Det var dette bildet som jeg tok her om dagen, da. Skal det ligge «ubrukt» i mediebiblioteket her på bloggen eller skal jeg bruke det til et blogginnlegg?
Det var slik jeg tenkte. Putta inn bildet i et tomt innlegg og håpet at noe skulle dukke opp i huet og fortsette ned nervebanene til fingertuppene og tastaturet på iPaden.
Så der er jeg i skrivende stund. Blir det noe mer, mon tro? Satse på assosiasjon og kreativitet?
Eller er jeg på samme nivå som på morraskvisten i går?
Tom i huet og tappa for idéer?
♦️
Da er jeg her fortsatt, og skriver videre.
Ikke verdens vakreste fugl, og ikke det skarpeste bildet jeg har sett, men kjører på. Ei hverdagslig, makelig kråke som er like «rolig som skjæra på tunet», si.
Det hadde vært greit å skrive om…..hvis det hadde vært ei skjære. Men det er det ikke.
Og vanligvis holder de ikke sammen heller, for kråker og skjærer er ikke spesielt begeistret for hverandre visstnok.
♦️
Angående klokskap så regnes kråkefuglene blant verdens mest intelligente fugler. De har større hjerne enn mange andre fuglearter.
Og de kjenner igjen mennesker.
Jeg har faktisk opplevd dette. Det var ei kråke som stadig besøkte huset hvor jeg bodde. Satte seg i nærheten eller sirklet over huset for å si «hei», på sin måte. Som regel hver dag i en periode. Sa ingenting. Bare viste med kroppsspråket hva den mente, tror jeg.
♦️
Hvordan jeg kunne vite at det var samme fugl hver gang?
Jo, den stakkars kråka hadde bare ett  bein, så var lett gjenkjennelig.
Og ofte når jeg så den, hilste jeg på den, eller rettere sagt viste fram at jeg så den. Høres helt koko ut, men slik var det. Men jeg karakteriserer meg absolutt ikke som en «dyrehvisker» elller en som kan snakke med dyr og lese tankene til dyr. Der går grensen🫣 Slikt tull tror jeg ikke på. Men skal innrømme at det hadde vært OK å ha en slik evne, særlig når jeg lurer på hva han krøllebøllen jeg bor sammen med tenker. 
Store norske leksikon sier dette om kråka

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer