På sporet av noe historisk……

Reklame | c/o Gerd

Vi befant oss plutselig på Heggholmen i Indre Oslofjord. Vi, det var Nabo A, Barney og jeg. Og hvorfor plutselig?
Ikke så plutselig at vi vart dumpa ned der fra oven eller frakta dit med bind for øynene. Neida. Vi hadde helt frivillig tatt rutebåten fra Aker brygge ut til Gressholmen…først.
Dro til sjøs igjen, da…

Videre, etter en god lunsj på Gressholmen kro, gikk vi den korte veien til vestsiden av øya. Men akkurat der er det en kunstig opparbeidet steinfylling over til den ganske så nærliggende Heggholmen. Derfor var vi plutselig på Heggholmen da vi gikk stien over denne gamle fyllinga.
Så hoppet vi litt igjen

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mye interessant historie på Heggholmen, som på en del av de andre øyene. På det øverste bildet ser du Barney bokstavelig talt snusende på sporet av noe. Smalt jernbanespor på ei øy i Oslofjorden? Merkelig fenomen. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg finne ut av dette. Turkompanjongen Nabo A visste en del, og jeg lette opp skriftlig info senere.
Wikipedia om Heggholmen
Oslo byleksikon om Heggholmen

Kan hende du har fått info ved å klikke deg inn på de to artiklene jeg har linket til over her, men kortversjonen er:
«I 1893 ble linoljefabrikken Hægholmen Kemiske Fabrik etablert ytterst på sørvestsiden av øya. Etter konkurs året etter ble fabrikken overtatt av Christiania Dampoliemølle som anla et maling- og lakkfabrikkanlegg her. Sporene til en trallebane fra denne bedriften er fortsatt synlige på øya. Lilleborg Fabriker flyttet på 1800-tallet såpekokeriet sitt fra Sandaker til Heggholmen etter klager fra naboene over lukten fra fabrikken, senere også sin produksjon av vegetabilske oljer.»

Derfor altså togskinner.
Det gule huset jeg viser, som i dag inneholder ferieleiligheter, var arbeiderboliger på den tiden fabrikken var i drift.
Oppå haugen bak brønnen på bildet rett under her, troner den gamle disponentboligen for Lilleborg fabrikker. Produksjonen ble avviklet i 1960-årene.

Jernbanesporet vi vandret langs ble brukt til å frakte produkter til og fra fabrikken på Gressholmen til vestsiden av Heggholmen der linoljepressa lå. Barney er på sporet mot stedet på bildet under her, og der kan du også skimte endestasjonen bak buskene.

Endestasjonen helt nede ved vannet, på vestsiden av Heggholmen, huset en dampdrevet linoljepresse.
Når jeg først er i det historiske hjørnet, kan jeg nevne at det også var skole på Heggholmen. Dessuten var Oslos første flyplass på naboøya Gressholmen, rett ved såpefabtikken. Mye historie utpå disse to øyene altså. Dessuten har det vært en stor skytebane på Gressholmen.