Nå skal du få historien til en selje…..som også er et liv.

Det har seg slik at det står et lite tre med grønne blader i en hagekrukke ved inngangen min. Ikke særlig spennende og kanskje ikke noe å blogge om. Blir som agurkstoff i avisene om sommeren.

Du ser minitreet i billedmontasjen over her. Du ser også at det er antydning til stammer der. Men hvorfor er det ikke høyere? Jeg klipper det ned hvert år. Ja, det overvintrer i denne potta ute. Og hvis det hadde fått vokse fritt, hadde det nok vært et lite tre i dag. Kanskje 3-4 meter høyt? Ikke vet jeg. Men det får det ikke lov til. Jeg tror at det er et SELJETRE, og det har en spesiell historie. Jeg skal snart gi deg den.

Den vart nemlig med på lasset våren 2020, da jeg flytta til Oslo. Altså over 3 år siden. Før det, bodde den på terrassen min i Hamar. Da jeg rota tilbake i bloggarkivet mitt, fant jeg faktisk et eget innlegg om selja fra den tida. Det ble skrevet 1.juli 2019.
Og det innlegget limer jeg inn under her nå:

«Villskudd er det nå vel egentlig ikke. Det kan egentlig betraktes som ugras i balkongpotta. Men så er det sånn at jeg ikke liker å ta livet av planter, så da fikk denne en sjanse.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ugras

Ikke misforstå. Jeg kverker med letthet ugras, selv om det kan være en vurderingssak hva som er det.

Definisjonen på ugras må vel være noe som er der det helst ikke skal være. Så i de sirlig anrettede balkongnpottene mine, vet jeg godt hva som er ugras og ikke.

Den spede begynnelse

Før balkongplantene i det hele tatt var påtenkt i vår, så jeg denne raringen i potta. Den hadde overvintret. Eller i hvert fall frøet. Det begynte villig å spire, og jeg så at det ikke var et av de vanlig ugrasslaga, så lot den av nysgjerrighet få en sjanse til å leve, for å se på utviklingen, og etter hvert identifisere den.

Jeg kunne jo alltids avlive den senere på året, hvis den ble for brysom.

En venn i potta

Jeg plantet en gul sommergeorgine ved siden av den, for den var så liten og ensom i potta. På en måneds tid har den vokst seg så stor som på bildet. Og dette er ikke noe vanlig ugras. Sant nok. Det er begynnelsen på et tre!

På turene i skogsområdene rundt her har jeg prøvd å lete etter lignende trekk. Hvem og hvor er opphavet?

Hvordan havnet den her?

Det er artig å filosofere over naturens formeringsvilje. Alle prøver å spre sine frø vidt omkring, og noen satser på vinden. Denne har nok havnet her på den måten, og er den ene heldige av mange tusen frø som får leve opp (enn så lenge).

Oppfører den seg pent, skal den få overvintre. Så spørs det om den tåler det. Går det bra for den, vil den vel være et par meter høy i løpet av neste sommer.

Og hva er det?

Det er noe jeg antar. Men jeg må finne ut hva slags tre det er!
Har ikke blitt helt enig med meg selv ennå, og har heller ikke gjort mye forsøk på å finne det ut heller.

Jeg vet hva det ikke er: lønn, bjørk, osp, bartre (!), rogn, bøk….
———————-
Nå har jeg tatt en pause og Googla.
Det må være SELJE…tror jeg.

Eller hva tror du?

“Moro” hvis den skulle få lov å vokse seg stor
Den kan bli opptil 20 meter høy og bli 80 år!

Skal få lov til å vokse til den ikke har plass i potta. Da får jeg omplassere den. Har ikke hjerte til å drepe denne livsvillige planta…….».

Ja, dette var altså historien fra 2019. Og sjå på veksten i dag! Lever fortsatt, og hvis det hadde fått lov å vokse fritt, hadde det nok vært mange meter høyt. Skal fortsatt få stå i potta til det ikke er plass til den lenger…..