Spise, leke, drikke, sove, trene, løpe, og på`n igjen med samme regla…..og bjeffe litt.

Jeg snakker ikke om meg sjøl. Men det kunne ha vært slik i disse dager forresten 😉
Ikke så mye variasjon i hverdagen.
Bjeffer jo litt av og til jeg også. Sikter til hosten jeg har hatt i et par uker. Mye bedre nå.

Men det er altså Barney. Hovedforskjellen på ham og meg er vel kanskje tankene. Spesielt nå er tankene mine på hvordan dette vil gå. Det med viruset, altså….

Men jeg får nå uansett ikke vite hva han tenker.
Håper og tror at han ikke har den spesielle virus-situasjonen i tankene. Har ikke fortalt ham om det 😉

Men jeg skal ikke ilegge ham mer hjernekapasitet enn han har. Han er nok lykkelig uvitende….
Sjøl om dyr jo kan sense hvordan vi har det……Det har jeg både erfart og hørt…..

Han er uansett veldig fornøyd, virker det som. Ser det på ham.
Matmor er hjemme hele tiden. Ikke på jobb. Bare inne i leiligheta eller på balkongen. Eller går turer med ham.

Morgenturen er en fast runde i området her, mellom blokker, rekkehus og villaer. Ingen andre ute. Vi har verden for oss sjøl. Nesten. En annen hund med menneske i andre enden av båndet sees noen ganger. Men vi treffes ikke, slik som vi pleide å gjøre.

I dag tidlig var naboen og bikkja ute i samme ærend. Vi snakket til hverandre på 10 meters avstand. Det ble bare sånn, og det var greit. Hundene fikk ikke hilse.

I går ettermiddag var vi igjen nede på den nå etter hvert så faste lufteplassen vår. Et jorde/grassplen hvor ingen andre er. Perfekt. Barney løper med 15 meter langline. Jeg kaster en leke. Han storkoser seg.

Da rullet han seg rundt i det tørre graset i lykkerus av turen og leken. Koselig å sjå.
Måtte dusje ham. Ikke møkkete, men full av tørt gras.

Slik går nå dagene…..for menneske og dyr.