Bloggtema er ikke alltid lett å finne….

Når jeg først har bestemt meg for å blogge, synes jeg at det bør produseres innlegg jevnlig.
Etter at jeg starta opp att i desember, har det blitt 2-3 skriverier daglig.
Får sjå hvor lenge jeg klarer å få til såpass.

En skal jo ha noe å skrive om. Og det bør også være lystbetont.
Det skal heller ikke være narre-innlegg med bare EN setning og en clickbait-overskrift som lokker lesere innpå. Og dermed få flere lesere enn fortjent og høyere plassering på topplista.

Det hender at en blogger kan gå tom for ideer og opplever den irriterende skrivesperra.
Jeg har ikke kommet dit ennå. For har drevet på i snaut 3 måneder i denne omgangen.

Et tema her nå som nesten kan virke som resultat av skrivesperre😜

Jeg tok trikken ned til byen. Den kom litt fortere enn jeg hadde regnet med, der jeg sto på holdeplassen. Fint det, for pleier å være motsatt….

Sto med paraply som måtte slås sammen, telefon og et par vanter…i hendene.
Sjekka at alt var der i det jeg gikk på.
Var nok litt for opptatt av å slå sammen paraplyen i det jeg entra trikken.

Døra gikk igjen, jeg fant meg plass og tok opptelling.
En paraply, en telefon og EN hanske.

Skitt. Den andre lå nok igjen på perrongen. Jaja, skulle jo ta trikken hjem igjen også. Så fikk håpe at den lå der da jeg kom tilbake.

Ellers var det ikke så nøye. Måtte jo tenke sånn. Ikke verdens undergang.

Og hva skjedde?

Du har sikkert alt skjønt det, for har gitt deg et bilde😅
Mange små gleder i livet som man bør ta med seg og sette pris på.
Det gjorde jeg, da hansken lå pent og pyntelig, dog litt bløt og sølete, på benken inni trikkeskuret.
En annen reisende hadde nok funnet den på kanten ned mot skinnene og gitt den tak over hodet inni trikkeskuret. Snilt gjort.

Nå trenger den bare en vask, og så er den klar for bruk igjen.
Får ikke fri enda, for er fortsatt lenge til vår og sommer.
Sjøl om det regna hele denne februardagen….og det absolutt kunne minne om vårvær.