Som blogger har det blitt til at jeg tar bilder av de merkeligste og mest hverdagslige ting, sånn for sikkerhets skyld. Enten kan jeg bare slette det teite bildet eller jeg kan lage litt skriblerier om det. Slik som nå.
Et bilde av middagen min i går. Mat må man ha, og som eneste menneske i huset jeg trenger å lage mat til, blir det mye enklere enn om det bare hadde vært en til i husholdningen. Ting kan tas på sparket ut i fra hva som finnes i kjøleskapet der og da. Og slik vart det.
♦️
Jeg hadde lyst på potet. Den var grei. Men hva så? Null planlegging. «Veien blir til mens jeg går». Absolutt slik var det.
Smør i panna starta jeg med. Skar opp noen poteter i skiver og putta oppi. De måtte uansett ligge der ei stund for å bli myke. Da kunne jeg finne ut resten av prosessen. Kutta opp både fersk ingefærrot og hvitløk og putta oppi. Salta litt.
♦️
Tenkte spansk potetomelett plutselig. Det er jo så godt. Ville ikke bli helt slik, for her gikk det som sagt etter innfallsmetoden, uten oppskrift. (I en spansk omelett er det potet, løk og egg.)
Vispa sammen 2 egg og helte oppi panna etter hvert. Raspet Jarlsbergost som jeg strødde over. Fortsatt sto panna på plata. Hva med de 3 bortimot overmodne tomatene på benken? Joda, de ble skjært i skiver og putta på toppen mot slutten. Og litt salt igjen….og litt oregano.
Det fikk bli som det ble. Håpte det ville smake, men visste ikke.
Vet du hva? Det ble så godt……..
