Første gang i Trastevere i Roma og første gang som passasjer på trikk i Roma. Vi hadde gått nedover fra hotellet i Monti.
Bruker ikke opp alle penga på hotell, nei
Første stopp etter starten var torget Campo di Fiori.
Kastanjer, blomstereng og kaffepause
Videre vandret vi litt sørøstover til Jødekvarteret på østsida av elva Tevere hvor vi spiste blant annet fritert artisjokk.
Jakten på fritert artisjokk.
Videre gikk gåturen over brua til øya Tiberina og videre til vestsida av elva og bydelen Trastevere.
Via øya i elva til den andre sida.
Jeg viste deg trikken først. Den går langt nedover i Trastevere. Og endestasjon på østsida av elva er Piazza Venezia. Det er der trikken står på bildet. Vi tok nemlig den hjemover, for kan bli vel mye gåing noen ganger også.
Men først altså Trastevere hvor vi tok en liten vandring, så på byggverk, kirker og kaféer. Men det skal sies at vi rakk enda en tur til bydelen før vi dro mot Norge igjen. Det kommer senere her på bloggen.
Og så var det kaffepause igjen da, og denne gangen på en liten, koselig fortauskafé i Trastevere. Viktig feriefaktor dette med små pauser på koselige serveringssteder, for at vi skal holde ut all traskinga på brostein. Da går det veldig bra faktisk.
Men så tok vi altså trikken hjem, og fikk hvilt beina enda mer.
Via øya i elva til den andre sida….
Tevere heter elva, eller bedre kjent som Tiber på norsk. Den er Italias tredje lengste elv. Den renner gjennom Roma.
Wikipedia om Tiber /Tevere
Vi oppholdt oss for det meste på østsida av elva, men hadde akkurat vært i Jødekvarteret som ligger rett ved broa over elva til vestsida. Brua går via øya Isola Tiberina i Tiber / Tevere.
Jakten på fritert artisjokk i Jødekvarteret
På andre sida heter det Trastevere, som betyr «på andre sida av Tevere», altså på vestsida, dit vi var på vei over brua.
Men først et bilde av brød i et bakervindu på østsida.
Og litt artisjokk utafor en restaurant. Lokkemiddel midt i sesongen for artisjokk. Det var derfor vi tok turen til denne delen av Roma.
Vil også vise deg et tegn på at våren har kommet til Roma
Jakten på fritert artisjokk
Jeg dveler fortsatt ved Romaturen min. Som blogger er jeg takknemlig for alt stoffet i form av opplevelser og bilder jeg samlet på 6 dager i slutten av februar. Nok å blogge om for ei stund. Mye lenger enn oppholdet varte. Roma leverte på alle plan. Mat og kultur blant annet.
Ikke at vi hadde spesielt behov for å besøke det såkalte Jødekvarteret i Roma, men grunnen var jakten på fritert artisjokk. Det var nemlig høysesong for artisjokk da vi var i Roma. Hadde ikke spist det før, så fikk en besettelse som måtte innfris. Hadde allerede spist det 2 ganger da vi kom til Jødekvarteret. I pastasaus, samt i kokt versjon.
Se innleggene:
Pasta vongole og sesong for artisjokk
Gnocchi med artisjokk og svinekjake
Hvorfor måtte vi dit?
Vi hadde lest og hørt at det var nettopp der det var størst mulighet for å få den friterte varianten av artisjokk. Det stemte.
♦️
Nettstedet Viator sier om Jødekvarteret:
«Den jødiske ghettoen i Roma (ghettoen Ebraico di Roma)
Selv om Romas jødiske ghetto ikke lenger eksisterer offisielt (den ble avskaffet i 1882), er nabolaget fortsatt sentrum av Romas jødiske samfunn, det eldste i Italia. Byens synagoge fra 1800-tallet, som huser det jødiske museet i Roma, er her, i likhet med svingete gater omgitt av kosher-restauranter, markeder og slakterier.
I likhet med mange byer i Europa, krevde Roma at de jødiske innbyggerne i middelalderen bodde i et separat, inngjerdet nabolag. Den romerske jødiske ghettoen (ghetto Ebraico di Roma) ble etablert i 1555, da byen reiste murer rundt dette området i det historiske sentrum. Disse barrierer ble revet ned først etter at ghettoen ble avskaffet i 1882. I dag, til tross for sin ulykkelige historie, er den jødiske ghettoen nå et av Romas vakreste nabolag.»
