Så var det gjort igjen, da. I hvert fall mesteparten. Å klippe puddelen gjøres i etapper, som jeg har nevnt før.
Les gjerne HER .

HER er det også et innlegg om puddelklipp.

Disse krøllene er etter gårsdagens økt. I dag har vi fått av like mye. Det vil si jeg. Han vil helst ikke, men godtar prosessen til nød.

De første gangene jeg klippet ham, tok jeg vare på krøllene i en pose. Syntes det var litt synd å kaste dem. De var så fine og myke. Kunne jo kanskje finne noen som ville bruke dem som garnemne?

Det skjedde ikke, og etter hvert kastet jeg det. Det gjør jeg nå også. Men jeg kan tenke meg at det kunne blitt en varm, myk, god og pen lue av dette. Da måtte det være noen som både kunne karde og spinne. Strikke klarer jeg sjøl. Men det er lenge sida jeg gjorde det.

På de åtte åra jeg har hatt Barney, er det blitt veldig mye ull. Men nå er det borte.

Jeg fikk tips en gang om at det kan legges ut i naturen. Da vil fugler kunne finne det og bygge rede. For et luksuriøst rede det ville ha blitt. Varm og myk polstring innimellom kvister, løv og gras.

Jeg tror jeg tar det opp igjen fra søpla og legger det i skogen i morgen…..