Jeg kom på det igjen her om dagen da jeg var på foredrag med psykologen Sissel Gran. Temaet var «Inni er vi alltid unge.» målgruppa var oss eldre. Ja, jeg tør å innse at det er i den gruppa jeg har kommet til nå. Helt greit også faktisk. Blant annet spurte hun oss om vi hadde hatt minnebok på barneskolen. Hun er sjøl 73 år og kunne fortelle at hun hadde en minnebok som var blå med gullskrift. Det var da akkurat en slik en jeg hadde!
«Inni er vi alltid unge», sa hun
Jeg sier hadde, for den gikk fløyten i oversvømmelsen vi hadde i kjelleren her i fjor høst. Les innlegget jeg skrev om den da:
Kan minneboka reddes?
På bildet ser du rester av den. Det var da jeg gjorde forsøk på å tørke den etter «flommen».
Om film, oversvømmelse og lokalavisa.
Og i november 2018 skrev jeg et innlegg om minneboka mi, som da var gammal men nesten like fin. Har dessverre ikke bilde av den fra da. Men jeg setter inn kopi av innlegget lenger med på sida her.
♦️
Men tilbake til foredraget jeg nevnte innledningsvis.
Det gjaldt det å eldes og hvordan vi følte oss inni kontra det ytre.
Og hun kom på et vers som vanligvis sto i de fleste minnebøker. «Når du blir gammel og ingen vil ha deg, så sett deg på taket så kråka kan ta deg!» Egentlig et gyselig utsagn var vi alle enige om, men for barn er det sikkert bare veldig fjernt og morsomt. Hun hadde dette verset, skrevet av en eller annen, i si minnebok, og ba oss sjekke også. Jeg får ikke gjort det av naturlige årsaker, og kanskje like greit. Hun mente at vi med glimt i øyet burde kontakte den som hadde skrevet det, hvis hen lever da😜, og konfrontere vedkommende med det😂
Her er innlegget fra november 2018:
♦️
«Jeg har vært nede i kjellerboden igjen. Nå fant jeg den gamle minneboka mi fra barneskolen. Artig. Litt slitt er den, men henger sammen. Den bærer i hvert fall preg av å være bladd i.

De to første sidene er fylt ut av meg 22.10.57. Da var jeg snart 7 år gammel. Vi begynte på skolen det året vi fylte 7 den gangen.

Der er det bilde av meg, et par glansbilder og en velkomsttekst: “Vær så snill og skriv litt i minneboka mi. Hilsen Gunn”.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Så gikk boka på rundgang. Medelevene fikk låne med seg boka hjem for å kunne bruke litt tid på prosjektet og kanskje tegne litt og spandere på et glansbilde. Venner fra nabolaget og slektninger fikk også skrive i boka.

Dere som selv har hatt minnebøker husker sikkert mange av de vanligste versene. Her gjengir jeg mange av de som ble skrevet ned i min bok.

“En liten fugl synger for deg om alle ønsker som kommer fra meg.”

“Med vinden sender jeg en hilsen til deg. Når vinden snur, send den til meg.”

“Et lite minneord med hilsen fra meg. Alt godt i verden ønsker jeg deg.”

“Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.”

“Så lita og nett. Tenk om jeg hadde deg på et brett.”

“Tro det eller ei, jeg vil aldri glemme deg.”

“Jeg kjenner en pike så snill og grei. Hun går på skolen sammen med meg.”

“Du er aldri sur og lei, derfor vil jeg minnes deg.”

“Noen liker kaffe, noen liker te, noen liker deg og det gjør også jeg.”

“Vær tro og sann i all din ferd, for da får livet større verd. Vær lys og glad, se fram og opp, så når du nok til lykkens topp.”

“Når berg og dal oss skiller og du meg ikke ser, så husk at det var jeg som disse linjer skrev.”

“Rosene er røde, fiolene er blå, druene er søte og du er likeså.”

“Hell og lykke følge deg. Bedre ønske vet jeg ei.”

“Må hell og lykke din livsvei smykke.”

“Om du skulle glemme at en og en er to, må du ikke glemme å være snill og god.”

“Dans calypso og dans rock, før du blir gammel og lyt bruke stokk.”

Og på den aller siste sida:

“Du er aldri lei,derfor vil jeg minnes deg.”

Snakk om fine visdomsord og lykkeønskninger på veien videre i livet!

Nå får jeg arkivere den igjen. Kanskje noen slektninger kan ha moro av den i framtida også?

Har du hatt minnebok?»
♦️
Ja slik var det. Men ingen får mulighet til å arve denne boka, for som du leste tidligere, så vart den tatt av flommen i august 2023.