På turen nedover lia her om dagen, tok jeg flere bilder enn det vart plass til i innlegget rett etterpå: Orker vi å gå opp igjen?
Her ser du buss for trikk som ruller nedover Kongsveien mot byen. Og i bakgrunnen et cruiseskip👆
På bildet under er skipet nærmere. Det er tydeligvis fra Tyskland. I forgrunnen bebyggelsen på Sørenga.👇
Det heter Karlsborg nede på utsiktspunktet vi befant oss. Og på dette bildet 👇 ser du Karlsborg Spiseforretning, en koselig kafé. Vi gikk ikke inn der denne gangen, men kommer nok til å gjøre det om ei stund. Vært der en gang tidligere.
Så er vi også i hjertet av Ekebergparken med alle de fine skulpturene. Ekebergparken skulpturpark.
Nydelige hus og skulpturer. Et besøk i Ekebergparken anbefales absolutt. Skulpturene er plassert rundt i skogen og oppover lia og helt opp til platået på toppen.
Så vi kunne beundre mange av dem både på vei ned og opp.
Under her ser du Salvador Dalis «Venus de Milo aux tiroirs»
Fryktelig mye søppel. Helt riktig. Og vet du hvorfor? Hvis du skulle ha kommet til å lese tidligere blogginnlegg her hos meg, skjønner du sikkert at det er på grunn av den mye omtalte oversvømmelsen i kjelleren vår her på bruket. ♦️ Vi jobber alle hardt med forsikringsselskapene våre angående innboforsikringa. For det var tinga vi alle hadde i kjellerbodene det gikk ut over. Noen hadde mye og andre lite nedi der. Varierende verdier altså.
♦️
Nå har vi kommet til det stadiet at ting kan kastes, og da har vi fått hit søppelcontainere. Først fikk vi en. Den vart fylt opp på 4 timer. Så fikk vi raskt enda en. Den vart henta morgenen etter, og ny vart satt på plass, som du ser på øverste bildet.
♦️
På det nederste bildet har den tredje også begynt å fylles opp. Men vent nå litt……Hvem i huleste er det som er så korttenkt at de kaster avfallet på den måten oppi der?
Hvor mange containere skal vi måtte trenge hvis folk ikke bruker huet?
Dette bildet til skrekk og advarsel. Slik skal det ikke gjøres. Vet ikke hvem som har skylda, så ingen blir hengt ut her, og hadde vel ikke gjort det om jeg hadde visst heller….
♦️
Vi har faktisk satt opp en gardintrapp der for at man kan gå oppi for å plassere tinga litt mindre «på trynet».
Noen av oss andre må vel trå til i dag for å rette opp i galskapen, så vi får plass til mer oppi der. For det er nok å ta av nedi kjellerbodene fortsatt.
♦️
Jeg må blant annet demontere noen hyller, som så skal kastes oppi containeren.
Ja, jeg tar faktisk jobben med å skru de fra hverandre, så de ikke skal ta så mye plass.
Altså ikke gjøre som på bildet, hvor hele reolen på en enkel måte er plassert oppi der med mye luft rundt og inni😝
♦️
En litt sliten og frustrert blogger her nå kanskje?
Hvorfor så hissig?
Hjelper å skrive av seg ting😅
Her er forresten et innlegg som også har med oversvømmelsen å gjøre: Søndagen som ikke vart hviledag.
Premiere på nytt TV-program i kveld. Gleder meg. KOKKESKOLEN med 12 elever, Hellstrøm som rektor og Truls som kontakt- og sosiallærer. 10 episoder er spilt inn, og det sendes på tirsdager klokka 20 framover. (Bildet har jeg tatt av en side i Se&Hør) Kanskje jeg kan lære litt kokkelering av Hellstrøm via programmene også?Hadde vært moro. Men ellers skal det bli underholdende å sjå at elevene får undervisning, og ikke minst at jeg kan sitte trygt i sofakroken å følge med, uten å føle stresset som kokkeelevene helt sikkert kjenner på.
♦️
Kan tenke meg at det ikke er bare, bare å ha Hellstrøm som læremester. De har nok rimelig stor respekt for ham.
Dattera mi, Siri, som deltar i programmet som elev, har i hvert fall uttalt at hun har STOR respekt og beundring for ham. Det kan sjølsagt få fram litt ekstra nervøsitet å måtte vise fram rettene de har laget til ham. Kan lett skjønne det. Og smake skal han jo helt sikkert også.
Det verste med hele konseptet er at det forsvinner en elev hver gang. Det er en konkurranse. Da har de det hengende over seg også.
Akkurat det hadde ikke jeg klart.
♦️
Jeg hadde et par innlegg her på bloggen tidligere i år, hvor Datter, Sønn og jeg møttes hos meg for å kokkelere litt. Jeg var med god grunn litt kryptisk da det gjaldt grunnen for middagstreffene. På den tida var det ikke offentlig kjent at hun skulle delta i dette programmet.
Men vi hadde lyst til å forberede henne litt ved å gi noen utfordringer, samtidig som vi også benytta anledningen til et koselig familietreff med god mat.
Jeg har satt inn linkene til de to innleggene her: En spennende utfordring. Sønn, datter, confitert eggeplomme og hollandaise. Mysteriboksen vår og skalldyrsuppa
PS.
Trenger ikke vente med å se det til klokka åtte på kvelden. Blir lagt utapå TV Play allerede på morrakvisten😉
Mandagen vart jeg heller ikke arbeidsledig. Nok å ta seg til som pensjonist. Egentlig hele dagen til fri disposisjon vanligvis, men klarer alltid å fylle opp uansett.
Sto ikke opp før halv ti.
Badet oppsøkes det første jeg gjør.
Lager en kopp kaffe på den nye maskina.
På med seletøy, i hvert fall på puddelen, og jeg med vanntette sko i tilfelle gjørme og vann i skogen. Og en jakke.
En halvtimes luftetur for Barney og meg i forfriskende høstvær. Men egentlig ganske mildt.
Frokost for ham og meg, samtidig med nyheter på TV’n.
Blogginnlegget som vart påbegynt i går, vart publisert.
Vi har fått en stor søppelcontainer uti gården. Da er det bare å hente ting fra kjeller’n som skal oppi der. Drev på et par timer med det, mens Barney var inne. Hvis du har fulgt med på bloggen, skjønner du at det er alle tinga som vart oversvømt det gjelder.
Sjekket forsikringsvilkår innboforsikring. Egenandel i fokus.
Ringte forsikringsselskapet angående noe jeg lurte på. Fikk svar.
Ringte elektriker angående elbillading. Fikk ordnet. Og bra er det.
Så hentet jeg barnebarn på skolen og kjørte ham og en kompis til hockeytrening.
Da jeg først var i farta, og kjørte forbi et kjøpesenter, stakk jeg innom der og handla litt.
Så litt mat. Tok tidlig middag i dag.
Og så på tur med Barney igjen.
Og jammenmeg en tur til i kjeller’n for å sjå om jeg klarte å demontere noen hyller. Vart vanskelig. Gjør det en annen dag. Haster ikke.
Og så da? Fikk begynt på dette blogginnlegget, og har tenkt å fullføre det mens jeg først sitter her i sofaen med bena på puffen.
Lager meg en kaffekopp til, jeg.
Se litt på nyheter igjen på TV.
Og etter at jeg er ferdig med alt dette, skal jeg ta meg en tur borti håndballhallen og sjå på dattera spille kamp. Tar bilen, sjøl om det ikke er langt, for litt redd for å gå hematt i mørten😜
Og så blir det vel bittelitt TV-titting når jeg kommer hjem, og kveldsmat.
Må jo få med meg «Alle mot alle» på TV Norge, sjøl om det ikke blir lineært.
Tur med Barney igjen, da, før vi legger oss. Og slik blir denne dagen fylt opp uten problem også. Fint det, da…..Et lignende innlegg: Mye skjedde på tirsdag.PS.
Og så rakk jeg ikke å klippe Barney, rydde ut av oppvaskmaskina, legge sammen klær og bade Barney….
Skal ha noe å gjøre i morra også😅
Vi gikk nedover lia i går.
Barney har forresten vært med i flere av innleggene her på bloggen de siste dagene.
Går litt i rykk og napp med hans deltakelse.
Nå altså igjen. Og det var en av de daglige turene våre.
Men varierte med å gå nedover en del høydemeter.
Vanlig gåing, og ikke noe rappellering eller slike spenstige ting.
Gikk til og med på en gangvei som snirkler seg nedover.
Veldig lett.
Det øverste bildet viser endepunktet vårt.
Karlsborg utsiktspunkt nedenfor Ekebergrestauranten.
Du ser av bildet at vi kunne ha gått enda lenger ned.
Langt med til bunnen.
Men det holdt denne gangen. Her er fire bilder fra turen nedover.
Grei vei, som du ser👆
👆Nesten nede tok jeg dette bildet av trikken
Og benken
Og det som måtte ha kommet med innafor ramma.
Du skimter blant annet deler av indre Oslofjord i bakgrunnen.
Da tenkte jeg to ting:
Skal vi sette oss for å hvile litt?
Skal vi ta trikken opp igjen?
Hva tror du?
Gjorde ingen av delene, vi.
Gikk rett ned
Og rett opp igjen
Ikke trikken denne gangen, nei.
Den trimmen trengte vi.
Et tidligere relatert innlegg, men på vinterstid: Blir du med på runden?
Joda. Du må klippe deg nå, Barney. Vet at du ikke vil og at du ikke bryr deg om åssen du ser ut, men jeg kan bare ikke la deg gå rundt i området her så ustelt. Hva skal folk si?😅
Ikke at JEG heller bryr meg om hva folk sier. I hvert fall ikke veldig mye. Men en viss stolthet bør jeg ha. Folk bør skjønne at det er en puddel jeg har og ikke en hvilken som helst ubestemmelig rase. Uten å fornærme noen, håper jeg.
En puddel skal ha snauklipt snute og en hodeklipp som har litt høyde, mener nå jeg. Vi har funnet vår stil. Eller rettere sagt jeg. For puddelen er fortsatt ikke interessert i utseendet sitt, og har aldri vært det. Tror jeg.
♦️
Skulle klippe kroppen i dag, men det vart bare litt under magen, ansiktet og ved halen. Får ta mer i morra. Barney og jeg er ikke så nøye på om alt blir klippet på en gang. Bare viktig at det blir litt symmetri, slik at han kan ferdes i nabolaget uten å bli beglodd på grunn av skamklipp. Klipper for eksempel hele ansiktet og ikke bare halve😅 Men ellers tar vi det sånn pø om pø.
♦️
Men kanskje dette er målet etter hvert? Vi satser mot det👇👇👇
Ut på tur igjen som vanlig. Kommer ikke unna det med en puddel i hus. Dette var i går, lørdag. Valgte å gå nedover gata i stedet for rett inn i skogen på ettermiddagsturen vår. Ingen turer er like, og godt er det. Ellers hadde det blitt fryktelig kjedelig. I går var det dessuten fint høstvær. Både sol og forholdsvis varmt, så koselig å være ute. På lørdager og søndager er det alltid flere folk ute i nærområdet vårt, for flere enn oss som synes at det er et fint sted å legge turen. Det være seg både rusling, spasering og eventuelt jogging, for de som gidder DET.
♦️
Hadde ikke gått mer enn 100 meter før Barney fikk teften av noe inni en hekk. Da er jeg alltid litt OBS, for kan jo være noe som ikke er bra for ham. Et kjøttbein for eksempel, eller annet ræl. Nå viste det seg å være en gul barnetall som hadde havna langt inni der. Og den skulle han ha tak i, og ga seg ikke. Han fikk lov til å drive på, for fin hjernetrim for ham. Greit med litt variasjon i livet hans også.
♦️
Brukte labber og snute for å få tak i skatten. Men tok sin tid, for gikk ikke an å få skikkelig tak med kjeven. Skikkelig frustrerende, virka det som.
Da han endelig fikk lirka den ut fra bushen, vart det jo helt umulig å få den med seg, i og med at han ikke klarte å ta kjevegrep. Hm….Men vi måtte videre, for jeg hadde bestemt ruta. Veeeeldig motvillig vart han med videre.
♦️
Glemte vel ballen forhåpentligvis, tenkte jeg, da vi vandra på planlagt rute. Vi var ikke lenger borte enn en halv time, og snudde og gikk samme vei tilbake.
Da vettu, fikk jeg testa hukommelsen til bikkja. Han har vel aldri strena så fort , lagt seg i sælan, slik som da. Tydelig at han planla gjenforening med ballen. De siste meterne buksa han framover og fant igjen skatten. Og da kan det vel hende at luktesansen hjalp ham også, i tillegg til hukommelsen.
♦️
Verdens største lykke for puddelen der og da. Men fortsatt var utfordringen der. Ha med ballen hjem. Jeg syntes det var for galt at han skulle gå glipp av denne skatten som han hadde strevd sånn for å grave fram fra krattet, at jeg hjalp ham litt. Sparka ballen foran meg på veien for så å la ham dytte den videre et stykke. Og slik holdt vi på til inngangsdøra. Så bar jeg ballen inn for ham, og han fikk dermed beholde skatten sin med smilefjes på. Artig ball, da. På skattejakt igjen.
