En av fordelene med å være pensjonist er at jeg kan legge meg når jeg vil og stå opp når jeg sjøl finner det for godt. Må ta med seg den positiviteten man kan få.

Stort sett er det slik. For har ingen jobb å gå til lenger, og det er helt greit faktisk. Hadde en myk overgang fra jobbtilværelsen i apoteket til pensjonisttilværelsen, for arbeidet noen timer i uka de par siste åra. Det var kjekt.
♦️
Når jeg jobba tidlig, måtte jeg sjølsagt sette på vekking. Det er jo helt normalt for de fleste. Men nå altså, som pensjonist, er det heller sjelden at jeg trenger det. Kan ligge å dra meg til jeg våkner av meg sjøl, eller av nabobikkja som bjeffer…..eller søppelbilen…..
♦️
En av de få gangene var i går. Søndag og til og med første dagen med sommertid. Så ekstra hardt å stå opp tidlig når jeg i tillegg hadde mista en time i løpet av natta😅
Det var et morsomt oppdrag jeg skulle ut på, så helt greit, sjøl om det tok litt tid før jeg følte meg våken nok til å møte verden.
♦️
Barnebarnet spiller hockey, og jeg skulle være tilskuer på kamper. De spilte flere kamper mot forskjellige klubber. Skikkelig flinke er de, sjøl om bare 7-8 år gamle. Så det er underholdende å se på.
Dette foregikk i Manglerudhallen.

Det er egentlig fint å komme seg opp tidlig om morran. Får mye mer ut av dagen. Til og med i går, sjøl om jeg hadde mista en time natta før. Og det er rart med denne tilvenninga. Etter overgangen til sommertid, og vise versa høst, tar det to-tre dager før huet skjønner hvor mye klokka egentlig er. Hvis du skjønner hva jeg mener.
For eksempel så kan jeg føle at klokka er fire, men den er fem….
Men det går over, inntil ny runde om et halvt år.
Så egentlig kunne jeg ha tenkt meg sommertid hele året.
♦️
Innlegget fra i går som het
Om Sommertid, halvdaue blomster og spor i snø

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen