Kom nok en gang over et innlegg som er like aktuelt i dag som da det vart skrevet i 2019. Her er det:
«Jeg vet fra før at unger kan si mye rart. Det er til og med skrevet bøker om rare/morsomme/fornuftige uttalelser fra barn.
I dag fikk jeg høre det i virkeligheten.
Barnehagen
På våre daglige turer i området , passerer ofte puddelen og jeg barnehagen som ligger i nærheten.
Det har blitt en vane at vi noen dager stikker bortom gjerdet der for å hilse på barna. Det vil si: Det er Barney som vil hilse på barna.
Vi kjenner ingen av dem i utgangspunktet, men har blitt litt kjent etter hvert.
Han får vilja si
Så da blir det sånn, da. Og det er jo koselig for meg også. De er så livlige, glade og positive…og snakkesalige. Og de bare ELSKER Barney!
Så da er det gjensidig glede.
“Der er Barney! Kom!”…og de løper i flokk mot gjerdet. Og han hopper og spretter og logrer og vet ikke hvordan han skal få vist begeistringen sin godt nok.
De prøver å mate ham med gras og løvetann og det som måtte passe seg for årstiden. Og han later som han er takknemlig og tar i mot. Spytter vel ut att det meste, heldigvis….
“Hvorfor kom dere ikke i går?”
Da må jeg forklare.
I dag var det et enda bedre spørsmål, med svar fra samme unge:
“Hvorfor heter han BARNEY?”
Før jeg rakk å komme med et fornuftig svar, rakk ungen sjøl å svare på spørsmålet sitt:
“Det må være fordi han er så glad i BARN!”
Det var da vel et godt svar?
Jeg har ikke bilde av seansen, for kan jo ikke ta bilde av andres barn uten lov, så det får bli med disse fra andre turer…..av sjølveste bloggstjerna Barney»
He he.Så artig historie:)
Ja, syntes at det burde nevnes🤗
Ja de ungene, de har alltid gode svar også på sine egne spørsmål. Dette svaret var veldig godt, og kanskje også passende 😊 Ha en fortsatt fin mandag, klems 🤗
Veldig bra svar faktisk😀
Så kjempeherlig og fantastisk historie 😍 Unger får sagt mye morsomt, og de treffer spikeren på hodet med sine gullkorn.
Kattene mine elsker å sitte i vinduskarmen på kjøkkenet.
Ikke så langt fra oss er det barnehager, og når de skal i lekeparken i nærheten går de forbi huset vårt. Når ungene ser katene i vinduskarmen stopper de opp og synger en sang for kattene.
I april så gikk det forbi barnehagebarn, og de oppdaget at det slett ikke lå noen katter i vinduet. Jeg hører et av barna sier: “Det ligg itj nå katta i vinduet no”. Så ungene følger med 😍
Ønsker deg en superfin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
En artig historie du også da😀
Artig! Og veldig bra resonnement. Klart det er derfor han heter Barney 😍
Ja, ikke sant! Måtte jo blogge om denne gullkorn-uttalelsen😀