Jeg snakker fortsatt om boligjakt. Er fortsatt i den bobla, mer eller mindre. Det blir forventning, forvirring, tvil og håp og masse andre følelser. Og mer kommer det til å bli. Hvis du lurer fælt på hva dette dreier seg om, må du lese de forrige innleggene mine om emnet.

Men er det ikke sånn livet er og skal være da? Spenningen er uansett der, og det er interessant.

For å oppsummere litt av de siste dagers hendelser, kan jeg starte med søndag. Da var jeg i Oslo på visning. Det var spesielt en bolig som fenget min interesse. Der kunne både Barney og jeg tenke oss å bo. Fint med turmuligheter og nesten alle kriteriene ble oppfylt. Til og med pris.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så dreier det seg nå tross alt om noen få millioner, så litt skjelven blir man jo. Må i hvert fall sjekke nøye. Salgsoppgave finleses av både meg og slekta. I hvert fall deler av slekta. Så oppdager vi at sikringsskapet burde vært sjekka nøyere. Og litt annet småtteri, som kanskje ikke vil føles som småtteri den dagen jeg har kjøpt og merker at akkurat denne “bagatellen” kanskje ikke var bare nettopp det.

Så selv om boligen er nyoppussa og fresh, må det sjekkes! Det har jeg lært meg. Så kommer den tvilen igjen: har jeg sjekket nok?

Det kan jo gå litt over styr også for en systematiker. Men jeg vil heller si at jeg er realist. Og det er medhjelperne mine også. Men samtidig skal jeg bruke magefølelsen min oppi alt dette, og kjenne etter følelsene jeg har når jeg er der.

Ikke lett. Og alt dette må skje på alt for kort tid, for populære objekter blir solgt dagen etter visning. Det har jeg også skjønt, og erfart.

Så da ble det som forventet hardkjør dagen etter visning. Hadde eksperthjelp tilgjengelig på telefon mens det kokte som verst.

Førstemann starta med bud 50.000 over prisantydning! Bare å henge seg på, tenkte både ekspertene mine og jeg. Gikk opp til maksprisen min tvert, for eventuelt å fjerne noen av de 7 interessentene. Lov å prøve. Kunne jo ha gått. Neida. Der var de hete på grøten.

Leiligheta endte 14% over prisantydning, og det blir mye penger i denne sammenheng. Men for de som kjøpte, spiller antageligvis ikke sluttsummen så mye som for meg. Håper de blir fornøyd.

Jaja, sånn gikk det. Ikke bortkasta tid i det hele tatt. Jeg ser på det som en god lærdom. Fikk mye ny kunnskap om bransjen, og er enda bedre rusta for neste omgang.

Og jeg hadde ingen vonde følelser i ettertid heller. Var hverken skuffa eller deppa.

Men kroppen er rar. Tenkte på det i dag tidlig da jeg våknet med vondt i magen. Tilsynelatende gikk ikke denne prosessen med visning, sjekking, tidspress og budgivining og avslag innpå meg. Helt ærlig. Men kan det ha seg slik at kroppen allikevel måtte ha ut noe? Da ikke reaksjonen kom psykisk, kom den fysisk? Tror noen ganger det er sånn. Har opplevd det før. Så det var ikke bare Barney som måtte fort på do denne morgenen, for å si det sånn….;-)

Nå er alt bra, og jeg er klar for ny “jakt”, når enn den måtte bli….;-)