Vi var på en slags øyhopping i Oslofjorden. Ikke voldsom hopping vil jeg si. Besøkte bare 2 øyer denne gangen, og vi hoppet ikke fra øy til øy. Kunne nok lett ha svømt mellom øyene hvis vi var litt spreke, for ikke lange turen med båt mellom dem. Vi valgte altså båt denne fredagen i september. Hadde allerede vært på Gressholmen, som du kan lese om nederst på sida her. Nå hadde vi tatt båten videre via Nakkholmen, Bleikøya og Lindøya….hvor vi ikke gikk i land, og så til Hovedøya. Der labba Barney, Iva, Nabo G og jeg i land for nye eventyr. Litt slitne etter dagens tidligere opplevelser og ikke minst den uvanlige sommervarmen i september, hadde vi ikke stor utforskertrang da vi vandret sakte oppover fra båten. Vi opplevde øya mer i fjor på samme tida, så hadde ikke voldsomt behov nå. Satte kursen rett mot Klosterkroa, hvor vi visste at det var flere fristelser som venta. Vi måtte da ha dessert når vi først var på en slik fantastisk utflukt. Hvorfor ikke vafler og kaffe, tenkte jeg, og slik vart det, som du ser.
Vi ble der i 2 timer også, akkurat som på Gressholmen, og hadde det toppers i skyggen ute ved kroa. Køa for å komme om bord i båten inn til Aker brygge igjen, så fæl ut, men neida, gikk så greit atte. Det er plass til veldig mange på denne båten. Vi fikk til og med sitteplass og god utsikt. Da var vel turen vår så og si over kanskje? Det var jo det vi sjøl tenkte også på det tidspunktet, men impulsive som vi har blitt med alderen, vanket det flere opplevelser før jeg låste inn Barney og meg i vårt hjem oppi lia. Følg med. Kommer mer i morgen…..
På tur nede i sentrum av hovedstaden her en dag, var jeg med i et følge som fant ut at de hadde lyst på is. Og det burde helst være softis. Jeg hang meg på og vi havna på et sted som hadde både iskrem og mange andre lekkerbiskener. Stedet heter Mendels patisserie og ligger på Karl Johan. Vi hadde akkurat vært på restaurant Teatro hvor jeg hadde fortært en hel pizza, så trengte jeg egentlig dessert? Trenger jo aldri det, men kan være godt å unne seg av og til. Så da fulgte jeg strømmen og flokken og lot meg påvirke, sjøl om jeg var mett nok. ♦️ Og der hadde de litt av hvert. Både små og store isvarianter og rikt sortiment av deilige kaker. Jeg kunne ha valgt en liten softis i pappbeger, eller en liten og lekker kake, men lot meg påvirke av den som kjøpte før meg, og endte opp med den du ser på bildet. Nydelig softis. Ikke i kjeks, men i croissant, på fransk vis. Det bakverket er jo mektig i seg sjøl, så du kan sikkert forestille deg hvordan dette ble. Det var jo et måltid! Så da vart det så klart type overspising. ♦️ Angra på kjøpet halvveis, sjøl om det var veldig godt. Kunne og burde ha satt igjen resten. Gjorde ikke det, vettu, for den forbaskede, innprenta lærdommen om at mat skal spises opp, trådte til for fullt. Og det samme skjedde med magen. Den vart stappfull. Tok litt tid før jeg egentlig var fornøyd med tilstanden i ettertid. Men heretter: Ikke spis mer enn jeg trenger. Stopp når jeg er mett. Men vær så klart glad for at jeg KAN spise meg mett. Det med de sultne barna i verden, også videre….
Etter middagen på restaurant i forrige uke, lufta vi oss litt i parken ved siden av, på andre sida av Stortingsgata. Hvis du ikke skjønner hva dette dreier seg om, kan du klikke deg inn på linken nederst på sida her. Vi befant oss vel da i Spikersuppa. Hva er det og hvorfor heter det nettopp dette? ♦️ Oslo byleksikon sier: «Spikersuppa», populært navn på bassenget på Eidsvolls plass, anlagt 1956 etter en plan av arkitekt Arnstein Arneberg. Det ble bekostet av Christiania Spigerverk, derav navnet. Det består av et speilbasseng med fontene på den midtre del av plassen. Sammen med en tregruppe på en holme i bassenget ble Arne Vigelands hjortegruppe plassert 1958, og samme år ble Arne Durbans skulptur Lekende barn oppstilt ved bassenget. Nå synes ikke skulpturen «lekende barn» på disse tre bildene mine, men jeg kan varte opp med tre levende, lekende barn. De hadde godt av å komme seg ut i frisk luft og få mulighet for mer bevegelse enn det som var tillatt inne på restauranten hvor vi hadde oppholdt oss ei god stund. ♦️ Godt for oss voksne også, på mange måter, og det gjorde absolutt ingen ting at stormen Lillian hadde tatt en pause. Det hadde sluttet å regne mens vi oppholdt oss innendørs, og i tillegg hadde det rukket å bli både sol og blå himmel. Bare velstand…..
Det var den fredagen da Lillian herjet. Stormen Lillian. Har skjønt i ettertid at det var hun som røsket og rev i paraplyen min da jeg hastet fra hjemmet mitt til trikkeholdeplassen i havlfem-tida. Hadde det litt travelt, for hadde nettopp sagt hadet til sminkøren som var på besøk. Les om det nederst på sida. Og før det igjen hadde jeg vært på lunsj med damer. Det skrev jeg også et innlegg om, som du kan klikke deg inn på nederst på sida. Men i tillegg til alt dette, samt turer med Barney, rakk jeg mer på denne fredagen. Det var bestilt bord på restaurant til klokka 17. Jeg sa tydelig i fra til Datter at det var ikke sikkert jeg ville rekke det, og da måtte de klare seg uten meg på pizzarestauranten Teatro nede i Stortingsgata. Det var 7 andre enn meg, så ikke krise om jeg ikke kom. ♦️ Tross beskyttelse av både regnkåpe og paraply, klarte Lillian å skape kaos. Paraplyen måtte jeg holde rett framfor meg, for det regna nemlig horisontalt på grunn av vinden. Kom meg på trikken, kom meg av trikken ved Nationalteateret og Google Maps viste veien til restauranten. Heldigvis kun 4 minutters gange unna. Var godt å komme inn. Ble 5 minutter over 17 da jeg ankom, men det gikk heldigvis greit. ♦️ Så jeg rakk det, med litt ekstra fart på beina, og på tross av både uværet Lillian, champanjelunsjen og sminkekurset. Får til mye hvis jeg bare vil. Den pizzaen jeg bestilte og spiste må jeg huske. Såkalt hvit pizza med blåmuggost og syltede plommer. Fantastisk god. Du ser bilde av den nederst. Ser ut som pølseskiver, men er plommer. Vi koste oss med mat og prat, så var glad for at jeg rakk denne middagsavtalen……
Vi var nede i Bjørvika. Og der er det noe spennende, særlig for barn og små pudler. Barney elsker vann, og drikker ofte av vannstråla fra hageslangen når jeg pleier blomstene mine. Men disse fontenene vart mer heftige. Hardt trykk. Og ikke bare det. Pulserende. Rolige pauser før vannspruten sto til værs igjen. Han våget seg aldri til å utfordre strålene. Sto bare og observerte. Men han vasset i mellom dem og fikk avkjølt labbene sine i varmen. ♦️ Chat GPT sier om disse fontenene som Barney besøkte:«Fontenene på Stasjonsalmenningen i Bjørvika, Oslo, er en del av den moderne byutviklingen i området rundt Operaen og Barcode. Stasjonsalmenningen er en bred gangvei som strekker seg fra Oslo S mot fjorden, og fontenene er sentrale elementer i utformingen av dette byrommet.
Disse fontenene er kjent for sin moderne og lekne design, med vannstråler som skytes opp fra bakkenivå i varierende høyder og mønstre. Fontenene er integrert i den asfalterte plassen, og de skaper et dynamisk element i området, spesielt på varme dager når barn og voksne gjerne leker i vannet. De er også opplyst om kvelden, noe som gir en spesiell atmosfære til området etter mørkets frembrudd.
Fontenene på Stasjonsalmenningen er et eksempel på hvordan urbane plasser kan utformes for å være både estetisk tiltalende og funksjonelle, og de bidrar til å gjøre Bjørvika til et attraktivt sted å oppholde seg. Området er også omgitt av grøntområder, sitteplasser, og kunstinstallasjoner, som gjør det til et populært rekreasjonsområde for både innbyggere og besøkende.»
Vakre bygningen Munch som rommer de fantastiske kunstverkene til Edvard Minch. Denne dagen var jeg bare på utsida. Men har vært inne der en gang. Det er ikke nok, så må nok ta turen igjen en vakker dag, eller kanskje heller en gråværsdag. Og når puddelen Barney ikke er sammen med meg. Han har ikke adgang, og ikke har han særlig interesse av slik finkultur heller. For å få med det høye huset på bildet da jeg sto rett ved inngangen, måtte jeg igjen bruke den fantastiske panoramafunksjonen på iPhone-kameraet mitt. Ellers hadde det blitt enten blomster eller bare toppen av huset. Ta bilder med panoramafunksjonen. Vakker blomsterdekorasjon ser du på bildet. Men er den ekte? Nei. Den er kunstig. Lettvint måte å slippe stell på, si. Men vakker? Ja. Og på bildet ser du vel ikke at den er kunstig? Og jeg vart frista til å ta bilde, så da er den vel vakker nok, tenker jeg. Hvor var jeg egentlig?
Det går rundt og rundt i behagelig tempo i bakgrunnen. Pariserhjulet i Oslo sentrum, rett ved Operahuset og Munch. Barney og jeg var nedi sentrum på en 2-3 timers tur. Helt på impuls. Fort bestemt. Greit det når vi bor så nær. Kun 15 minutters trikketur unna. Og jeg har allerede skrevet to innlegg om turen. Jeg rakk det Plutselig midt inni kaoset Det var varmt, men ikke ubehagelig. Akkurat passe egentlig. Men på puddelen virker det varmt, for han peser. Men har alltid med vann til ham og meg på slike turer. Så ikke så ille som det ser ut. Glad og fornøyd puddelgutt som sugde inn inntrykkene via nese og øyne på turen vår i byen. Blir alltid sliten etter sånne utflukter med mange inntrykk. Da flater han ut når vi kommer hjem. Det var ikke bare pariserhjulet som gikk rundt. Vi fikk oss også en skikkelig rundtur på den tida vi var der. Gikk i sirkel for å si det sånn. En stor sirkel…..
