Sjøl om jeg bor i Oslo og ganske nær sentrumskjernen, er jeg ikke der hverken daglig eller ukentlig. Det blir av og til når det passer seg slik. Hvis jeg skal ut på noe spesielt. Som da vi var på musikal på Folketeateret en kveld. Det var foreløpig den siste gangen. Vurderer faktisk å ta den enkle og korte turen med dit litt oftere, for mye fint å sjå på. Godt med litt variasjon fra den vakre skogen vår. Blir kontraster. Spennende det. Det er så vakre lys der nede nå. De har ikke spart på lyslenkene på husene. Var mye lys den kvelden, for månen bidro så godt den kunne også….. Vart litt overkjørt…..
Det var nest siste kvelden med forestillingen Jesus Christ Superstar for i år. I januar neste år blir det ekstraforestillinger. Jeg hadde ikke prøvd hardt nok for å få tak i billetter, så vart glad da Nabo E hadde en til overs og ba meg med til Folketeateret på fredag. Trikken ned og kort spasertur til teateret. Jeg har vært der tidligere etter at jeg flyttet til Oslo. Den forestillingene kan du lese om her: Klarer jeg alt dette, da? Der var det i gang. Kan hende at du også har sett musikalen Jesus Christ Superstar enten nå eller tidligere, så handlingen kjenner du sikkert til. Jeg har sett at forestillingen har fått varierende omtale blant anmeldere, men stort sett bra, tror jeg. Jeg fant en anmeldelse på Internett som jeg setter inn her: NRK-anmeldelsen rett etter premieren 30.august. Den anmeldelsen bar nok preg av at forestillingen var fersk, for jeg er ikke enig i de negative punktene som vart framhevet der. Skuespillerne har tross alt jobbet seg «varme» og fått bra med erfaring i rollene sine i tiden fra 30.august til 15.november. Jeg synes det var bra. Vi fikk selvsagt ikke ta bilder eller video under forestillingen, så derfor er bildene mine fra før og etter. Etterbildene er tatt under applausen.
Herlighet sier nå jeg. Så heldig jeg er som får feire bursdagen min med de to fine unga mine. Det var de som tok initiativet. Det var de som bestemte at vi skulle gå på restaurant på kvelden den 13.november på sjølveste bursdagen hennes mor. Altså meg. Dette øverste bildet tok Datter Siri da hun ankom restaurant Le Benjamin, hvor jeg satt utafor og ventet. Sønnen Dag kom rett etterpå. Jeg hadde kommet meg dit på egenhånd med hjelp av trikk nummer 19 og 12, samt en 3 minutters gange fra holdeplass Nybrua ved Akerselva. Starta med et glass champanje hver. Passer bra det på bursdagsfeiring. Videre overlot jeg valg av mat til de to andre. Har så god peiling på slikt de to atte…. Og dessuten hadde de vært der før. Da vart det deling av forrett. Eller rettere sagt forretter. Bra råvarer og ittno knussel. Der vart det både østers, kamskjell og havsnegler, som du kan se av bildene rett under her. Nydelig mat. Ikke nok med det. Så gikk vi over til hovedretten. Sønn og Datter valgte lammecarré og jeg entrecôte av okse👇Alt med deilig tilbehør. Er det bursdag, så er det bursdag, si. Vi gikk for dessert også; deling av to typer. Som det står i menyen deres: «Melkesjokoladesouffllé med toffeesaus og pistasjis» og «Hjemmelaget krokanis med mandler og salt karamell». Og Datter tipsa servitøren om at jeg hadde bursdag, så da vart det «fyrverkeri» på bordet😅 Det kunne vel ikke ha blitt feira på en bedre måte dette, tenker jeg. Veldig takknemlig. PS Når det gjelder den store oransje plakaten med skrifta «La grande bouffe» fant jeg ut etter hvert at det dreier seg om den store, ikoniske filmen som heter «Etegildet» på norsk. Wikipedia om La grande bouffe, Etegildet. Jeg kan si at det vart ET ETEGILDE for oss også, men absolutt langt unna det som var både hensikt og resultat av det som foregikk i filmen fra 1973😝 Vi bare nøt og spiste oss passe mette…..😋
Jeg synes sjøl at jeg har blitt forholdsvis god på impulsive handlinger. Men alt er så klart relativt. I hvert fall er det bra sett i forhold til alderen min og at jeg i tidligere tider var litt mer forsiktig og redd av meg. Så er fornøyd nok. Da får andre si hva de vil. Får i hvert fall ros av Datter for at jeg tar noen utfordringer på strak arm og sjelden sier nei. Det som roterer oppi huet mitt med tanke på dette akkurat nå, er bilkjøring. Jeg har el-bil. Leafen min fra 2018. Fornøyd med den. Ikke så lang kjørelengde, men funker. Kjører ikke så lange strekninger etter at jeg flytta til Oslo. Blir liksom ikke slik. Finnes tog også vettu. Å flytte fra «nesten bygda» Hamar til «storbyen» Oslo, kan jo skremme en traust billist fra oppi der til å la bilen stå mest mulig i carporten. ♦️ Og slik hadde det nok blitt også hvis det ikke var for Dattera som gjerne ville ha skyss både hit og dit og helst til vanskelig trafikale steder i hovedstaden som jeg antageligvis ikke hadde våget meg ut på hvis jeg skulle ha bestemt sjøl. Men jeg ville hjelpe, og tok utfordringene en etter en de første åra jeg bodde her. Og når jeg tenker på det nå, er jeg henne evig takknemlig for at hun «tvang» meg ut av komfortsona. Det var fortsatt koronapandemi den gang, og bil var eneste alternativ da både trikk og buss var risikabelt sånn smittemessig. Og hun skulle blant annet ofte på dansetrening i forbindelse med deltakelsen i «Skal vi danse». ♦️ Så nå kan jeg kjøre hvor som helst. Derfor var det null problem å svippe dem til Sparta Amfi i Sarpsborg på ishockeycup for Eldste barnebarn. Men det er så klart bare rake vegen på E6, så trafikalt sett null problem. Eneste utfordringen jeg hadde på denne turen, eler rettere sagt på forhånd, var hurtigladestasjoner. På grunn av at jeg har kjørt bare korte turer i hovedstaden de siste åra, måtte jeg sjekke ut hvordan hurtigladestasjonen funker nå for tida. Jeg lader nemlig bare hjemme i carporten, via laderen jeg har fått installert der. Lettvint. Ingen grunn til bekymring. Ladinga i Sarpsborg funka perfekt. Men likevel glad for at jeg på forhånd fant ut hvor det var ladestasjoner og at ladebrikka mi var kobla opp mot riktig bankkort. Er litt nerd når det gjelder forberedelser🤓 TV-opptak, og jeg var der…..
Barney på tur igjen. Denne gangen nedover lia i Ekebergåsen, på den såkalte Kjærlighetsstien. Vekselvis trapper og gangsti leder oss nedover fra Ekebergrestauranten mot bunnen av åsen i Gamlebyen. Vi har gått der før, både nedover og oppover. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for bare å gå nedover. Hjem måtte vi jo etter hvert, og da kunne vi velge mellom trikk og buss, tenkte jeg.
Skulle tro at det er lett å gå nedover. Pulsen blir i hvert fall ikke særlig høy. Nesten hvilepuls, si. Men det er såpass bratt noen steder at det faktisk kjentes godt i knærne da jeg var nede. Antageligvis mest på grunn av for lite trening av akkurat de musklene i det siste. Sånn sett er det nok bedre å gå oppover. Fin utsikt over byen fra trappene oppi der. Og Barney ledet an nedover og syntes nok at det gikk tregt til tider.
Bildet rett over her viser deler av Gamlebyen i forgrunnen, Middelalderparken i midten og Sørenga, Bjørvika og andre deler av byen bakenfor. Vi var jo nedi der her en dag tidligere også, men da tok vi trikken både ned og opp. Besøkte Middelalderparken da. Middelalderparken og vannspeilet Nedi lia passerte vi også huldra. Det er en skulptur laget av Dyre Vaa i 1941. Hun skuer utover Oslo. Nettstedet til Ekebergparken om skulpturen Huldra Det nederste bildet viser bunnen av Ekebergåsen på nordvestsida. Da vi kom oss ned dit, gikk vi litt videre gjennom Gamlebyen mot der vi faktisk var dagen før. Middelalderparken. Men vi vandret ikke der denne gangen. Barney hadde fått turen sin nedover lia, så vi stoppet på holdeplassen ved Middelalderparken. Der kan vi faktisk velge mellom trikk og buss. Begge fører oss noenlunde nær hjemmet vårt. Vi valgte bussen. I september i fjor hadde jeg også et innlegg hvor jeg stilte dette spørsmålet: Orker vi å gå oppover igjen?
Vi besøkte Middelalderparken her en dag, Barney og jeg. Det er så fint der, og finere skal det bli, for de jobber med å utbedre dette flotte parkområdet mellom Bjørvika og Gamlebyen. Jeg skrev et innlegg om det i går også. Det kan du lese her: Middelalderparken og vannspeilet Det er mange svaner og ender i vannet, som er en kunstig innsjø. Barney elsker vann, og søker alltid mot vann hvis det finnes der vi går turer. Derfor vandret vi langs vannkanten på sjøen hele parken rundt. Puddelen er opprinnelig en hund med vannpasjon, som jeg jo registrerer, men pudlene ble, og kanskje blir, brukt til andejakt. På den måten at de apporterer nedskutte ender i vannet og altså bringer dem til jegeren. Barney og jeg driver ikke med slikt. Og ikke er han spesielt interessert i disse fjærkreene heller vanligvis, men akkurat på bildet over her viser han sin nysgjerrighet overfor svana. Det var ikke så lurt. Den svarte med å frese med åpent nebb og bruse med fjærene og vingene. Så vi trekte oss fornuftig nok rolig tilbake.
Er det ikke vakkert der? Kontrastenes sted, vil jeg si, med byen og trafikken tett på og idyllen med vannspeil, fugler og middelaldervibber like ved det igjen. Under her markerer forøvrig puddelen sin tilstedeværelse på sivet. Kanskje en maktdemonstrasjon overfor herskesyke svaner?
Jeg ønsket meg en annerledes luftetur med puddelen Barney. Det blir så ensformig å gå de samme rutene hver bidige dag, tre ganger om dagen. Nå skal sies at det er både fint, idyllisk og variert turterreng her vi bor, men likevel. Variasjon gir nye impulser både for puddelen og meg, og ikke minst kan jeg få litt inspirasjon til bloggen. Morgenturen foretok vi som normalt i trollskogen vår. Men sånn i ett-tida kom jeg på tanken om å gjøre noe annet på neste tur. Ikke veldig fantasifullt og revolusjonerende, men likevel en endring. Tok trikken nedover lia og gikk av på holdeplassen ved Middelalderparken nedi Bjørvika, eller rettere sagt holdeplassen før Bjørvika. Men riktig på en måte, for det heter Bjørvika der også, eller kanskje Sørenga. En liten oase i byen vil jeg si. Mellom Gamlebyen og Bjørvika. Hvorfor Middelalderparken? Det var her byen lå på 1300-tallet. Det er ruiner på stedet, som jeg dessverre ikke fikk med på bildene her, men du kan klikke deg inn på linken for informasjon og bilder: Oslo kommune om Middelalderbyen og parken
Som du ser av bildene mine, er det vann i Middelalderparken. Dette er en kunstig innsjø som er laget for å illustrere hvor havnivået lå på 1300-tallet. Området ligger mellom Bjørvika og Gamlebyen og sjøen nevnes som Vannspeilet på Sørenga.
Det er så vakkert der nede. Idyllisk vann med mange svaner og ender. Grønt gras og turstier. Gamle ruiner fra Middelalderen. Og alt dette i sterk og åpenlys kontrast til bylivet ellers, rett ved siden av på alle kanter. Barney elsket å være der. Både på grunn av vannet og de store gressflatene. Dit må vi dra oftere. Kun en liten trikketur nedover lia.
