Tilbakeblikk, men kunne like gjerne ha vært i dag? Tror faktisk det. Ville du sett forskjell om jeg hadde tatt nye bilder i dag? De bildene jeg viser deg her nå ble faktisk knipset for eksakt 6 år siden, den 2. april 2019. Du ser at det er Oslo. Jeg flyttet ikke til Oslo før i 2020, så her er jeg altså på besøk i hovedstaden. Nerdete som jeg er, fant jeg nå merkelig nok ut hvorfor jeg var i Oslo akkurat denne dagen. I kalenderen på telefonen står det skrevet: «Tok toget til Oslo kl. 7» «Passe barnebarn» Javel. Derfor. På veien fra Oslo Sentralstasjon til Datter og barnepass tok jeg altså diverse bilder fra innsiden av drosjen. Hvorfor jeg ikke tok bussen, trikken eller T-banen husker jeg ikke. Men uansett kommer bildene her. Jeg var forresten bare på dagstur. Tok toget hjem til Hamar om kvelden…..
Det var jakten på hestehoven. Den starta for lenge sida. Og «alle andre» bloggere har funnet den og presentert den i stolte innlegg her i bloggverdenen. Men ikke jeg. Har ikke direkte lett veldig mye for å være ærlig, men det pleier nå å være slik hvert år at den bare spretter opp i veikanter og rundt omkring som den første blomsten om våren. Vanligvis lett å sjå. Men ikke for meg i år. Jeg så både snøklokke og hvitveis før den gule skjønnheten. Men altså nå. Disse bildene jeg viser deg her ble knipset i går kveld i 5-tida. Vi så dem samtidig, Yngste barnebarn og jeg. Skikkelig stas. Endelig. Om å hoppe over et ledd Gitt opp jakten?
Barney var på sin årlige helsekontroll i forrige uke. Sjekket hjerte, tenner og øyne og slikt. Alt i orden. Bortsett fra øynene. Veterinæren mente at pupillene hans ikke trekte seg sammen som de skulle ved lyspåvirkning. Det kan jo være ubehagelig. Kan fort bli FOR lyst i visse situasjoner. Særlig i sollys. Hun kunne ikke si hva det var, men hadde en formening om at det kunne være en type arvelig sykdom som ville føre til blindhet etter hvert. Men hun ville henvise ham til øyelege for å få ham skikkelig undersøkt. Da fikk vi time på Evidensia dyreklinikk på Ensjø nedi byen her, og dro av gårde med bil. Barney oppførte seg eksemplarisk oppå undersøkelsensbordet. Mange forskjelige undersøkelser. Konklusjonen ble at han IKKE har den antatte PRA-diagnosen som kan gi blindhet. «Bare» utvidete pupiller som kanskje kan komme av alder? Litt usikkert. Han er tross alt en godt voksen hund som fylte 10 år i februar. Kan skje mye rart med oss mennesker når vi blir eldre også. Dette er ikke farlig for Barney. Det var godt å få konstatert. Men han har noen små kuler på øyelokket. Fikk sjekka de også. Ikke farlig. Er visstnok talgkjertler som er tette. Skal prøve å legge på varme omslag samt gi ham kortisondråper med antibiotika i et par uker. Så da har vi litt å drive med☺️ Og så kan vi kontrollere det på klinikken igjen. PS. Bildet er av Evidensiaklinikken, samt Barney i stua hjemme. Og slik var helsesjekken 2024 Og helsesjekk 2023
Ikke den mest avanserte middagen, men er vel tilgitt, for vart ganske så spontant og på sparket kan man si. To barnebarn på besøk og det var passelig tid for litt mat. Om jeg skal kalle det lunsj eller middag går vel ut på ett. Men litt varm mat vart det i hvert fall. Rasket sammen noe av det jeg hadde. De fikk valget mellom grillpølser og kjøttkaker, og valgte det første. Dessuten kokte jeg litt fargerik pasta og skar opp agurk og paprika. Ikke blandet sammen som i en salat, men rett og slett ingrediensene hver for seg. De liker det slik. I hvert fall den yngste. Og dette skulle jo være et enkelt måltid. Ikke mye å skryte av på bloggen altså, men likevel måtte jeg ta bilde og skrive litt, av den grunn at Yngste danderte kunstferdig ingrediensenepå tallerkenen sin før hun begynte å spise. Kanskje mer interessant å spise når det blir så pent dandert? Virket sånn, for det falt i smak. Begge spiste godt, og vart mette for ei stund. Og alltid koselig å ha besøk av dem. En annen middag med Yngste Koselig ettermiddag med Eldste
Jeg observerte enda mer vår. Fantastisk. På ettermiddagsturen i skogen vår nå nettopp så jeg plutselig dette. Grønne blader på et tre. Hva slags type tre er for meg noe usikkert enn så lenge, men vil nok kunne oppklare det etter hvert når bladene blir større. Bjørk er det i hvert fall ikke. Kanskje selje? Eller hegg? Er nok ikke lenge før jeg kan identifisere den. Hvis været holder seg som nå, kan bladene ha blitt større allerede utpå dagen i morgen, tenker jeg. Uansett er det like fantastisk hver vår. Som om det skulle være første gangen. En ny oppdagelse. En glede. Om å hoppe over et ledd Gitt opp jakten?
