Slik var stort sett mandagen her i huset. Jeg lå langflat i senga, og Barney kameratslig og støttende ved siden av. Jeg var fullt påkledd, for av praktiske årsaker måtte jeg stå opp av og til. Lage meg ny drikke blant annet og gå tur med Barney tre ganger. Slapp var jeg hele dagen, så det vart temmelig sakte og korte turer for puddelen og meg.
Det er heldigvis veldig lenge siden jeg har vært sjuk. Stolt har jeg også vært fordi jeg ikke har blitt smitta av hverken influensa, korona eller annen dritt som naboer og familie har hatt gjennom vinteren og våren.
Men nå var det slutt. Trodde først det var matforgiftning eller omgangssyke, men tror faktisk ikke det, selv om tarmer og mage rensa seg skikkelig. Men bare EN gang heldigvis. For jeg hater å være kvalm.
I går ettermiddag skrev jeg:
Kommer kanskje sterkere tilbake
Prøver jo av beste evne å analysere hva dette er for noe dritt, men kommer fram til, uten nevneverdig fagkunnskap, at det er et eller annet virus i kategorien «influensalignende», for har vondt i muskler, sår hud, litt feber og press i huet. Så får vi sjå åssen det utvikler seg.
Å blogge om dette er jo rimelig teit, men så er det slik da at det er dette som er mest i fokus i livet mitt akkurat nå. Og Barney da. Snille, tapre og tålmodige Barney som legger seg ved siden av meg hver gang jeg kryper opp i senga. Og det skjedde mange ganger i løpet av mandagen.
Litt mer analyse av sykdommen. Jeg tror at kroppen er så finurlig innrettet at den vil at immunforsvaret mitt skal ha fullt fokus på å bekjempe disse eventuelle virusene, og derfor først ville kvitte seg med mage- og tarminnhold for å kunne konsentrere seg om viruskrig i stedet for å bruke energi på fordøying av mat. Og ikke vil kroppen ha mat heller. Rart, for jeg er ikke kvalm. Men drikke får den. Det er nok viktigst. En positiv bivirkning av hele dritten kan jo bli at jeg går ned litt i vekt……

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt