–Liker du smør?– sa jenta som puddelen og jeg traff i smørblomstenga oppi her i dag. Hun var del av en gjeng førsteklassinger på ekskursjon, og hadde læreren rett i nærheten. Dette var ikke det første hun sa.
Det var nemlig: – Kan jeg hilse på ham?
«Alle» små jenter vil hilse på Barney, og han elsker det.
Så helt greit, sier jeg alltid.

Og da er de i gang. Hopp, sprett, tjo og hei for puddelen og elleville hyl fra småjentene, som synes at han er en morsom og veldig  søt fyr. Klapp og kos er ikke å forakte, mener han…..og viser det tydelig.

En av jentene hadde plukket en søt, liten og gul bukett med smørblomster og løvetann før vi kom. Først spurte hun om hun kunne teste meg. Om jeg likte smør. Barndomsminner for meg også, for husker godt at vi testet hverandre ved å holde smørblomsten under haka. Skinte det gult, likte du smør. Så klart at det skinte gult. Men moro lell. Artig å se at barna fortsatt driver med det samme som jeg gjorde for snart 70 år sida.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så var det puddelen sin tur. For etter smørtestinga på meg var det han som fikk all oppmerksomheten. Like greit. Likte han smør? De påsto at han gjorde det. Jeg vet jo at han gjør det. Men får ikke for mye av slik kost hjemme hos meg. Har vel så vidt smakt det.

Men ikke nok med det.
Han ble forært hele blomsterbuketten av jenta. Hun prøvde etter beste evne å feste den på selen hans. Veldig synd at matmor ikke gjorde jobben sin; nemlig å ta bilder av alt dette som skjedde.
Ikke barna så klart, men blomsterbuketten på Barney.

Vi vandret videre og etter hvert inn i skogen, bort fra barna, mens blomstene fortsatt så vidt satt fast på selen. Men heldigvis var jentene ute av syne da den siste blomsten falt av på stien. Var så klart ikke godt nok festet.
Men tanken var god og gaven var fantastisk.

Og jeg hadde husket å takke, og den gavmilde jenta sa høflig og omtenksomt at
–Jeg kan plukke en ny bukett, jeg.