Vet ikke om du leste det, men hadde et innlegg her en dag om Barney sine krøller som vart lagt utpå plenen i tilfelle noen fugler ville ha det som bidrag til redebygginga si. Tilfeldigvis kikka jeg ut av vinduet da denne kråka spankulerte rundt på plenen og sanka noe i nebbet sitt. Den drev på ei god stund, og etter hvert skjønte jeg, og faktisk så, at det var puddelpels den plukka opp, litt etter litt. Så koselig. Da kommer de til nytte, og DET redet blir varmt og godt for de påtenkte kråkeungene. Hadde vel egentlig tenkt mest på at småfuglene ville ha det, men alle får så klart. Nok til mange. Og kanskje småfugler allerede har vært og henta krøller. Ikke vet jeg. Her er i hvert fall det innlegget jeg skrev etter at jeg hadde klippet Barney og lagt krøllene ut på plenen. Vær så god og forsyn dere
Antageligvis alltid morsomt for Barney når han får lov til gå tur i skogen. Vanskelig å vite, for sier ikke noe. Men kroppsspråket viser glede. Vi går der hver dag minst to ganger daglig. Prøver å variere turene med å velge forskjellige ruter. Kanskje mest for min egen del. Vet ikke hvor viktig det er for ham. Interessant uansett, tror jeg. Men noe jeg vet helt sikkert, er at når barnebarn er med på turen, blir det ekstra stas. Slik som her. Barney nesten usynlig mot den brune skogbunnen. Han fotfølger Yngste, så hadde egentlig ikke trengt å gå i bånd. Tre av fire på full fart gjennom skogen Trøste og bære Fra trollskogen vår
MARSIPANROSE er både pyntelig og godt. Elsker marsipanrose, og sjølsagt marsipan generelt. Mmmm …….Ikke alltid man bare kan spise den rosa, da, for tar seg egentlig ikke ut å grabbe den til seg. Hvis den som her lå igjen til slutt da kaka nesten var spist opp, tillot jeg meg sjøl å krafse den til meg…..☺️ Vårfest i nabolaget mai 2023 Det har seg lik at jeg og andre bloggere fikk en utfordring av Utifriluft.
Helgeutfordring Utifriluft: Tema M. Som jeg skrev i går i innlegget du ser under her, hadde jeg så mye på M i fotoarkivet at jeg valgte å gå kun for mat som begynner på bokstaven M. Og enda vart det så mye at jeg valgte å fordele det på to innlegg. Her er altså det første: Vær så god og vel bekomme, del 1
Vi bloggere fikk en Helgeutfordring igjen av Utifriluft-Margrethe. Alltid like artig og spennende. Noen ganger vanskelig og andre ganger lett med disse utfordringene hennes. Denne gangen vart det vanskelig på den måten at det var vrient å velge hva jeg skulle presentere. Hadde for mye å velge i. Luksusproblem altså. Rett og slett bare bokstaven M som er utfordringen. Helgeutfordring fra Utifriluft er M Tja, tenkte jeg. Får bla meg gjennom fotoarkivet igjen, da…….Der var det mye som begynte på bokstaven M. For å utelukke en del alternativer, valgte jeg å gå for bilder av spiselig ting på M. Likevel vart det mye. Men vær så god og vel bekomme. Her har du noen av de godsakene jeg fant, og som jeg tidligere har blogga om. Starter M-runden med en «dobbel M». Nemlig kaka jeg lagde i anledning Datter sin bursdag i fjor. Pavlova med Blant annet MANGO. Altså MARENGS og MANGO😋 Pavlova med annerledes pynt, for Datter
Og så var det MARENGS-topper, eller pikekyss, fra en gang jeg deltok på en babyshower. Babyshower november 2018
Hva med litt MAKRELL innimellom søtsakene? Har alltid minst ett måltid med stekt makrell, agurksalat og nypoteter om sommeren. Godt. Makrell sommeren 2019
M for mamma og MARSIPAN den gangen Nabo A hadde fått morsdagskake og jeg ble invitert på kake og kaffe i forveien😅 Morsdagskake på forskudd 2024 Vet du hva? Jeg har enda flere godsaker på M å presentere. Det kommer her på bloggen i morra tidlig🙋🏼♀️ See you?
Jeg har tatt vare på leker fra barna mine. Lenge siden de brukte dem. Kanskje 30 år. Barnebarna har hatt nytte av dem senere, når de er på besøk hos meg. Alle barne- og ungdomsbøkene har jeg også tatt vare på. Ellers har jeg vært god på å kvitte meg med ting opp gjennom. Mine egne ting. Har nemlig flytta såpass mange ganger at det også var tid for opprydding hver gang. Mye gikk til loppemarkeder og noe på mine egne garasjesalg. Men altså barnas leker ville jeg ta vare på. I hvert fall noen av dem. Deriblant to store, røde bokser med Lego. Den ene tok jeg fram i går da Yngste var på besøk. Hun elsker å bygge med Lego. Jeg skjønte at hun er blitt enda mer interessert nå som hun er litt eldre, så jeg foreslo at hun kunne få hele boksen med seg hjem for å utvide sin egen og brorens Lego-beholdning. Jeg har jo enda en slik rød boks full av Lego som kan brukes når de er på besøk her.
