Vi fikk en liten tomatplante av en snill nabo tidligere i år, som hun hadde avlet fram.
Hun har også sin egen.
På bildene ser vår plante ganske så fin ut, men skinnet bedrar, si.
Må bare innrømme det.
A mor er enig.
Eller…..det er vel egentlig hun som sier det.
Jeg bryr meg egentlig ikke om sånt.
Jeg bare setter meg inntil og lukter litt på den.
Og hvis det blir tomater eller ikke kan for så vidt være det samme for meg.
Jeg liker ikke tomater.
Kanskje ganske så normalt for en puddel som meg?
Leverpostei er for eksempel mye, mye bedre.
Det er EN tomat på planta.
Det er visst lite sier a mor.
Dessuten klager hu over at det er så mange hull i bladene. Antageligvis noen små insekter eller larver som har forsynt seg.
Får sjå åssen det utvikler seg.
Uansett er tomatplanta til naboen mye finere; både med hele blader og MANGE grønne og store tomater.
Da har hun vel stelt den bedre enn oss, da.
Jeg vil forresten ikke være medskyldig her.
Jeg gjør nok mye annet rart, men akkurat den tomatplanta er ikke mitt ansvar.

Hilsen gjesteblogger Barney

Et tidligere gjesteinnlegg

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå