Hun fortjener en hyllest her på bloggen. Min trofaste julekortvenn. Her ser du kortet som jeg fikk i år. Det kommer alltid i god tid før julekvelden. Veldig hyggelig. Det er aldri bare «god jul og godt nyttår». Alltid en lang hilsen. Et julebrev skrevet for hånd. Ikke så vanlig lenger nå for tida, tenker jeg.
Jeg skriver ikke lenger julekort. Så hun får dessverre ikke svar på samme måte. Men jeg sender henne melding på den kjedelige nymotens måten. For svar fortjener hun.
🤶🏻
Det spesielle med dette julekortet og denne julekortvennen er at dette har skjedd uavbrutt siden slutten av 50-tallet. Jeg tuller ikke. Det som er veldig synd, er at jeg ikke har tatt vare på alle kortene.
Hvordan og hvorfor dette startet?
Vi startet i samme klasse på barneskolen. Min beste venninne og nabo. Trygt følge på den 4 km lange sykkelturen til bygdeskolen i Løten.
Bare etter et halvt år flyttet hun til Vestlandet med familien sin. Trist for meg.
🤶🏻
Vi sendte kort til hverandre til bursdager og jul. Slik foregikk det i mange år, begge veier, og lenge etter at jeg vart voksen og fikk barn. Jeg hadde også en fast julekorttradisjon. Sendte til mange, og fikk igjen mange. Veldig hyggelig. Etter hvert dabbet det av, og til slutt stoppet det opp. Vart mer vanlig med andre type hilsener. Men min trofaste julekortvenninne fra Vestlandet sviktet aldri.
Og altså fikk jeg kort i år igjen. Tusen takk, Synnøve🥰
Så koselig da. Noen har holdt på tradisjonene 🙂 Jeg har aldri skrevet julekort. Mamma og søsteren min har vært trofaste der. Jeg er blitt mindre og mindre julete 🙂 Men gaver kjøper jeg 🙂
Ja, hun er en veldig trofast julekortskriver og giver. Veldig hyggelig.
Her er det heller ikke mange julekort lenger. Synd. Jeg skrev mange i mange år. Nå sender jeg kun til Svigermor og Svoger.
Da sender du uansett flere enn meg. Det var egentlig en koselig tradisjon så lenge det varte.
Så koselig <3
Veldig koselig🤗