet som kan passe i røra. Det kan bli spennende bakst. For jeg kan ha mye rart i kjøleskapet. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om nettopp denne kjøleskapsryddinga.

Det kan du lese om HER. Og da kan du se hva jeg kan finne på å putte oppi også.

Hvorfor akkurat vafler i morgen?

Jo, det er den offisielle vaffeldagen.

På internett står det:
Svenskene kaller det Maria Budskaps dag og priser dagen da Jomfru Maria fikk vite at hun var svanger. For andre er dagen et fast vårtegn. Det handler om Vaffeldagen som årlig markeres i store deler av Europa den 25. mars.

Da har du en fantastisk mulighet til å spise vafler uten dårlig samvittighet.

Og nå har du tid til å forberede, i og med at jeg varsler deg på forhånd 😉

Kos deg! Hvis du liker vafler, da…..

 

(Bildet: Licensed from: congerdesign pixabay.com)

 

 

 

 

Er nok frisk igjen!

Nå er nok systemet i orden igjen, for i dag ble det kosestund med smørbrød og ostekake på kafe. Jeg tar det vanligvis som en selvfølge å ha god matlyst og være i noenlunde form. Det skal jeg egentlig ikke gjøre.

Ikke en selvfølge

Det er en gave å kunne kose seg på denne måten. Og jeg tenker ekstra på det når jeg akkurat har vært slapp og uten matlyst noen dager.

Jeg våknet litt daff i morges også, så litt bekymringsfullt var det. Men jeg hadde for noen dager siden avtalt å møte 2 venninner på en nærliggende kafe. Og denne avtalen ville jeg gjennomføre. Det var lenge siden forrige møte.

Koselig på kafe

Jeg er så heldig å ha gangavstand til denne serveringsperlen nede ved vannet. Stedet heter Kafe Torp, og jeg reklamerer gjerne for det, selv om jeg ikke får betalt 😉

Vi valgte å sitte ute i solskinnet i dag. Og jeg slo som sagt til med både smørbrød og ostekake. Og en kopp kaffe. Det var vidunderlig godt. I to timer satt vi der og skravlet og koste oss. Det ble litt kaldere etter hvert, da vinden kom inn via Mjøsa. Men vi holdt ut, for vi var godt kledd.

De andre som besøkte kafeen i dag satte seg inn etter hvert. Men vi hadde vært ute en vindfull dag før, så staheten og stoltheten vant.

Og brått var altså slapphet og dårlig matlyst som forsvunnet med vinden. Det var kanskje det som skjedde 😉

 

 

Se på oss, da!

Skikkelig kosestund på balkongen. For første gang i år. Da måtte jeg klinke til skikkelig med innkjøpt rundstykke og en skikkelig kaloribombe av et wienerbrød. Og kaffe i yndlingskoppen min fra Irland. Må feire at sola er her og at jeg er stort sett restituert etter timeout`n på lørdag. Se HER hvis du ikke skjønner hva jeg mener.

Og for en forandring. Snakker ikke bare om min egen tilstand. Skikkelig forandring utpå balkongen også. Mye snø fortsatt. Men i forhold til lørdagsbildet jeg tok! Kontrastfylt.

Her er nemlig det bildet som ble tatt for 3 døgn siden:

Jeg synes at vi lever i et spennende land, jeg. Liker alle fire årstidene. Spennende med variasjon. Noen ganger kan det selvsagt bli LITT mye av det ene eller andre værslaget. Men hva får jeg gjort med det? Bare å akseptere og se lyst på livet. Da går alt så mye bedre for meg i hvert fall.

Og som du ser på det øverste bildet, har Barney både teppe og egen vannbøtte og diverse leker 😉 Og han elsker at endelig matmor kan være med ham der ute.

Kosten står klar ved døra. Plutselig trengs den igjen. Har skjedd mange ganger tidligere i mars. Men nå er det vel nok? ……..Sola tar skikkelig bra utpå der nå…… 🙂

 

 

 

 

 

Rare lyster

Kroppen er rar og finurlig oppbygd. På lørdag kom det plutselig over meg en upassende sykdom. Ble helt slått ut av kvalme og slapphet og måtte droppe både jobb og andre planlagte aktiviteter.  Du kan lese HER hvis du gidder. Jeg gidder vanligvis ikke å lese for mye om sjukdom 😉

Og jeg liker heller ikke å prate for mye om det, men nå blir det nå sånn denne gang, da, dessverre.

Jeg følte meg mye bedre i går. Fikk jobbet opp matinntaket gradvis også. Det er jo lurt etter en sånn affære. Må være forsiktig. Nå har det seg sånn at det ikke er krise om jeg ikke får matinntaket opp på “normalt” nivå igjen, for har litt å gå på 😉

Så egentlig var dette bare bra. Ser på det som en liten fasteperiode.

Var fortsatt litt slapp og daff i dag også. Utålmodig som jeg er, godtok jeg egentlig ikke det. Men det er tross alt bare 2 døgn siden det startet. Så greit nok.

Og så var det de rare lystene som kommer i sånne situasjoner. Kroppen vet så VELDIG godt hva den vil ha og ikke vil ha. Trenger ikke å lure en gang.

Så i dag da klokken er blitt halv to, har jeg spist et lite beger med Yoplait 0% med en halv banan klokka 9, et lite glass appelsinjuice og en halv avokado med kaviar på (!) klokken 12 og en mango-saftis klokken 13.

Jeg pleier veldig sjelden å spise saftis. Fikk så innmari lyst på det. En annen ting jeg fikk skikkelig lyst på i går, var cola og peanøtter. Har du prøvd det? Heller en neve peanøtter oppi glasset med cola.

Dette pleier jeg heller ikke å spise/drikke ellers. Har du sånne rare lyster når du er eller har vært syk?

Jeg vet at damer kan få rare lyster på diverse mat når de er gravide, men det har jeg aldri vært, så det har jeg ingen erfaring med 😉

Den mango-isen gjorde i alle fall susen, for nå ble jeg så pigg at jeg fikk lyst til å blogge!

 

 

Trollkrem og barndomsminne med veps

Trollkrem er godt. Fant et gammelt bilde i arkivet og ble inspirert til å mimre litt. Er vel fra et par år tilbake.

Det er ikke så ofte jeg lager trollkrem. Har kanskje gjort det et par ganger i løpet av fem år sånn omtrent.

Da jeg var barn ble det laget trollkrem oftere. Vi hadde alltid mye tyttebær. Mor og far var på flere tyttebærturer om høsten. Jeg var vel også med, men ikke akkurat det morsomste jeg gjorde. Og det ble laget syltetøy og det ble frosset ned hel tyttebær for bruk til trollkrem blant annet.

Tyttebær er lett å oppbevare, for den inneholder et naturlig konserveringsmiddel. Det heter benzosyre.

I “gamle dager” da det ble laget masse syltetøy som skulle oppbevares på Norgesglass i kjelleren eller matboden, var dette veldig viktig. Syltetøyet kunne stå i flere år uten å bli ødelagt av mugg.

Men så tilbake til trollkremen. Den er lett og rask å lage. Til 6 personer trengs:

  • 12 kg rensede tyttebær
  • 200 g sukker
  • 2 ts vaniljesukker
  • 2 stk eggehvitePisk tyttebær, sukker, vaniljesukker og eggehvite i kjøkkenmaskin til de fleste bærene er knust og det har dannet seg et rosa, fast skum. Server med en gang. Ha gjerne hele tyttebær på toppen.

Trollkremen på bildet mitt er resultat av denne oppskriften. Jeg husker at vi tidligere blandet alle ingrediensene i en stor bolle og rørte for hånd med ei stor sleiv. Da ble det flere hele/halve bær i kremen.

Begge framgangsmåtene gir god og frisk dessert.

Jeg husker også noen annet fra slutten av 50-tallet som handlet om trollkrem. Det ble hver høst arrangert Røde Kors-uke på hjemstedet. Der var det boder av forskjellig slag. Et slags marked.

Der solgte de trollkrem. Det var kjempedigre kjeler med trollkrem. Og du kan tenke deg høsten og vepsen og trollkremen i kombinasjon. Vi kjøpte alltid trollkrem, men måtte passe på vepsen som også ville ha. Det krydde av dem!