Barney på tur igjen. Denne gangen nedover lia i Ekebergåsen, på den såkalte Kjærlighetsstien. Vekselvis trapper og gangsti leder oss nedover fra Ekebergrestauranten mot bunnen av åsen i Gamlebyen.
Vi har gått der før, både nedover og oppover. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for bare å gå nedover. Hjem måtte vi jo etter hvert, og da kunne vi velge mellom trikk og buss, tenkte jeg.

Skulle tro at det er lett å gå nedover. Pulsen blir i hvert fall ikke særlig høy. Nesten hvilepuls, si. Men det er såpass bratt noen steder at det faktisk kjentes godt i knærne da jeg var nede. Antageligvis mest på grunn av for lite trening av akkurat de musklene i det  siste. Sånn sett er det nok bedre å gå oppover.
Fin utsikt over byen fra trappene oppi der. Og Barney ledet an nedover og syntes nok at det gikk tregt til tider.

Bildet rett over her viser deler av Gamlebyen i forgrunnen, Middelalderparken i midten og Sørenga, Bjørvika og andre deler av byen bakenfor.
Vi var jo nedi der her en dag tidligere også, men da tok vi trikken både ned og opp. Besøkte Middelalderparken da.
Middelalderparken og vannspeilet

Nedi lia passerte vi også huldra. Det er en skulptur laget av Dyre Vaa i 1941. Hun skuer utover Oslo.
Nettstedet til Ekebergparken om skulpturen Huldra
Det nederste bildet viser bunnen av Ekebergåsen på nordvestsida.
Da vi kom oss ned dit, gikk vi litt videre gjennom Gamlebyen mot der vi faktisk var dagen før. Middelalderparken. Men vi vandret ikke der denne gangen. Barney hadde fått turen sin nedover lia, så vi stoppet på holdeplassen ved Middelalderparken.
Der kan vi faktisk velge mellom trikk og buss. Begge fører oss noenlunde nær hjemmet vårt. Vi valgte bussen.
I september i fjor hadde jeg også et innlegg hvor jeg stilte dette spørsmålet:
Orker vi å gå oppover igjen?

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode