Det er fortsatt mulig, ja. I hvert fall i skrivende stund. Ikke nødvendigvis med vinglass på terrassebordet som her, for det er oftere kaffekopp og vannglass.
Men jeg tok nå dette bildet en tidlig augustkveld da sola skinte; som den egentlig har gjort ganske mye denne sommeren.
Har sittet veldig mye ute på den lille terrassen min, med markisa nede for å sikre meg skygge, samt puddelen på gulvet ved siden av meg.
Den utvida stua, for å si det sånn.
♦️
Det er koselig og fredfullt å sitte der alene med Barney.
Jeg er enslig som menneske i denne leiligheten, men føler meg ALDRI ensom. Det er to forskjellige tilstander.
Men av og til er det koselig med menneskelig kontakt. Jeg har det daglig, for her er det så mange koselige naboer jeg kan snakke med. Treffer nesten alltid noen når vi beveger oss ut på de daglige lufteturene våre.
Dessuten har jeg barn og barnebarn i nærheten. Koselig.
♦️
Her en dag, med det fine været som jeg har vært så bortskjemt med i sommer, fikk jeg en plutselig en innskytelse om å ringe en nabovenninne.
Kanskje hun ville ta en rask tur over til terrassen min for et glass vin og en prat?
Det ville og kunne hun og kom sporenstreks.
♦️
Nå har jeg opp gjennom livet ikke vært verdens mest impulsive menneske, men har faktisk bedret meg år for år. Og resultatet av disse impulshandlingene har vært så positivt, at det har gitt mersmak.
Heldigvis at jeg i hvert fall ikke måtte bli 90 år før jeg skjønte dette. Ved å være mer åpen har jeg fått mye mer tilbake.
♦️
Nå er ikke jeg slik laga at jeg ser alt for mye bakover i tid og angrer på ting jeg har gjort og ikke gjort, men tanken som slår meg er at det hadde ikke vært dumt om jeg hadde vært mer impulsiv og åpen i mine yngre år heller…..
Dumt å måtte bli pensjonist for å skjønne slikt😅
Men livet er fint, det👍
Og jeg føler meg heldig🥰
Hva vi driver med?
Blir vel aldri lei?
Endelig. Det gjorde godt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris