Det er alltid noe å finne på turene våre. Det er noen lekre lerketrær nede ved Mjøskanten på Ridehusstranda. Da vi gikk forbi der her om dagen lå det en gren rett foran oss på stien. Den måtte bli med hjem. Det kunne jo være at jeg fikk gitt den en hedersplass i stua.
Jeg synes at lerketre er veldig staselig med de små konglene og “utvekstene” på grenene. Rett og slett vakkert. Om sommeren er det jo enda penere, men det har sin sjarm på denne tiden også.
Litt uhåndterlig form var det på denne åpenbaringen av en kvist. Ja, den lå jo rett foran meg og ventet på å bli tatt med 😉 Ikke så lett å finne vase. Men så viser det seg at jeg har tatt vare på en stor kolbe etter min far som kan egne seg til slikt.
Før kvisten kom i hus, var den fylt med steinene som du ser på bildet, samt sånne kuleleddlys i lenke, du vet.
Ut med lysa og inn med kvisten. Ble da litt stilig? Barney beundrer og har vel egentlig mest lyst til å leke med konglene. Men det er ikke lov, og han hører på meg 😉
Jeg elsker sånne kvister.
Så bra. Det gjør jeg også 🙂
Joda, stilig, men..tror jeg er for vant til sånne kvister og greiner. De ligger strødd på veien hver gang det har vært kuling. Lerk er sprø og gebrekkelig.
Det er masse lerk her, selv på tomten min. Trærne er fine når de er små, direkte stygge når de er gamle og altfor høye og tynne.
Litt ekslusivt her jeg bor, vettu, som det nesten bare er gran, furu og bjørk 😉
Så fint! Artig med sånt man finner. Jeg er ikke så flink til det, men ser hvor fint det er 🙂
Ble ganske fint.
Det er fint med slike kvister i vaser 🙂
Ja, synes det. Takk 🙂