Hva er nå dette, tenker du sikkert. En saueskinnspels og ei dyne i framsetet på bilen min, og ute regner det. Stusselig vær. Tåke er det også. Vi var framme ved kennelen langt oppi Sørkedalen hvor Barney skal «feriere» når jeg drar til Roma. Han befant seg på dette tidspunktet fortsatt i buret sitt i bilens baksete. Rett etterpå gikk vi opp mot husene du ser.
Gikk greit å levere ham. Gråt litt med en gang jeg gikk, men roet seg nok ganske fort, for han likte dama som tok i mot oss på kennnelen. Jeg fikk også inntrykk av at hun var både hyggelig, omsorgsfull og profesjonell, så derfor vart det lettere å gå fra ham. Dette blir nok bra, tenker jeg.
Og hva med dyna og pelsen?
Det er visstnok lurt at hundene har med seg noe hjemmefra med kjent lukt, som gjør dem tryggere. Dette er kanskje å overdrive, tenkte jeg en stund. Men så bestemte jeg meg. Barney har ikke egen seng hjemme. Vil ikke ha det. Han sover i senga mi, både dag og natt. Kanskje han ville føle seg tryggere? Men litt voldsomt å dra med seg hele dyna? Pytt, pytt…. Rulla den sammen og tok den med. Nå har han både dyna «vår» og saueskinnet som vanligvis ligger i bilburet hans….i det midlertidige hjemmet sitt oppi Sørkedalen. Må da bli hjemmekoselig? Om han egentlig bryr seg er vanskelig å vite, men jeg har uansett en bedre følelse etter å ha «forlatt» ham.
Det går sikkert bra med ham
Begynner å dra seg til mot Romatur
Du skal ikke kimse av det å ha med sine ting, selv for en hund.
Våre hunder har alltid vært omplasseringshunder. De to vi har nå Charlie Chihuahua og Kidd er nummer 6 og 7 i rekka. Kidd kom til oss for snart to år siden. Mange av hundene har vært veldig knyttet til ting de hadde med seg da de kom til oss, som pledd eller leker.
Så bra. Da gjorde jeg nok riktig, sjøl om jeg følte at jeg overdrev en smule😅