Det var den 27.april 2023. Altså eksakt 2 år siden. Og jeg og deler av familien befant oss på Vålerenga. Fint vær var det også, så koselig å traske rundt på områder som var nye for meg. Hadde tross alt bare bodd 3 år i Oslo. Fortsatt har jeg mye å utforske i hovedstaden og omegn, og det er stas. Likevel hender det rett som det er at jeg gjentar besøk til steder jeg liker, så skal heller ikke sjå bort i fra at jeg tar meg en tur til dette området igjen. Her er i hvert fall innlegget jeg publiserte for eksakt 2 år siden:
Ja, helt sant. Jeg fant Perleporten, og den er på Vålerenga skal jeg si deg. Du ser beviset her. I hvert fall at det er Perleporten. Men så klart ikke at det nødvendigvis er på Vålerenga. Er det vettu. Bare dra dit og sjå sjøl. Den ligger i Vålerenggata, og jeg vandret forbi der på lørdag i finværet. Måtte bare ta bilder, sjøl om det kanskje er en privat port☺️ ♦️ Ved nærmere øyesyn er det faktisk såkalt perling, slik som barna driver med. Barnebarna mine gjør det stadig og barna mine gjorde det på 80- og 90-tallet. Artig hobby. Og jeg husker at jeg stadig måtte fram med strykejernet for å få «fiksert» bildene, eller rettere sagt smelte litt sånn at perlene festa seg til hverandre. Og dermed ble det et holdbart lite kunstverk. Ble mange sånne opp gjennom. ♦️ Hadde jeg spart på alle, kunne vi også ha laget oss en perleport, slik som de på Vålerenga har gjort. Kreativt og fint. Ikke for sent å starte samlinga, for kreativiteten blomstrer fortsatt blant barnebarna. Og jeg kan jo bidra sjøl også. Men blir nok ikke noe av. Ikke en hel port. Kanskje feste alle på en stor tavle eller kartong og ramme inn? Henge på veggen? Kanskje du fikk lyst til å gjøre det?😉 ♦️ Videre oppover Vålerenggata var det ikke mindre kreativt. Sjå den gamle vasken på veggen som er fylt med stemorsblomster. Tidligere innlegg fra turen: Rundt Vålerenga park.
Tilbakeblikk, men kunne like gjerne ha vært i dag? Tror faktisk det. Ville du sett forskjell om jeg hadde tatt nye bilder i dag? De bildene jeg viser deg her nå ble faktisk knipset for eksakt 6 år siden, den 2. april 2019. Du ser at det er Oslo. Jeg flyttet ikke til Oslo før i 2020, så her er jeg altså på besøk i hovedstaden. Nerdete som jeg er, fant jeg nå merkelig nok ut hvorfor jeg var i Oslo akkurat denne dagen. I kalenderen på telefonen står det skrevet: «Tok toget til Oslo kl. 7» «Passe barnebarn» Javel. Derfor. På veien fra Oslo Sentralstasjon til Datter og barnepass tok jeg altså diverse bilder fra innsiden av drosjen. Hvorfor jeg ikke tok bussen, trikken eller T-banen husker jeg ikke. Men uansett kommer bildene her. Jeg var forresten bare på dagstur. Tok toget hjem til Hamar om kvelden…..
Ikke det at jeg akkurat sidestiller meg sjøl med Patrick, eller mer korrekt: St. Patrick, men litt moro å «clickbaite». Kom på dette da jeg fikk snap fra Sønnen som var i Dublin i helga. Kanskje han var der for å sjå åssen «St. Patricks day» blir feira? Får spørre når han kommer hjem. Fikk i hvert fall vite at det var rimelig bra med aktiviteter og liv der. Jeg var en tur til Irland og blant annet Dublin i mai 2017. Så ingen tegn til St. Patrick da, for hans dag er 17. mars. Altså i dag. Irlands nasjonaldag til minne om den katolske skytsengel St. Patrick. Wikipedia skriver dette om St. Patrick Da jeg var der i mai 2017 kjøpte jeg den capsen du se på bildet. Men bildet du ser av St. Patrick er faktisk tatt på Karl Johan i Oslo i 2023. Riktignok ikke den ekte St. Patrick, for han døde for leeeengs siden. Det antas at han ble født år 385 eller 390, og antageligvis døde år 461. St. Patricks day feires også i Oslo, med opptog blant annet. I 2023 var den irske nasjonaldagen på en fredag. Lørdag 18. mars var feiringen i Oslo. Da Barney og jeg pynta oss og gikk i tog Og her et annet blogginnlegg fra samme dagen. Film og bilder fra paraden Og etterpå gikk vi sjølsagt på pub, og Barney var med. Da Barney havna på pub igjen I mars 2024 hadde jeg et annet Irland-relatert innlegg. Min mor var nemlig født 17. mars. Mor og St. Patrick Jeg var glad for at jeg tok turen til Irland den gangen i 2017. Hadde alltid følt en dragning mot landet. Aner ikke hvorfor, men kanskje fordi jeg hadde rødt hår? Nå har det blitt grått. Kanskje jeg skulle ta en gentest for å finne ut av antagelsene mine? På tokt mot Dublin i 2017
Her på bloggen har jeg utvida besøket mitt i Roma noe grasalt. Nesten så jeg har «spamma» deg med inntrykk. Men heldigvis kan du sjøl velge hva du vil se og lese. Jeg har hatt en egennytte av det også, for når jeg er på et sånt sted med så utrolig mange inntrykk, blir jeg litt matt og «vant til det» sånn midt oppi der. Derfor er jeg glad for å ha masse bilder og at jeg i tillegg kan bearbeide inntrykkene her på bloggen. Mest for min egen del. Men håper at du kan ha nytte og glede av noe også. Jeg har faktisk vært hjemme i Oslo i 14 dager når dette innlegget skrives. Så i praksis har altså turen vart i 3 uker for meg. Var i Roma i 6 dager. Det kjedelige bildet på toppen er tatt fra baksetet av drosjen på vei til flyplassen. På veien mot flyplassen i Roma kjørte vi sjølsagt forbi mange attraksjoner. Ett av dem som jeg ikke besøkte da vi gikk eller tok buss og trikk, var denne pyramiden du ser under her. «Piramide di Caio Cestio» heter den på italiensk. Den ligger i bydelen Testaccio, som vi forøvrig besøkte da vi var på marked der. Men glemte altså å besøke pyramiden. Nå foreviget jeg den gjennom bilvinduet i full fart sørover til flyplassen.
Pyramiden Caius Cestius beskrives sånn i reiseguideboka mi: «Sent i første århundre før Kristus gjorde Kleopatras berømmelse at alt egyptisk var moteriktig i Roma. Cestius bygde pyramiden som grav. Det tok 330 dager å bygge den, og det er det eneste han er kjent for.» «Det ble bygd år 12 før Kristus. Den er 36 meter høy. Det egyptisk-inspirerte bygget ble laget på romernes typiske pragmatiske vis av murstein, som deretter ble dekket med marmor.»
Jeg leste om den først i en reiseguidebok om Roma. Så var det min reisekompanjong Nabo A som hadde vært der tidligere og mente at vi burde dra dit en tur denne gangen også, da vi først var i Roma. Tror egentlig ikke at det er skrekkelig vanskelig å få seg en pizza i Roma, for antageligvis er det flere tusen muligheter, hvis jeg skal tippe. ♦️ Men så var det denne da som ikke åpnet før klokka halv sju på kvelden og som ligger i bydelen Trastevere. Den heter Pizzeria Ai Marmi og vart etablert i 1931. Lenge sida altså. Ikke spesielt hjemmekoselig og intimt, for det var grelt og skarpt lys og enkle bord og stoler, men sikkert en mening med det. For atmosfæren opplevdes spesiell og fin. Faktisk en fin opplevelse. Kan være på grunn av at vi fikk ta del i produksjonen. Ikke at jeg var med og lagde pizza, men at vi fikk SE alt som skjedde fra start til slutt. Du ser noe av det på bildene her.
Kule bakere som fordelte arbeidsoppgavene seg i mellom og noen ganger rullerte. Artig å se på effektiviteten. Kelnere som innhentet bestillinger i effektiv fart, som de igjen videreformidlet til bakerne. Her gikk det som på skinner. En kjevla ut deigemner, et par andre hadde på fyll og en tredje sto for stekinga i den store bakerovnen. Der var det tilsynelatende plass til i hvert fall 8 pizzaer om gangen. Og den var så varm, at der var pizzaen ferdig på få minutter. ♦️ Jeg bestilte en pizza med ost, ansjos, kapers og endevie. Jeg elsker ansjos på pizza, så da måtte det bli denne. Og den var god. Husets rødvin servert i vanlige kjøkkenglass passa liksom godt her. Men denne pizzeriaen er tydeligvis veldig populær, for det var fullt i dette relativt store lokalet bare 20 minutter etter åpningstid. Vi var der da det åpna, for hadde nemlig fått med oss at det er et populært sted. ♦️ Men så går det så fort unna med pizzaproduksjon og servering at det stadig er folk som går mette ut og nye sultne folk som får plass. BTW så mener mange at her får du den beste pizzaen i Roma. Jeg har ikke prøvd alle, så kan dessverre ikke uttale meg om det, men dette var i hvert fall bra. Og skal jeg til Roma igjen, kommer jeg til å dra innom der.
Se på den kattepusen, da. Han er visstnok en gatekatt. Vi var i Trastevere. På skiltet bak stolen står det at vi kan legge en slant i kurven bak katten for å hjelpe med å ta vare på gatekatter. Og personen i butikken, som antageligvis hadde skrevet plakaten, drev med restaurering av instrumenter i tillegg til altså å hjelpe til med å gi gatekatter i Roma et et bedre liv. Han her så ut til å ta livet med ro og kose seg. Poserte elegant og enset ikke oss. Og under her på litt avstand, og da fikk jeg med andre pittoreske detaljer i den kule kunstneriske gata også.
Ikke langt unna kattepusen, i ei parallellgate, var det sjølsagt ei kirke. Mange kirker i Roma. Den jeg tok interiørbilder av her er den erverdige Basilica di Santa Maria in Trastevere. Min reiseguidebok fra Gyldendal sier: «Romas eldste kirke viet Maria, ble reist på stedet hvor en mirakuløs oljekilde sprutet opp på dagen for Jesu fødsel. Mirakelet er avbildet i den formidable mosaikken av Pietro Cavallini (1291). Dagens 1100-tallskirke har ulike antikke søyler, 1200-talls mosaikk og et sjeldent panelmaleri fra 1600-tallet.» Bra vi «datt inn» der, da, for dette var både severdig og imponerende. Leste først grundigere om kirka etter at jeg kom hjem. Sånt bør man jo sette seg inn i på forhånd for å få med seg det viktigste. Men bilder har jeg, da, så greit nok. Kan bli helt matt og stum av all kunsten i Romas kirker.
Og så litt pause igjen, etter masse inntrykk og tråkking på brostein. Hadde fortjent det, mente vi, og da vart det Aperol Spritz på en fortauskafé. «Happy hour» var det også, så da var det litt rimeligere enn ellers. Og vi slo til. Ikke vonde å be, si.
Da jeg var i Roma i slutten av februar, var det noen matretter jeg bare måtte ha. Typiske romerske retter for eksempel. Jeg setter inn linker til and4e blogginnlegg om matretter nederst på sida her. Men nå altså saltimbocca. Hadde hørt og lest om det, men aldri spist. Måtte prøves. Hva det er? Du ser det på bildet her, men jeg kan forklare hvis du ikke vet. Saltimbocca alla romana er en italiensk kjøttrett, laget av kalvekjøtt, spekeskinke og salvie. Det er en typisk romersk rett, men også for hele regionen Lazio. En løvtynn skive spekeskinke (helst parmaskinke) og et salvieblad festes til en tynn skive kalvesnitzel og stekes. Serveres med sjysaus og loff. Gjerne erter også visstnok, men det fikk ikke vi på denne restauranten. Vi var på det gamle spisestedet Trattoria La Vecchia Roma i Monti.
