Jeg er ikke en vanlig bokanmelder, og burde holde meg langt unna den slags aktivitet. Ikke gå andre i næringa. Men nå har jeg nå en gang blitt flink til å starte lesing av bøker igjen, takket være min inntreden i en såkalt bokring.
♦️
Jeg har kun vært med på 2 møter hittil. Og dermed 2 bøker. I dag har jeg bestilt den tredje, som skal komme i postkassa mi om et par dager. Skal leses til neste gang vi treffes, i februar. Det bør gå bra.
♦️
Men så tilbake til den sist leste boka som het Xiania.
Du ser den på bildet. Skrevet av Lotta Elstad.
Det er en roman. Skildrer en 19 år gammel kvinnes «flukt» fra Hamar, eller Vang som det het den gang i 1922. Klara tar toget til Christiania, eller Xiania som hun sier.
♦️
Hun «har kommet i uløkka» og må ta turen inn til en adresse ved Akerselva som kan hjelpe henne ut av dette uføret. Rikt beskrevet og ikke nødvendig å gå i detalj her, tenker jeg.
Ikke det beste strøket i byen hun havner i der på Vaterland.
♦️
Hun drar ikke nordover igjen. Hun forblir i Xiania inntil videre, og der skjer det mye.
Forfatteren beskriver godt hvordan det var i området på den tiden. Ekstra interessant for meg som sjøl flytta fra Hamar til Oslo, dog i 2020, nesten 100 år etter. Jeg er fortsatt i gang med å gjøre meg kjent i forskjellige bydeler. Nede på Kampen og Grønland blant annet er mye av den gamle bebyggelsen bevart. Interessant.
♦️
Jeg er imponert over denne unge forfatterens kunnskap om den tida. Hun må ha foretatt grundige forundersøkelser. Hun nevner til og med hendelser som skjedde rundt omkring i verden i året 1922. For moro skyld dobbeltsjekka jeg et par opplysninger.
♦️
Ganske tidlig i boka tar hun toget fra Hamar stasjon til Østbanen i Christiania en februardag i 1922.
Hm…tenkte jeg. Jernbanen utbygd helt til Hamar da?
I 1854 kom nemlig den første jernbanestrekning i Norge, og det var mellom Christiania og Eidsvoll.
I 1880 kom jernbanen mellom Hamar og Eidsvoll, og dermed kunne Klara lett ta toget helt fra Hamar til Christiania.
♦️
Dessuten nevner hun i en forbindelse at Tutankhamons grav ble oppdaget i 1922. Det er jo riktig. Hun har fletta inn mange lignende historiske hendelser parallelt med det dagligdagse livet sitt ved Akerselva.
Det skjer også ting som gjør at spenningen bevares til siste side. For det blir ikke avslørt før da. Nesten som i en kriminalroman. Jeg synes at boka var interessant. Og jeg tror hun satser på en trilogi kanskje? Se 1-tallet på framsida…..
Rakfisk og Xiania=sant?