Jeg snakker om BLÅKLOKKEVIKUA. Og ja, nå er den her. Det er når blåklokker blomstrer, i hvert fall i følge dikteren Alf Prøysen fra Ringsaker. I dag så jeg årets første blåklokker på enga bortafor der jeg bor. Riktignok i Oslo og ikke på Hedmarken hvor både han Alf Prøysen og jeg kommer fra.
Prøysen fortalte at Trost i taklampas hovedperson, Gudrun, hadde en drøm om å vende tilbake til hjembygda etter å bodd i byen i mange år. Hun ville komme i blåklokkevikua («blåklokkeuka») oppe i Grågrenda. Blåklokkeuka var tiden mellom slåttonna og skuronna, en kort periode av en forholdsvis arbeidsfri tid i jordbrukssamfunnet (Wikipedia)
Jeg har skrevet innlegg en gang om Prøysenstua. Skal rote det fram…..Her er ett av dem:
Præstvægen og andre veger
4 kommentarer
Blåklokker en nydelige sommerblomster ja 😍
Den sangen av Alf Prøysen er nydelig, og hans krev mange fine sanger.
Ønsker deg en superfin mandagskveld, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, nå er det skikkelig sommer, når blåklokka har kommet😀
Det er masse blåklokker her også. Må ta bilde av dem når det blir opphold 😄
I dag har vi regn og vind, så det har ikke frista å gå ut 😉
Fine blåklokker, og visa til Alf Prøysen er sommer ☺️
Kunne ha tatt bedre bilder, ser jeg i ettertid, men illustrerer i hvertfall blåklokkevikua☺️