Husets rødvin på mugge og trivelig atmosfære. Og en av kelnerne, eller kanskje var han hovmester, hadde jobba der i 25 år, sa han. Var der også da mitt reisefølge Nabo A var der for mange år siden. Hun kjente ham igjen. Et såpass uformelt spisested at vi måtte gå til kassa for å betale, og det morsomme var at der ble det ikke brukt apper og skremmer hverken for bestilling eller betaling. Nevnte hovmester brukte gammelmåten med penn, papir og kalkulator. Men det som var like viktig? Mat, vin og atmosfære var utmerket. Og rimelig var det også.
Det var det vi tenkte da vi datt inn i denne issjappa i Roma torsdagen for 14 dager siden. Gelato på en torsdag kanskje? Og i og med at det er torsdag i dag også tilfeldigvis, så prøver jeg å gjenoppleve denne nytelsen. Jeg er ikke en superiselsker, men tar det gjerne av og til. Liker best sorbet, og det vart resultatet her også. Mango i den ene kula og kokos i den andre. Og måtte bare ha gelato da jeg først var i Italia, for den er de kjent for. Nydelig is.
Så det vart altså «Gelateria il Gelatone» som fikk besøk av Nabo A og meg. Du ser litt av det nydelige utvalget på bildene under her. Blir du frista? Da jeg var i Roma forrige gang, i oktober 2022, sammen med Sønn og Datter, besøkte vi så klart også et Gelateria. Det var faktisk en av de største, som reklamerte med 150 forskjellige smaker. Da vart det vanskelig å velge. Var faktisk vanskelig nok her vi var inne denne gangen. Her kan du lese innlegget fra 2022: Hva med litt Vittoriano og andre godbiter?
Jeg lovte litt skriverier om hagen i dette innlegget: Fri som fuglen Klosterpensjonatet i Romas bydel Monti hvor vi bodde i 6 dager i slutten av februar i år hadde altså denne hagen, i tillegg til takterrasse og en annen terrasse i etasjen under hageplanet. Genialt planlagt for mange, mange år siden. Februar er en måned som er ustabil i Roma også, så hadde med paraply og både lette og varme klær i kofferten. Men tross alt mye mildere enn i Oslo. Og det aller beste: slapp å gå med pigger under skoa. Det jeg viser her var fra en av de ekstra fine dagene. Og akkurat her befant vi oss i den mye omtalte hagen i tredje etasje. For en rolig idyll. Kan tenke meg at det er et fantastisk blomsterflor der litt senere på året, et par måneder fram i tid og utover. Les gjerne litt mer om Romaturen vår via linker nederst på sida her.
Se, jeg flyr! Er jeg en Roma-måke? Ser det ikke slik ut da? Jeg svever over hustakene og beundrer livet under meg og framover. Tenk for en deilig følelse å kunne spre ut vingene og flakse og seile av gårde. Jeg sto nok dessverre godt planta på takterrassen på hotellet vårt i Monti i Roma da dette skakke bildet vart tatt. Ser litt av nabobyggets takterrasse og Romas bebyggelse framover. Og hvis jeg var en fugl, hadde jeg vel her enten flydd i lav høyde over takene eller kanskje sittet på toppen av taket her.
Og her kikker jeg ned i bakgården på hotellet. Fortsatt oppå taket, som en fugl.
Og her da. Fugleperspektiv av den herlige bakgården, avskjermet fra den travle byen ellers, med både terrasse i 2. etasje og hage i 3.etasje. Du ser hagen under her også, og jeg kommer tilbake med flere bilder fra hagen….når jeg har landet….som fugl🤪
