Her er bilde av meg og dagens aktuelle kroppsdel, øynene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skrev tidligere i dag om veien til Elverum i soloppgangen 🙂 Se HER.

Så kom jeg fram til Elverum da, eller rettere sagt Sykehuset Innlandet avdeling Elverum og øyepoliklinikken i andre etasje i den gamle delen. Timen var 8:30 og jeg kom inn med en gang. Ble møtt av en meget hyggelig dame/sykepleier som forklarte grundig hva som skulle skje. Og selv om jeg fortsatt ikke var noe engstelig, og heller ikke så mye for resultatet, var det veldig ok at hun var både informativ og hyggelig. Hun var faktisk kjempeflink. Jeg har aldri vært redd for sprøytestikk og venflonkanyler i hånda, og taklet det bra nå også.

Trykk i øynene ble målt. Helt fint. Måtte se og lese rekker med små og store bokstaver på veggen. Øyedråper for utvidelse av pupillene ble dryppet. Bilder ble tatt. Så var det forflytning til et annet rom hvor flere bilder skulle tas. Først ble kontrastvæske sprøytet inn via venflonen på håndbaken. Og mens den raskt fløt inn via blodbanen og kom seg dit den skulle, ble det tatt mange bilder av begge øyne. Det var med grønt lys og rødt lys og gult lys og se opp til venstre og midt fram og helst ikke blunke og…..ja det gikk greit. Jeg fikk ros for å ha fulgt instruksene, og bildene ble bra fikk jeg høre. Jeg så dem ikke, og ikke var det interessant heller, for hadde ikke forstått noe av det.

En plakat på venteværelset:

Legen var siste post på programmet. Da var det gått en og en halv time. Ny omgang med “øyelysing” og se opp og ned og hit og dit. Han sa ikke så mye mens han holdt på. Da begynte det å nærme seg en type engstelse. Han så på bildene på skjermen, som sykepleieren hadde tatt, studerte og tenkte og sa ingen ting…. Måtte hente et nytt apparat….. Merket at jeg trakk pusten dypt og tenkte: “Rolig nå !”. Hadde forresten glemt å puste ei stund også. Tok en rask meditasjonsøvelse på et par minutter, for å roe meg, mens han hentet ultralyden og studerte apparatet før han kunne begynne. Fortsatt uten å si noe eller informere. Tenk hvor viktig det er at behandlerne er like flinke som sykepleieren jeg hadde! Vi trenger informasjon i sånne situasjoner.

Bedøvelsesgele på øyet og scanning av øyeeplet. Kjente ingen ting, selv om det høres ekkelt ut. Studerte bildet veldig nøye og leeeenge… uten å si noe. Hjelp, tenkte jeg. Det var snev av redsel, men, jeg skal jo være glad for at han er nøye, tenkte jeg også. Må jo prøve å være positiv. Han hadde tysk navn, så her var det nok tysk grundighet. Trygt det da.

Konklusjonen ble etter mye tenking og ingen snakking: Han ville henvise meg for “second opinion” til Ullevaal sykehus. Da ble jeg i hvert fall ikke mer beroliget! ” Det er sikkert ikke noe annet enn en føflekk som du kanskje alltid har hatt der, eller en liten forkalkning pga alder (!) eller et sprengt blodkar, men pga at det er første gang det blir tatt bilde av, har vi interesse av å følge med”. Jaja, hadde jeg ikke gått til legen den gangen tidligere i høst pga lysglimt og “fluer” på det høyre øyet, hadde jeg ikke vært her i dag med den for det blotte øye usynlige prikk/flekk på venstre øye. Godt for alt som blir sjekket. Skulle man finne på å scanne mer av kroppen, finner man nok mye annet rart også 😉

Trøsta var at det kan ta 4 måneder før time i Oslo, så da er det heldigvis ikke akutt! En må trøste seg med det en kan, og igjen er det å ta fram den positive tankegangen og ikke kaste bort unødig energi på å grue seg…… Nå glemmer jeg dette inntil neste kontrolltime.