Absolutt ikke en ny bok. Men jeg har ikke lest den før nå. Fikk låne den av en nabo i god tid før påske. Påskeværet her jeg bor har ikke oppfordret til lange turer i solskinn og kos på terrassen. Sola har hittil vært fraværende.
Er helt greit. Har så mye annet å foreta meg, atte. Og turer ut får jeg uansett, for puddelen Barney må på 3 turer i løpet av dagen. Så frisk luft får jeg min dose av. En stille og fin uke. Det heter jo «den stille uken». Og det er sant. De 2 nabobikkjene borti gata som alltid gneldrer og bråker når hunder og folk passerer, er heldigvis på påskeferie.
Boka om Abida Raja vart derfor en del av mine påskesysler, så langt.
♦️
Leste den på 3 dager, så vart ikke gjort veldig mye annet de dagene. Droppa TV-titting og krimserier. Vart bare litt nyheter, Bakemesterskapet og konserten med Eidsvåg i Oslo Spektrum, stort sett….hva TV gjelder. Så får vi sjå åssen det blir resten av påska.
Men tilbake til boka, som jeg altså endelig fikk lest.
«Abida Raja – Frihetens øyeblikk» er skrevet av journalist i VG og forfatter Håkon F. Høydal.
Det er en dokumentar om livet til Abida Raja.
♦️
Som det står på baksiden av boka fra J.M. Stenersens forlag i 2022:
«På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger – men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine – uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto – og forsøker å skape sitt eget liv.
Boka gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet – og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske, og et liv i frihet»
♦️
Det var sterk lesning. Skremmende at vold kan pågå i så mange år uten at det skjer noe. Og at ingen fanger det opp. Mange årsaker til det, kommer det fram i boka. Forfatteren presiserer i etterordet at han ikke er ute etter å henge ut en spesiell religion, for som han sier, finnes mange eksempler på lignende handlinger i de fleste religioner. Og ikke nødvendigvis bare i religiøse miljøer heller.
Har du lest boka?
Hvis ikke, anbefaler jeg den sterkt……