Jeg er såpass oppi åra at jeg har opplevd utedo, eller utedass som det heter på disse kanter.
Vi hadde det faktisk de første barneåra mine før det ble installert vannklosett inni huset. Skal si at det var stas å få den nyvinningen! Og så lettvint og behagelig. Og ikke minst varmt. Bestemor og bestefar hadde derimot utedass lang tid etter dette. Vi andre var nå nymotens skal vite…..
På hytta derimot hang det i litt lenger. Det var stas å ha utedo der. Nostalgisk og litt romantisk (tja?…) på 70-og 80-tallet.
Like romantisk var det ikke ved 20 minusgrader og mørke. Mange skremmende opplevelser. Det gikk sport i å skremme en stakkars mørkredd sjel…..Det ble etter hvert ikke så stas med denna utedassen. Men allikevel: Tenk så koselig å sitte der en fin sommerdag med åpen dør og høre på fuglekvitter og speide ut mot de fjerne blåner….Jotunheimen i horisonten.
“Gammeldassens venner” renner meg i hu.
Det var et innslag under Revyfestivalen på Høylandet i 2011 (av UL Vårfryd).
Wikipedia har også sin forklaring på dette lille hus, hvis noen ikke skulle vite 😉
Utedass, utedo eller privét er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Oftest er utedoen i et separat skur i nærheten av bolig, skole eller arbeidsplass. Utedasser er, i motsetning til et vannklosett, ikke tilkoblet vann og kloakk, og avfallet samles opp i en kum, kammer, binge eller bøtte som vanligvis avgir sjenerende lukt. (WIKIPEDIA)
Sånn er det med den saken 😉
Jeg er veldig glad for at jeg slipper å gå ned til den avbildede utedassen i nødvendig ærend. Det holder å passere den på mine daglige turer med Barney……
Den befinner seg på Åsgården på Friluftsmuseet, Domkirkeodden. Åsgården har jeg skrevet om i et tidligere innlegg HER.
Hehe.. den doen er nok brukt opp for lengst ja 😀
Det er noe koselig med utedoer. Ikke lukta eller noe i duren, men nostalgien. Synes jeg 🙂
Hehehehe min fintfølende nese har aldri taklet utedassen………….. vi hadde det ikke hjemme – men mange hadde det på gårder og slikt og jeg vet jeg hadde sommerjobb med å plukke jordbær tre år på rad og på den gården var det utedo. Gruet meg alltid til å gå dit………………. 🙂
Aina: Ikke sant! Mye historie i vegga på den der……
MJmettejosteinsdatter: Ikke noe stas. Aldri vært for meg heller. Men nå, på avstand ser man selvsagt nostalgien og det morsomme med historikken…. Ha en fin dag!
Trenger nok litt oppussing den utedoen der ja 🙂 Ligger mye historie på det utedoet der.
Kjempefine bilder 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Toril sin hverdag med musikken: Helt sikkert……og tusen takk! Fin mandag og uke til deg også!
Hihi, ja utedassen lever nok noen steder ennå – iallfall på noen hytter! Er vel ikke så fan av dem når det er rottekaldt eller veldig mørkt, men…. nostalgi! 🙂
Margrethe: Heldigvis ikke utedass i livet mitt lenger 😉
Joda, utedo hadde vi, men vi fikk ikke kalle det dass. Det var visst ikke pent! 🙂 Husker en dame som alltid sa ifra om vi var snille. “Ja, nå var du som knuppen på dassløkket!” Som liten synes jeg hun var dum når hun snakket om do og meg. Men som voksen forsto jeg henne. Tenk så fint at det lokket på utedoen hadde en knupp, eller et håndtak da, som man kunne ta i, så man slapp å ta i selve lokket når man skulle på “avtredet” som bestemor sa!
natheless: Haha…det er sant. Dass er ikke pent ;-). Sa ikke det offentlig jeg heller. Men litt moro nå…..”Knuppen på dassløkket”. Ja, det bruktes. Det er jammen sant!