Det ble bråbestemt at jeg skulle på fotballkamp. Jeg hadde akkurat satt meg til i sofaen etter å ha spist middagen min da jeg fikk en telefon. Eldste barnebarn skulle spille fotballkamp oppå sletta. Det er ikke lange veien for meg dit, så i stedet for å sette meg enda bedre til rette i sofakroken med fjernkontrollen i hånda, vart det ny tur for Barney og meg i stedet for TV-titting.
Egentlig veldig greit. Og jeg er blitt forholdsvis flink med åra til å ta ting på sparket, så dette var en enkel beslutning.
Barney fikk ekstra fart på seg gjennom skogen da jeg sa til ham at vi skulle finne Eldste barnebarn. Han skjønner nemlig hva og hvem jeg mener når jeg sier navna til barnebarna. Han har lært seg mange ord opp gjennom livet, puddelen.
Og der det skjer ting elsker han å være. Særlig der det er barn. Og det var det så absolutt der. Både på banen og sidelinja. I tillegg var det en annen hund på fotballkampen i går kveld. Han hvite du ser på bildet….. en skikkelig leken valp, og de to kom godt overens.
Hvordan det gikk med kampen?
Er ikke helt sikker, for jeg hadde til tider mer enn nok med å følge med på hundene som lekte med en ung tilskuer. Men fikk heldigvis med meg mye av kampen, selv om den lave kveldssola også var medvirkende til at jeg ikke klarte å telle antall mål.
For mange mål ble det. Men hvem av laga som fikk mest er jeg nå neimen ikke sikker på. Det skal visst heller ikke telles på dette aldersnivået, sjøl om spillerne sjøl garantert vet hva sluttresultatet ble.
Så koselig med en lekekammerat for Barney. Glede både for hund, barna som spilte og deg. Greeit å kunne ta ting på sparken 🙂
Ja, vart en koselig kveld. Og Barney slappet godt av etter alle inntrykkene.