Leve på «gamle» minner…..

Det blir litt slik nå om dagen.
Leve på gamle minner.
Ikke veldig gamle minner.
Men likevel hendelser som er forbi.
Skal vel ikke leve i fortida?
Leve i nuet er best.
Men av og til synes jeg at det er greit å se tilbake.
I hvert fall litte grann.
Det er det jeg driver med om dagene nå.
Samtidig som jeg følger litt med på ski-VM, gjør de vanlige tinga i huset og sjølsagt går turer med Barney-gutten.
Setter stor pris på å være sammen med ham igjen etter 1 ukes fravær.
Det er vel stort sett slik?
At det er greit med litt avveksling fra det normale for at jeg setter enda mer pris på det hverdagslige livet mitt.
Hvis du har vært innom bloggen min de siste dagene, har du jo sett at jeg virkelig mimrer.
Skriver om opplevelsene mine i Roma.
Fint for meg sjøl for virkelig å «oppleve på nytt», samt håper at noen kan få litt tips om denne fine byen.

Så i morra kommer det mer, om du liker det eller ikke😅
Neste stopp Roma
På vei mot målet
Både kirkekunst og noe leskende

Den spesielle speilfunksjonen…..

 


Vi måtte innom der. Jeg husket den fra forrige gang jeg var i Roma. Denne spesielle kirken med det flate taket som gir et optisk inntrykk av å ære en kuppel på grunn av maleteknikken som er benyttet. Her er blogginnlegget mitt fra turen i oktober 2022:
Sant’ Ignazio di Loyala i oktober 2022 også


Bildet under her vart tatt i oktober 2022 og viser speilbilde av taket, Sønn, Datter og meg. I år gikk vi ikke bort til speilet, for det var kjempelang kø. Helt ut på gata. Trengte det heller ikke, for hadde sett det før.
Uansett en enormt vakker kirke, denne Sant’ Ignazio di Loyala som mange av de andre i Roma. Det er helt utrolig hvor mange kunstskatter det er i denne byen. Og jeg har ikke sett brøkdelen av det på disse to turene mine dit.


Santa Maria Sopra Minerva og krybben
Hull i taket gir så klart regn innendørs 

Hvorfor havna jeg der?


Nå er ikke jeg egentlig så veldig interessert i å oppsøke spisesteder og puber i utlandet som nordmenn helst besøker når de er der. Synes det er for dumt å klumpe seg sammen med andre nordboere når jeg først har dratt til utlandet for å oppleve en annen kultur.
Men i Roma gjorde jeg et unntak. Det finnes en bar/spisested på Piazza della Rotunda, rett ved Pantheon, som er litt spesiell i så måte. Den heter Tempio bar. Det er mange spisesteder rundt plassen der, og alltid fullt av folk, særlig på grunn av flotte, erverdige Pantheon. Men denne Tempio Bar leste jeg om før jeg var i Roma i 2022 og nå. Denne gangen gikk vi inn der. Hva som er så spesielt?
Romareiser om Tempio Bar
Utdrag fra artikkelen:
«For mange nordmenn vekker Tempio bar minner om en god bekjent eller kjær venn; Jan E. Hansen. Han hadde sin faste plass og besøkte stedet nesten daglig. Jan E. Hansen var journalist, kulturredaktør i Aftenposten og forfatter. Han har skrevet tre bøker om Roma: «Drømmen om Roma», «Roma, 42 steder som skapte historie» og til slutt «Med ett ben på jorden». Sistnevnte handler om hans opplevelser i forbindelse med opphold på sykehus både i Roma og i Norge.

Tempio bar 3Når du besøker Tempio bar ser du en plakett i messing på veggen der han hadde sin faste plass»

 

 

 

Det var altså nordmannen Jan E. Hansen som gjorde stedet kjent for oss nordmenn. Skjønner godt at han hadde det som stamsted, for der er det fantastisk utsikt mot Pantheon, torget og fontenen.

Nabo A og jeg hadde besøkt Pantheon først, og så gikk vi inn hit. Satt ute. Deilig å kunne gjøre det i februar. Vi tok først en for meg ny type spritz, prosecco og fersken. En Bellini.

Deretter var det tid for lunsj, så da bestilte vi grillet focaccia med tomat, ruccula og mozzarella. Veldig godt.

Frokost og jubelår 
En pizza på deling til kvelds
Både kirkekunst og noe leskende

Hull i taket gir så klart regn innendørs


Jeg gjorde det ikke i 2022. Besøkte Pantheon i Roma. Det var alt for lang kø og vi prioriterte ikke å kjøpe billetter på forhånd. Var så mye annet å foreta seg, så gikk greit.
Da jeg nå dro til Roma igjen, tenkte jeg at det var greit å få med seg denne attraksjonen. «Et vidunder innen romersk oldtidsarkitektur, det eneste tempelet som har overlevd millenniene så og si intakt», som det står i boka Gyldendals reiseguide for Roma. Bygningen er 1900 år gammel !

