Amaryllisen min i forgrunnen har virkelig blitt staselig. Nå briljerer den med 5 blomster. Og enda er det 2 som er avblomstret og dermed blitt fjernet. For en fantastisk plante. Det var vel egentlig en juleblomst, men jammen er det stas å ha den som pynt på nyåret også.
♦️
Den tar fokuset fra hendelsen utafor vinduet. Der graves det.  Dette var bare begynnelsen. Kom nærmere, men heldigvis lager de plass slik at vi kommer oss ut og inn. Og etter at de er ferdig med jobben blir det nok veldig bra, tenker jeg. Skal forbedre kummer og rør slik at overvannsutfordringene løses. Og ikke minst at vi kan unngå oversvømmelse i kjelleren igjen.
♦️
Så vart det svart skjerm her om dagen. Oppdager fort det, jeg, som jevnt over er oppkobla på TV eller Internett. Ingen signaler på TV og ingen WiFi, sto det. Da  var det nærliggende å skylde på de som grov utafor husveggen min, men jeg spurte forsiktig. For kunne jo ha vært en tilfeldighet. Neida, var ikke det, vettu. Fiberkabelen var revet tvers av. Gravemaskina hadde skylda. Eller rettere sagt han som styrte grabben.
♦️
Gjort var gjort. Hjelp måtte tilkalles. Fiberkabelreparatører har vel andre gjøremål også, så tok sin tid før de kom. Men det vart samme kveld, så slettes ikke verst. Etter 5 timers intens skjøting av kabler for 7 leiligheter, kom TV-signalene tilbake og jeg kunne svitsje over fra Mobildata til WiFi på telefon og iPad igjen.
Absolutt ingen krise for meg, for var helt greit å droppe TV-tittinga en kveld. Fikk begynt å lese den nye boka mi i stedet. «De stjernekyndige» av Vetle Lid Larssen.
Her er et innlegg fra tidligere på dagen:
Øynene