Jeg vet fra før at unger kan si mye rart. Det er til og med skrevet bøker om rare/morsomme/fornuftige uttalelser fra barn.
I dag fikk jeg høre det i virkeligheten.

Barnehagen

På våre daglige turer i området her, passerer ofte puddelen og jeg barnehagen som ligger i nærheten.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det har blitt til en vane at vi noen dager stikker bortom gjerdet der for å hilse på barna. Det vil si: Det er Barney som vil hilse på barna.

Vi kjenner ingen av dem i utgangspunktet, men har blitt litt kjent etter hvert.

Han får vilja si

Så da blir det sånn, da. Og det er jo koselig for meg også. De er så livlige, glade og positive…og snakkesalige. Og de bare ELSKER Barney!

Så da er det gjensidig glede.

“Der er Barney! Kom!”…og de løper i flokk mot gjerdet. Og han hopper og spretter og logrer og vet ikke hvordan han skal få vist begeistringen sin godt nok.

De prøver å mate ham med gras og løvetann og det som måtte passe seg for årstiden. Og han later som han er takknemlig og tar i mot Spytter vel ut att det meste, heldigvis….

“Hvorfor kom dere ikke i går?”
Da må jeg forklare

I dag var det et bra spørsmål, med svar fra samme unge:
“Hvorfor heter han BARNEY?”
Før jeg rakk å komme med et fornuftig svar, rakk ungen sjøl å svare på spørsmålet sitt:

“Det må være fordi han er så glad i BARN!”

Det var da vel et godt svar?

Jeg har ikke bilde av seansen, for kan jo ikke ta bilde av andres barn uten lov, så det får bli med dette fra en annen tur….