♦️
Vi datt ned på stoler ute ved gata på den første restauranten vi kom til. Der serverte de såkalt Aperitivo i forskjellige varianter og prisklasser. Vi valgte den med blant annet friterte artiskokker så klart. Carciofo alla Guidia. Dessuten var det toast med knust oliven, bruschetta med tomat, pommes frites, risotto med løk og parmesan, samt hvitvin.
Da vi først var der, måtte vi sjå oss litt rundt også. Den nederste bildekomposisjonen viser noen eldgamle ruiner i Jødekvarteret. I hvert fall tre av bildene. Jeg måtte Google etter at jeg kom hjem for å finne ut hva dette egentlig er. Om jeg fikk fanga akkurat den det står om i linken her, er jeg ikke helt sikker på, men det er i hvert fall på samme område. Porticus Octaviae ble reist rundt 27 år før Kristus, og mye av det står fortsatt. Imponerende. Les her
Porticus Octaviae i Jødekvarteret i Roma
Og så spurte jeg Chat GPT, som jeg jo burde ha gjort først. Jeg glemmer hvor enkelt det er:
«De gamle ruinene i Jødekvarteret (Ghetto Ebraica) i Roma inkluderer flere historiske steder, men den mest kjente er Portico di Ottaviae. Dette var en monumental søylegang bygget av keiser Augustus til ære for sin søster Oktavia. Ruinene av Portico di Ottavia ligger midt i Jødekvarteret og var en del av et større kompleks som inkluderte templer og et bibliotek.
I nærheten finner du også restene av Teatro di Marcello, et gammelt romersk teater som ligner på Colosseum, og som fortsatt er delvis bevart. Jødekvarteret har også Sinagoga di Roma, den store synagogen, som ble bygget senere, men er en viktig del av områdets historie.»
Kastanjer, blomstereng og kaffepause
Vi måtte innom Campo de’ Fiori. Jeg var der i 2022 med Sønn og Datter. Nå var jeg i Roma med Nabo A. Vi spiste vår første lunsj i Roma den gangen i oktober 2022.
Romaturen og Campo de’ Fiori i 2022
Det er et kjent marked i sentrum av Roma. En skulle tro at det heter «blomstermarkedet» mye av den grunn at det også selges blomster der. Men det er feil. Navnet betyr blomstereng. Jeg leste Wikipedia sin forklaring på hvorfor det egentlig heter Campo de’ Fiori . Dette stedet var opprinnelig en blomstereng eller blomsterfelt.
Wikimedia om Campo de’ Fiori
Nå selges alt mulig der. Mat, klær, drikke og blomster blant annet.
Litt lenger bort sto en enslig trillebod eller et trillebord med en mann som solgte grillede kastanjer, som du ser på det øverste bildet.
Og så måtte vi ha litt kaffe og kake igjen da. Vi unna oss det rett som det var. Ikke slik jeg driver med hjemme, for der må jeg være litt strengere med meg sjøl. «Men vi er jo på ferie!»… trøsta vi oss med rett som det var. Kjempekoselig og godt. Og bra rusta for videre vandring i Romas gater.
Vi tok en liten kveldstur hit…..
Jeg har vært der en gang før. I dagslys. Det var i oktober 2022. Det kan du lese om via linken nederst på sida. Det dreier seg så klart om Colosseum i Roma, som du skjønte med en gang du så bildet.
Derfor ingen påtrengende forklaring om sted i overskrifta. Vi bodde 10 minutters gange fra dette vidunderet da vi var i Roma i slutten av februar. Så det fra takterrassen også. En kveld vi var nede på det lokale torget for å spise, vandret vi nedover hovedgata mot Colosseum for å få nærkontakt denne gangen også.
På kvelden er Colosseum opplyst og Instagramvennlig.
Wikipedia om Colosseum
Ved siden av er jo Forum Romanum. Her synes litt av det.
Wikipedia om Forum Romanum
Knipsa et bilde på vei hjem til hotellet fra kveldsturen til Colosseum. Ei av de mange trange sidegatene i området rett nord for Colosseum. Gata heter Via del Cardello. Imponert over at jeg husker det? Ikke vær det! Den fantastiske funksjonen på mobilkameraet hjelper meg. Det ligger info på hvert bilde jeg tar. Det har du sikkert oppdaget også. Kan bare knipse i hytt og gevær uten engang å vite hvor jeg befinner meg. Bildet gir meg info i ettertid. Super teknologi.
Her visste jeg hvor jeg var. I motsetning til sidegata på foregående bilde, er dette den trafikkerte gata som kommer nordfra og fører rett ned mot og rundt Colosseum. Dette bildet tok jeg som du ser tidligere på en av våre vandringer, og denne gang i dagslys.
