Jeg skjønner godt at Yngste barnebarn spekulerte på hva puddelvennen hennes drev med inni buskaset ved tennisbanen.
Hun var med på dagens første luftetur med Barney, etter å ha overnattet hos oss.
Jeg vet egentlig godt hva han driver med i slike buskas. I hvert fall når vi er i nærheten av tennisbanen. Hans elsker å lete etter tennisballer, og merkelig nok lukter han dem på lang avstand.
Og det er ikke mangel på dem utafor banene, for det er antageligvis en god del spillere som ikke oppnår det nedslagsfeltet de ønsker med slagene sine.
Derfor altså baller i skog, kratt og på gras i nærheten.
Og her altså i buskaset.
Og ikke bare var det EN denne gangen. Det var tre som han stolt fant fram til. Men for et dilemma. Hvordan få med seg tre baller i kjeften? Går ikke det vettu.
Tungespissen ut……og bedende øyne? Hjelp meg!
Han måtte klare seg sjøl og valgte en av dem etter mye om og men. Bar den stolt med seg hjem, men la den fra seg utafor inngangsdøra. Like greit. For jeg hater å krype på alle fire for å lete fram baller som triller under sofaen.
Dessuten får han ikke lov til å tygge på dem, noe han heldigvis ikke gjør, for belegget utenpå kan visstnok skade tennene.
Men før vi kom så langt, altså hjem, vart det litt lek med ballfangsten i graset.