Wikipedia om Pantheon
I taket er det et stort hull som måler 8,3 meter i diameter. Du ser det på det øverste bildet. Jeg lurte på: Kan det virkelig være åpent? Uten glass? JA, det ER et reelt hull. Så når det enten duskregner eller høljer ned med vann fra himmelen, havner det på gulvet midt i tempelet. Det var oppholdsvær da vi var der, men det er et avsperret område på marmorgulvet hvor det plasker når det regner. Det er heldigvis noen sluk der også. Slik har det vært i 1900 år!



Frokost og jubelår
Midlertidig i kloster
Har du hørt om kong Victor og bløtkaka?

Santa Maria Sopra Minerva… og krybben…..

Et eget blogginnlegg for ei kirke. Det er spesielt når det gjelder meg. For ikke er jeg katolikk og ikke er jeg protestant og går kun i kirker for å se på den fantastiske kunsten og arkitekturen. Men akkurat DET er det mye av i Roma, som du vet. Og jeg må inn i MANGE kirker for å se.
En av dem er denne. Kirken Santa Maria Sopra Minerva som ligger rett sørøst for Pantheon. Den regnes som en av de vakreste i Roma. Jeg var der forrige gang jeg besøkte byen i oktober 2022, og det passet bra å stikke innom der nå også, for vi vandret rett forbi på vår vei fra bostedet i Monti mot Pantheon, som var det egentlige målet denne formiddagen.

Kunne heller ikke la være å spamme deg med mange bilder fra kirken👇
Og les mer om kirka nederst på sida.

I kirka var det også satt opp et tablå som kunne ligne på en julekrybbe. Hadde de ikke tatt ned den ennå i slutten av februar?
Det var faktisk en påskekrybbe. Eller kanskje heller en krybbe som viste Jesus sitt liv fra fødsel til død. Hvis du zoomer inn på bildet kan du se diverse hendelser som jeg i hvert fall husker fra bibelhistorien på skolen.


Wikipedia om Santa Maria Sopra Minerva
Om jubelåret i Roma, og frokosten
Både kirkekunst og noe leskende
Mennesker og mat på Romaturen

Frokost og jubelår


Jeg har bodd på hoteller opp gjennom hvor frokosten har vært mer innholdsrik, men noen ganger er det ALT for mye forskjellig, som jeg absolutt ikke får mulighet til å smake på. Er jo måte på hvor mye jeg klarer å trøkke i meg på morran også. Så egentlig greit at utvalget er sånn passe. Det var det på dette stedet i Roma nå.
Enkelt og greit. Noen typer brød, yoghurt med tilbehør, frukt, salami, skinke, ost, smør, syltetøy og honning. Dessuten diverse kaffetyper, te, melk, 3 typer deilig juice. Og 3 typer kaker. Det siste pleier jeg nå aldri å spise til frokost, men trøkker jo sjølsagt innpå litt av det på ferieturen.

♦️
Jeg har nevnt tidligere at dette er et litt spesielt hotell. Katolsk kloster med tilhørende hotelldel. Finnes flere slike i Roma. Det bodde en del franske munker der også. Ganske sikkert på pilegrimsreise, for hele dette året 2025 er et såkalt jubelår eller hellig år. Det skjer hvert 25.år, og da kommer ekstremt mange katolikker på besøk til Roma. Les om det her:
Roma venter turistrekord i jubelåret 2025 (Wikipedia)
Jubelår/hellig år hvert 25.år
Nå skal sies at jeg hverken er medlem av den katolske eller protestantiske kirke, eller noe annet, men Roma er fantastisk å besøke uansett. Kanskje dumt å dra dit akkurat i år i dette jubelåret, men det vart nå slik, og den tida vi valgte å dra på er vanligvis ikke den «verste» turisttida.
Men antageligvis er det mange flere i Roma på denne tida nå enn de 24 andre åra i mellom som IKKE er jubelår.
Utdrag fra artikkelen i linken:

«Jubelåret 2025
Jubelåret 2025 startet 24. desember 2024, da pave Frans åpnet den hellige dør i Peterskirken.
Jubelåret avsluttes den 6. januar 2026, dvs. Epifania (Helligtrekongersfest)

Nordisk valfart til Roma for å feire jubelåret

På Katolsk.no står det:
Jubelår – Hellig år 5«Onsdag 29. januar starter den store nordiske pilegrimsferden til Roma i anledning jubelåret 2025. Pilegrimer fra Norden reiser for å besøke de fire pavelige basilikaene og får audiens hos paven.
Et jubelår er et spesielt hellig år i Kirken som vanligvis feires hvert 25. år. Jubelåret er en anledning til å fordype sin tro og til å leve sitt kristne vitnesbyrd med fornyet engasjement.»

Programmet i Roma er organisert i et samarbeid mellom de nordiske bispedømmene.
Sitat fra programmet på Katosk.no:
«Temaet for jubelåret 2025 er håp og «Håpets pilegrimer». Paven ønsker at det kommende året skal være et år med håp for en verden som lider under krig og konflikt, konsekvensene av koronapandemien og klimakrisen.»
Midlertidig i kloster
Bruker ikke opp alle penga på hotell, nei

Basilica di Santa Maria Sopra Minerva I Roma 

En pizza på deling til kvelds

Det er bare EN pizza på deling. Vi orket ikke mer enn denne. Klokka var tross alt blitt 8 på kvelden og vi hadde spist gnocchi til lunsj og kaffe og kaker i to omganger fra klokka 12 omtrent, da vi ankom Roma.
Ja, jeg er tilbake i fortid, for har så mye å skrive om og bilder som skal vises fram, at innleggene heretter blir publisert fra sofakroken hjemme. Hvis du skal til dette området i Roma en gang, kan jeg røpe at restauranten heter «La bottega del caffé» og befinner seg på «Piazza della Madonna dei Monti». Altså i bydelen Monti. 
Det var lettvint, for lå bare 3 minutters gange fra stedet vi bodde. Var der flere ganger faktisk, for fornøyd med både mat, drikke og service.
Enda mer kaffe på kafé
Godsaker må til på ferie
Både kirkekunst og noe leskende

Midlertidig i kloster


Å bo i Roma kan være dyrt. Det blir som regel på hotell når man er på ferie der midlertidig. Som tidligere nevnt, bor vi i et katolsk klosterpensjonat, som er hakket rimeligere enn en del hoteller. Jeg skrev om det her:
Bruker ikke opp alle penga på hotell, nei
Bydelen Monti er sentral og bra, med utsikt til både Colosseum samt Vittoriano-monumentet på Piazza Venezia.
El Vittoriano
Takterrassen har jeg også skrevet om tidligere.
Takterrassen helt for oss sjøl
På det øverste bildet ser du utsikten vår, men også takterrassen på bygget på den andre sida av den smale gata vår. Der var det fint tørkevær for klesvasken.

Inne fra rommet mitt er det denne utsikten. Nok en avskjermet terrasse. Kunne lett ha klatret ut av vinduet hvis jeg hadde ønsket det, men vart ikke slik. Tre bilder av den, samt et kveldsbilde med avslapning på rommet, og litt hvitvin i plastglass😅
♦️
Det er enda en utemulighet på pensjonatets område. Hagen som du ser under her. Befinner seg i en slags patio i bakgården, i andre etasje. Rommet mitt med terrassen utafor er i 1.etasje, det vil si en etasje opp fra underetasje som er på gateplan. Dessuten er det takterrassen i fjerde etasje. Veldig bra med uterom inkludert i prisen. En annen ting: oppholder oss jo mest ute i byen et eller annet sted, så blir ikke lange opphold på disse utetilbudene i pensjonatet.
♦️
Og nonnene?
De driver pensjonatet og bor i tredje etasje hvor gjestene ikke har adgang. Men ellers er altså de fire andre planene tilgjengelig for oss betalende gjester.

Veldig hyggelig vertskap og ingen krav om å være troende katolikk, og derfor ingen fare for å bli fast beboer i klosteret, heldigvis. 

 

Lettere med «tema grønn» i Roma.

Det er mye GRØNT i Roma. Mer enn i Oslo akkurat nå. I hvert fall i naturen. Trær er grønne og graset er grønt, men trær har jeg «ikke lov» til å vise i akkurat dette innlegget som skal svare på en utfordring fra Utifriluft-Margrethe. Temaet er: Grønn, men ikke et tre.
Helgeutfordring Utifriluft

Hva med en pizza med GRØNN endevie? Litt andre farger også så klart, for toppingen består av oliven, kapers, ansjos og ost. Men deilig var den, denne pizzaen jeg spiste i Trastevere her om dagen. Og litt mer grønt under her. Eller delvis grønn. Artisjokk. Det er sesong for den i Roma nå. Dette bildet er tatt på et matmarked, men jeg spiste det i tre forskjellige retter på restaurant.

Takterrassen helt for oss sjøl
Gnocchi med artisjokk og svinekjake 

Har du hørt om Kong Victor og Bløtkaka?

Ved Piazza Venezia i Roma står et enormt og iøynefallende byggverk som er et landemerke i byen på grunn av sitt spesielle utseende og utsmykninger. Det er godt gjort i en slik by med så mange historiske og fantastiske byggverk og kunstverk. Storbytur.no skriver om Vittorio
Det heter offisielt «Vittorio Emanuell ll monumentet» og er et nasjonalmonument. Det ble bygget for å hedre den første kongen i et samlet Italia, nemlig kong Victor Emanuell 2. Ble tegnet i 1895 og sto ferdig i 1935. Kalles også på folkemunne for bløtkaka, da noen synes det er litt prangende. Men også for enkelthets skyld bare Vittoriano.

Jeg hadde god utsikt til Vittorianomonumentet fra takterrassen «vår». Her ser du silhuetten av bygningen med statuene på taket i solnedgangen mot vest.
Rett under her er et bilde av samme bygning som jeg tok i oktober 2022 da jeg var i Roma med Sønn og Datter.


Og til slutt et bilde tatt i år. El Vittorio og Piazza Venezia i bakgrunnen. Foran i bildet ser du den mektige Trajansøylen.
Trajansøylen i Roma (Wikipedia)


Mennesker og mat på Romaturen
Gnocchi med artisjokk og svinekjake
Wikipedia om El Vittoriano