Er det bare gjørme oppi der? Føles sånn av og til. Ikke noe er galt. Jeg har det bra, mener jeg. Ikke noe å klage over. Hva er det som mangler da?

Tenker for mye gjør jeg alltid. Nå kan jeg skrive det ned. God terapi. Prosjekter bør jeg helst også ha. Og det må være fortgang. Det er det ikke nå. Stille.

Jeg har jo vært pensjonist i mye over et år, og det var et bra valg. Men har jeg nå egentlig fått føle skikkelig på det? Jeg har selv bestemt at jeg skal jobbe litt av og til. Det blir 30 timer spredt jevnt utover en måned.
Jeg er fornøyd med dette.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det går i rykk og napp med jobbinga, for det kan hende jeg jobber 4 timer hver dag en uke og så er det fri igjen. Nå har jeg hatt en friperiode. Men fyller opp timene hver måned, det gjør jeg 🙂 Det har heller ikke skjedd så mye annet. Er det dette jeg føler på nå? Tomheten som kan oppstå i pensjonisttilværelsen?

Det er jo hva en gjør det til selv, hvis en bare får være frisk. Men allikevel. Føler gjørme i hue. Eller melankoli? Akkurat nå. Går nok over om et par-tre timer. Kanskje fortere også…..

Er det prosjektet mitt som gjør det? Prosjektet som er satt på vent. Boligprosjektet.

Nå må jeg bare gi meg! Måte på utålmodighet. Det kommer når det kommer! Jeg har ikke dårlig tid. Ta deg sammen, kjerring!

Sånn ja, det hjalp litt.

Det er så mye jeg kan gjøre her. Støvsuge, vaske, pusse vinduer, rydde mer i boden…..
Jada, jeg vet. Gidder ikke akkurat nå. Skriver i stedet, og etterpå kan hende gåpå-lysten kommer. Helt sikkert!

Det bunner vel egentlig i at jeg bak den gjørma som er oppi der allerede ser for meg mer samvær med familien ved hjelp av en bolig nærmere dem. Men det kommer, så ta det nå med ro, må jeg atter si til meg selv.

Kos deg med det du har nå, og sett pris på det, kjære Pensjonistgunna! Du har det kjempebra! Da skjer ting lettere også, i følge universets lover 😉

Jeg må lære meg å være mer tålmodig også, og ikke for intens i prosessen. Hjelpe meg! Her er det forbedringspotensiale 😉

Og se nå. Etter all denne gjørmepraten er tonen allerede blitt en annen. Jeg klarer å spøke om det. Da er det bedring på vei 🙂

Det hjalp å skrive, gitt! Det er bare å prøve, hvis du selv skulle havne i en gjørmesituasjon en eller annen gang…..