I dag er det høstjevndøgn. Lørdag 23.september 2023. Eksakt klokka 08:50 var tidspunktet. Les mer her.
Kort fortalt er natt og dag like lange i dette døgnet, men det varierer visst med noen minutter ettersom hvor vi befinner oss på kloden. Les mer om dette inne på linken, hvis du vil vite mer.
Ganske interessant, men har ingen praktisk betydning for verken deg eller meg om vi forstår det eller ikke. Heldigvis. Uansett er det et nydelig høstvær her i Oslo i dag, med sol og behagelig temperatur.
♦️
Jeg kom ikke på dette av meg sjøl. Det hadde gått meg hus forbi at det er høstjevndøgn i dag, hvis det ikke hadde vært for blogginnlegget til Mette Josteinsdatter.
Tusen takk, Mette.
Og som jeg antyder i overskrifta, så var ikke hun den eneste som hjalp meg i dag. Det første innlegget for dagen var det Lenablogg som inspirerte meg til. Takk for inspirasjon, bloggkollega.
Så denne dagen har det vært dårlig stell med egen inspirasjon og kreativitet. Håper det bedrer seg🙋🏼♀️
Avslutter med et bilde fra Karl Johan.
Jeg hadde ikke noe spesielt å skrive om i dag. Det lå ingen tanker på vent. Og heller ingen nye bilder som jeg kunne bruke som starten på et blogginnlegg. Hva gjør jeg da?
Kunne ha droppet å blogge. Faktisk ikke krise. Blogginga skal bare være gøy, og ikke stressbetont, så hvorfor ikke ta en pause til det dukker opp noen ideer og bilder?
Så var det et innlegg fra en bloggkollega som fikk meg til å tenke, og faktisk skrive. Er det lureri å poste gamle blogginnlegg?
Takk for det, Lena, i Lenablogg. Måtte jo klikke meg inn for å sjå hva hun mente om det. For følte meg truffet. Har ofte gitt deg linker til gamle blogginnlegg, samt til og med publisert noen på nytt, med eventuelt noen justeringer.
Så dette var interessant. Heldigvis mener hun det samme som meg😅, og jeg var fornøyd og letta. I tillegg la jeg igjen en positiv kommentar til henne.
♦️
Jeg oppdaget en annen ting da jeg ble inspirert til å gå inn i mitt eget bloggarkiv på lørdagsmorran. Så tilbake på den spede begynnelse, som faktisk var den 21.september 2018. Da var det jo faktisk et aldri så lite jubileum på bloggen her for 2 dager siden. Hele 5 år også. Men det skal sies at jeg hadde en veldig lang bloggpause fra 11.april 2020 til 1.desember 2022. Det er over to og et halvt år, det. Godt å være tilbake i «bloggblokka».
Her er forøvrig det aller første innlegget, som kan sies å være en meget spe begynnelse: Mitt nye liv som blogger.
Til og med puddelen synes det, tror jeg. At det har kommet nok vann altså. Det er så metta i grunnen at det ikke renner unna. Ikke plass til å trekke ned i grunnen. Blir liggende oppå. Her studerer han regnvannet. Dette var i dag tidlig. Heldigvis stilna det utover ettermiddagen, og til og med sola kom. Helt nydelig.
Barney skal ha litt mer høyde på sveisen sinne på bildet her, men krøllene blir rimelig flate i regnet. Ikke at han bryr seg om det. Er vel heller jeg som prøver å få det på stell igjen når vi kommer inn, ved å børste litt. Det er faktisk heller ikke det morsomste han vet.
♦️
Når vi først er inne på hundestell, så var vi en tur på dyreklinikken for kloklipp i dag også. Gjør det en gang i måneden. Og jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen. Før utførte jeg det sjøl, men grudde meg til hver gang. For ikke lett å klippe uten å treffe nerven. Gikk som oftest bra heldigvis, men hadde alltid blodstoppende pulver stående klart ved siden av på bordet.
Tilbake til regnet. Et par bilder til fra morgenturen vår i skogen i dag. Det er ikke i bekken vi går, men på stien. Og på sletta er det sjø. Heldigvis kom det ikke mer vann i kjelleren vår denne gangen. Forresten. Hadde det vært så farlig? Alt nedi der vart jo uansett ødelagt av forrige oversvømmelse.
