Jeg er pensjonist i niende måned nå. Og hvordan føles det? 
Avgjørelsen ble tatt da jeg nærmet meg 67. Jeg var fornøyd med jobben i apotek, men 67 føltes som en milepel for endringer.
Man vet hva man har og ikke hva man får, men måtte bare ta sjansen. Jeg så for meg et liv med mer tid til mangt og mye. Min puddel kunne nyte godt av mer stell og lengre og flere turer. Jeg selv kunne f.eks.bruke lengre tid på frokosten uten nødvendigvis å spise mer :), bruke mer tid på avislesing og TV-nyheter på morgenkvisten (eller formiddagen hvis det skulle passe bedre). Jeg kunne få mer tid til venner og familie, ikke minst. Fleksibiliteten fascinerte meg også. Og muligheten til spontanitet.
Nå skal sies at jeg har sagt ja til å være tilkallingsvikar i apotek noen timer i måneden. Men nå styrer jeg selv kalenderen og jobbinga. Der har jeg fleksibiliteten. Det har stått til forventningene. Og jeg jobber maksimalt 30 timer i måneden. Og det er ikke dumt å spe på pensjonen heller…..
De andre forventningene er også blitt innfridd, og jeg angrer ikke på avgjørelsen. Jeg kjeder meg heller ikke. Det er så mye å fylle dagene med! Og nå har jeg begynt å blogge for moro skyld også! Sett slikt…..
Jeg kommer nok tilbake med mer filosofering rundt pensjonisttilværelsen….
Det var et koselig innlegg 🙂 Må ærlig si eg nesten gleder meg litt til en sånn tilværelse selv om eg bare er halvveis der. Ser ut som du har det bra 😉
Doc&Dask: Takk for koselig tilbakemelding! Jeg har det bra, vet du! Hjelper å tenke positivt også 🙂
Vet du, jeg synes det er supert at du tok det spranget! :o) Skjønner at det kan føltes skummelt, for du må fylle dagene med innhold selv, men snur vi den rundt så tenk at nå kan du fylle dagene dine med det DU SELV vil. Og det er jo en luksus 😀 Så fint at du har en hund å gå lange turer med også. Det er mye selskap i dyr. Nyt at tiden din nå er din egen, og ikke styrt av plikter på samme måte <3 :o) Heia deg!
Aina: Takk for hyggelig tilbakemelding!
Jon: Tusen takk 🙂
Fantastisk fint bilde!