Barney elsker å gå turer i skog og mark….og andre steder. Blomsterenger med høyt gras er helt topp har jeg skjønt.
Hender at han smaker på stråene også.
Om det er godt, at det bare er for moro skyld eller om det er for fordøyelsen sin skyld er ikke godt å si.
Det er i hvert fall slik på noen av turene våre.
♦️
Tidligere har det vært greit for meg å bevege meg litt uti der sammen med ham, i andre enden av båndet.
Men nå er det slutt.
Etter at jeg fikk to flåttbitt.
Jeg elsker også å være ute i naturen heller enn å vandre på asfaltveier, men nå har det nesten endra seg.
♦️
Får se hvor lenge denne grasfobien varer.
Jeg må bare være forsiktig.
Flåtten sitter nemlig på slike typer vegetasjon.
Venter på byttet sitt.
♦️
Men jeg kan nesten ikke ødelegge naturopplevelsen for puddelen.
Må bare bruke langt bånd slik at jeg kan stå trygt på stien eller gangveien i andre enden av tauet.
Du får IKKE meg uti der, Barney, sjøl om du gjerne skulle ønske det…
Om flåtthelvete og etterpåklokskap
Barney er trygg, men hva med meg?
Det er vel noe spesielle steder, ikke overalt hvor det er gress?
Han elsker gress. Men det som er vanskelig å vite er: HVOR er flåtten?😜 Hadde vi enda visst….
Uff, ja jeg blir bymenneske jeg om sommeren. Mye asfalt og strender! Høy gress. vandrer ikke jeg i…
Begynner å tenke slik jeg også må, sjøl om det er litt vanskeligere med hund🤗