Her på bloggen dras det ut i tid, som om det skulle ha vært en ekstraordinær ekspedisjon. Det dreide seg bare om en biltur nordover fra Oslo for puddelen Barney og meg. Bakgrunnen for avgjørelsen kan du lese her:
På rømmen nordover
Videre rapporterte jeg med bilder og tekst fra en av stoppene på turen:
Et godt nok alibi? 
Hvor vi havna?
I Brumunddal hvor vi innlosjerte oss hos kjentfolk i privat bolig. Ikke på Hotel Wood, nei. Men det var koselig der vi havna også. Det starta med kaffe og mine medbragte boller fra Espa, utpå balkongen.
Det var så fint vær at balkongen vart oppholdssted hele kvelden, også da vi spiste pizza fra Peppes, bortsett fra turene med Barney i nærmiljøet.
♦️
Jeg har aldri bodd i Brumunddal, men den siste tida jeg jobba på apotek, foregikk det som tilkallingsvikar på Apotek 1 Brumunddal i Møllasenteret. Jeg jobbet en stund etter at jeg ble pensjonist. Derfor tilkallingsvikar. Faktisk helt fram til jeg flyttet til Oslo fra Hamar for 5 år siden.
♦️
Så jeg er forholdsvis kjent i Dala, som det ofte kalles. Stedet har bystatus og blitt veldig fin de siste åra. Godt vedlikehold av gamle bygg, mange nye bygg og ikke minst flinke gartnere som pynter byen. Den fine Mjøsparken må også nevnes. Og så ligger den jo ved vakre Mjøsa, da.
♦️
Jeg bodde som sagt ikke på hotell, og heller ikke i dette stabburet eller andre bygninger som tilhører Buttekvern gård. Men hadde utsikt til disse gamle husene fra balkongen. Buttekverntunet som i dag inneholder kafé og aktivitetssenter. Et nydelig sted. Fungerer altså ikke som en vanlig bebodd gard lenger. Jeg fikk interesse av å finne ut mer om den, og lette opp dette:
Om Buttekvern gård (Geocatching)
Gården kan spores helt tilbake til året 1610, men antas å være enda eldre. Spennende.
♦️
Vi opplevde mer der også, Barney og jeg, og i morgen kommer det flere bilder med rapport. Og det at jeg her på bloggen drar ut en reise som bare varte i ett døgn over flere innlegg og dager, kan på en måte likevel føles riktig.
For da vi kom hjem litt utpå ettermiddagen i dag, følte jeg faktisk at jeg hadde vært lenger borte enn bare ett døgn. Tid er rare greier…..