Slik så bordet ut da gjestene satte seg. Den siste dagen i påsken var det i går. Fortsatt pynta til trengsel med egg, kyllinger og påskeharer. Men nå er det snart å finne veien til boden igjen for disse påskeskapningene.
🐣
Veldig hyggelig å ha besøk av barn, svigersønn og barnebarn. Vi var 6 til bords. Og hva jeg serverte?
Det skal jeg fortelle deg.
🐣
Desserten har du allerede fått «servert» i et blogginnlegg i går kveld. Du kan få linken til det nederst på sida her også.
Men hovedretten var lam. Venta med det til siste dagen, jeg. For da kunne alle få være med på årets påskelam-måltid her i huset.

Her ser du prosessen i et tidlig stadium. Den surra lammesteka har fått plass oppi langpanna sammen med diverse rotgrønnsaker, og blitt spidda med et steketermometer, klar for ovnen.

Jeg laget såkalt honning/appelsinglaze som jeg kokte inn til den ble som en sirup. Den besto av chili, hvitløk, appelsinsaft, appelsinskall, honning, soyasaus og rosmarin.
🐣
Da steka hadde oppnådd kjernetemperatur 70, tok jeg den ut, smurte på «glasuren» og lot den hvile i 20 minutter før jeg skar i den.

Jeg valgte en appelsinbasert saus. Den besto av hakket sjalottløk, appelsinjuice og honning. Jeg reduserte den til halv mengde før jeg tilsatte stekesjy, salt, pepper, smør og gil slutt litt soyasaus og kalvefond, da jeg syntes den manglet noe. I tillegg gjorde jeg sausen tykkere med brunt maizenamel.
🐣
Det skal sies at jeg slo opp på Matprat.no for å få noen tips, og endte opp med en blanding av forskjellige oppskrifter der.
Under her ser du sausen før den fikk den endelige finishen.

Grønnsakene var jo greit. Det så du at jeg hadde kutta opp og lagt i panna sammen med kjøttet.
Så var det poteter. I stedet for vanlige kokte poteter, som jo hadde vært greit nok, valgte jeg en annen variant.
Sprengte poteter etter tips fra Tomsmatprat.
Jeg endret litt her også. For brukte store poteter i stedet for små, og rosmarin i stedet for timian, da jeg skulle ha det til lam.
Resultatet ser du under her.
Kokte poteter, olivenolje, fersk rosmarin og revet parmesan. Vel og merke før det hadde fått 12 minutter i ovnen på 200 grader.

Og her har rettene kommet på fat og havnet på spisebordet. Velkommen til bords, sa jeg da.

Sausen ser du ikke på de siste bildene her, men den var deilig til stede utafor billedkanten. Fikk skryt for både den og resten av maten. Og det er kjempekoselig at folk liker det en lager. Var litt tidkrevende, men absolutt verdt innsatsen.

Og så var det dessert etterpå, og den har du kanskje allerede lest om?
Hvis ikke har du sjansen her:
Slik vart den hemmelige påskedesserten.