Hva med litt Vittoriano og andre godbiter?
Takterrassen helt for oss sjøl
Spennende gatevandring
Vi vandret gatelangs, Nabo A og jeg, og mest på brostein. Det er mye av det i Roma. Gamle brosteiner. Litt asfalt innimellom. Nå har det seg slik at jeg til daglig her hjemme er mest vant til å gå turer i skogen på mykt underlag, men det gikk utrolig bra på brostein også. Sjølsagt en avgjørende faktor at jeg hadde med meg gode sko. Fikk ikke vondt i hverken knær, rygg eller andre kroppsdeler på tross av at det vart mye vandring de 6 dagene jeg oppholdt meg i Roma.
Finnes gatekunst i Roma også. Her har jeg fanget ett av dem
Av og til kan det være godt å hvile beina, slik som personen under her gjorde. Vi valgte heller å sette oss på en stol på et eller annet serveringssted langs ruta. Nok av slikt i Roma.
Her var vi flere ganger. På torget Piazza della Madonna dei Monti. Koselig bar og spisested som heter La bottega del caffé.
Og under her en litt koselig påminnelse om at jeg var i Roma hvor temperaturen var noen hakk høyere enn hjemme i Oslo på det tidspunktet, 21 grader da vi gikk under dette skiltet. Men vi hadde varierende vær der også. En ettermiddag kom det noen regnskurer, så fikk bruk for paraplyen jeg hadde tatt med meg i kofferten.
Arma dei Carabinieri.
Wikipedia om Carabinieri
♦️
Neste stopp Roma
På vei mot målet
Takterrassen helt for oss sjøl
Casio e Pepe….endelig igjen…
Endelig fikk jeg min Casio e Pepe igjen. Det er så godt. Hadde store forventninger da vi trådte inn på restauranten på torget i Monti, Roma, for har smakt utsøkte «eksemplarer» tidligere. Det vart godkjent. Veldig godt, så dette kunne de her også.
Hva betyr Casio e Pepe?
«Cacio e pepe er en pastarett fra det moderne romerske kjøkken. Cacio e pepe betyr «ost og pepper» i flere sentrale italienske dialekter. Som navnet antyder, er ingrediensene i retten svært enkle: svart pepper, revet ost av typen pecorino romano, og spaghetti.»
Retten ser du på det øverste bildet. Nederst har jeg satt inn en collage med bilde av restauranten La Bottega del Café, samt aperitif med snacks fra den kvelden og en annen kveld. Henholdsvis Limoncello spritz og rødvin.
♦️
Bildet fra restauranten ble tatt med engang vi kom inn. Ikke lenge etter var alle bord opptatt. Populær restaurant på torget rett ved der vi bodde i Monti i Roma i slutten av februar. Piazza Della Madonna dei Monti.
Skjønner det godt, for både denne typisk romerske pastaretten og det andre vi spiste der et par ganger til, både lunsj og middag, var veldig godt. God service også.
Mennesker og mat på Romaturen i 2022 med Sønn og Datter
Fant jeg oppskrift på Casio e Pepe?
Wikipedia om Casio e Pepe
Buss fra «pavebesøk» til markedet i Testaccio
Fortsatt i Roma….her på bloggen. Hjemme igjen fysisk som du skjønner, hvis du har lest de siste innleggene mine. Men altså mentalt fortsatt ett ben i Roma og ett i Oslo. Har så mange bilder, da vettu.
Vi hadde akkurat vært på Petersplassen og sjekket stemningen. Paven så vi ikke, for han var på sykehus.
Vi beveget oss ut av Vatikanstaten og litt vestover hvor vi satte oss ned på en fortauskafé for å nyte en kopp kaffe og et kakestykke, samt hvile kroppen.
Videre tok vi beina fatt mot bussholdeplassen som kunne føre oss til markedet i bydelen Testattio tilbake på østsiden av elva igjen, og en god del sørover. Jeg viser til en link jeg har satt inn nederst på sida hvor det forklares mer om markedet, men her er et utdrag:
«I Testaccio er de pastellrosa husfasadene byttet ut med skrikende graffiti. Dette nabolaget har en litt røffere stil, og er ikke så kjent som nabostrøkene Trastevere og Det Jødiske Kvarteret. Her kan du med andre ord unnslippe turisthordene, og virkelig nyte autentisk romersk atmosfære.»
«Testaccio marked er et av Romas eldste, og mange av bodene har blitt drevet av samme familie i mange generasjoner. Det var opprinnelig utendørs, men ble flyttet inn i denne moderne bygningen i 2012.»
«Her finner du grønnsaker, frukt, fersk pasta, italienske pølser, ost og oliven. Hvis du blir sulten, kan du kjøpe deg et pizzastykke eller panino til en rimelig pris. Du finner også klær og sko her.»
Kuvendig på grunn av Paven
Hull i taket gir så klart regn innendørs
Midlertidig i kloster
Nomadehjerter skriver om Testaccio og Trastevere
Kuvending på grunn av Paven….
Hva med litt Vittoriano og andre godbiter.
Der kan du blant annet se bilder inne fra Peterskirken. Ikke det at disse fantastiske stedene ikke kan oppleves på nytt, men det var så mye annet vi måtte få med oss. Og vi var egentlig litt redd for de lange køene. Helt riktig. Det var ekstremt. Antageligvis av to åpenbare grunner. For det første er det JUBELÅR i Roma i år. Det skrev jeg om her:
Frokost og jubelår
Og for det andre ville de sjekke stemningen på grunn av at Paven var veldig syk de dagene. Noen ville kanskje bare nettopp sjekke stemningen og de mer troende ville sikkert be for ham der han bor, sjøl om han befant seg på sykehus.
Som sagt hadde ikke vi tenkt oss dit, men dro likevel, for å sjekke stemningen.
Lov å ombestemme seg vel?
Tok bussen fra Monti. Og det hadde tydeligvis mange andre tenkt. Se på den køa for å komme inn i Peterskirken.
Vi skulle heldigvis ikke stå i den. Vi nøyde oss med å spasere på Petersplassen. Fint nok det. Alle stolene du ser på det ene bildet er satt ut på grunn av den ukentlige audiensen som paven holder.
Wikipedia skriver: «Onsdagsaudiens er den åpne audiensen en pave holder i Roma hver onsdag, såfremt han ikke er bortreist eller syk, eller det faller en viktig festdag på onsdagen slik at det i stedet feires en pavelig messe. Den holdes enten på Petersplassen eller i Vatikanets audienssal.»
Om det vart noe på onsdagen er vel noe usikkert, hvis ikke en kardinal kunne steppe inn. Det vet jeg ikke noe om. Paven var jo fortsatt på sykehus.
Pasta vongole….og sesong for artisjokk
Før jeg dro til Roma leste jeg at det er sesong for artisjokk i februar/mars. Perfekt. Det måtte prøves. Første gangen var første dagen, til lunsj. En gnocchirett med artisjokksaus.
Gnocchi med artisjokk og parmesan.
Andre gangen var på restauranten Trattoria il Tettarello i bydelen Monti. Bildene er tatt der. Vi fikk den såkalte Carciofi alla Romana (romersk artisjokk) som forrett, med deilig brød til. Dette er en kokt variant av artisjokk. Spennende og godt.
Senere på turen spiste vi den andre varianten, fritert artisjokk (Carciofi Guidia).
♦️
Som hovedrett valgte vi Spaghetti Vongole.
Nettstedet Verdensmat med Spaghetti alle Vongole
På bildet under her ser du retten vi spiste. Det er en klassisk italiensk rett som bare måtte prøves. Har sin opprinnelse fra kysten ved Napoli, men har etter hvert altså blitt en klassisk italiensk matrett. Var grei nok. Litt for salt. Kanskje bedre på en annen restaurant? Og kanskje bedre langs kysten, tenkte vi. Men må så klart prøves igjen ved en annen anledning. Kan jo lage det hjemme også, og da eventuelt bytte ut Vongole-skjellene med hjerteskjell, selv om det ikke er helt det samme har jeg skjønt, og egentlig ikke er «lovlig». Muslinger er tingen.
Har du spist Spaghetti Vongole?
♦️
På bildet ser du også et glass med gult drikke. Det var ikke noe vi drakk til maten. Vi tok det som dessert. Nemlig den klassiske italienske likøren Limoncello. Nydelig smak av sitron.
Den nøt vi forøvrig som aperitivo en gang også, da som Limoncello Spritz, altså med Prosecco innblandet Og for å konkludere. Jeg anbefaler absolutt denne restauranten, for vi hadde en super opplevelse når det gjaldt servise også. En kelner som var i særklasse, med god humor, sjarm og dyktighet. Skjønner godt at det var en populær restaurant.
Hvorfor havna jeg der?
Frokost og jubelår
En pizza på deling til kvelds