Barney og jeg har kjørt en del trikk etter at vi flytta til Oslo for godt over 4 år siden. Men ikke veldig mye. Bare når vi begge eller bare jeg skal ned til byen et eller annet sted i ett eller annet ærend. I dag holdt vi oss hjemme, eller i hvert fall i nærheten. Kun en morgentur i skogen foreløpig. Og bra var det. Hadde absolutt ingen planer om å ta trikken i dag. Satt i sofakroken min med puddelen på puffen foran meg da nyheten om trikkeulykke i Oslo poppet opp som varsel på telefonen. Fikk mer info ved å slå på TV’n. ♦️ Du har sikkert også fått det med deg. Det som er litt spesielt er altså at trikken har sporet av og kjørt langt inn i en butikk. Da jeg fant ut hvor det var, skjønte jeg fort at det var trikken «min». Eller rettere sagt trikkelinja mi, nummer 19. Den går til Majorstua, og der var jeg faktisk for ikke så lenge sida. ♦️ Men så klart skulle det godt gjøres at jeg akkurat var på tur på eksakt dette tidspunktet i dag, i 11-tida da dette skjedde. De vet ennå ikke årsaken til ulykka, annet enn at trikken har sporet av, noe som er ganske innlysende; men heldigvis gikk det bra med folk. «Kun» 4 stykker som ble skadet. Nesten helt utrolig at det gikk så bra. Flaks, vil jeg si, for i det området er det alltid mye folk….Men butikken og trikken gikk det ikke så bra med, da. Trikk skal jeg uansett fortsette å bruke, for det er veldig trygt vanligvis. Om stikk og trikk Med løve, puddel og kontrollører på trikken Hopping både her og der for Barney
En ny vri. For et bilde har mye å si. Jeg knipsa det på lørdag. Og jeg føler at det har mange lag. Altså bildet du får sjå. Med fargeklattene rosa og blå. ♦️ Knipsa sånn cirka midt i byen. Eller i hvert fall der det kanskje vrimler mest. Rett ved Jernbanetorget og Oslo city. Du ser trikken baki der. Og du ser bussholdeplassen til venstre. Og sjølveste midtpunktet og blikkfanget: den rosa og blå foodtrucken. Det var vel den som gjorde at bildet vart tatt. Og der er hotell, folk på gata og rutetabeller ved plattform G. Mye å sjå bare på ett enkelt bilde. Tilfeldig knipset mens jeg ventet på noen som kom med buss 34. ♦️ En stor smak og følelse av Italia Innsats med høy puls på Bislett stadion
Vi hadde vært på Bislett stadion før dette. Det var lørdag og Datter hadde løpt 1500 meter der i ett-tida. Yngste barnebarn og jeg satt godt plassert på tribunen med hvilepuls mens hun og alle de andre presterte i tre og en halv runde på legendariske Bislett stadion. Her kan du lese om det, samt se bilder: Innsats med HØY PULS for TV-aksjonen Da vi først var i dette området, benyttet vi anledningen til å besøke Oslos beste italienske restaurant. Nå har ikke jeg sjøl prøvd alle italienske restauranter i hovedstaden, så vanskelig for meg å si om det stemmer, men jeg tror det når det sies, for de kan faktisk skilte med førsteplass i kåringa. Og jeg skjønner det godt. For makan til nydelig rett jeg fikk servert! Den lignet på den klassisk romerske retten «Cacio e Pepe», men de kaller sin rett for: «GRICIA DE CAMPO Vår signature romersk pasta med pecorino ostesaus, organisk guanciale fra Amatrice og mye svart pepper» (klippet fra nettsiden til restauranten Campo de Fiori) ♦️ Yngste spiste pizza. Stor porsjon for en liten mage, men hun spiste overraskende MYE, så den var tydeligvis også veldig god. Resten fikk hun med seg hjem i en pizzaeske. Veien hjem vart enkel, for rett utafor restauranten var det holdeplass for trikken «min», og da var det bare å plassere seg i et sete og sitte rolig og behagelig nesten helt fram til døra hjemme. Måtte gå noen få minutter til fots da så klart, uten at det ga meg særlig høy puls dessverre. Får trene senere….. Og en annen ting. Spesielt i og med at det er så lett å komme seg til og fra denne restauranten i Homannsbyen, ser jeg det som meget sannsynlig at jeg tar med meg noen dit om forhåpentligvis ikke alt for lang tid……Og ikke å forglemme: både maten, atmosfæren og servicen var fantastisk. PS Med så mye framsnakking av et spisested tror du vel kanskje at jeg får betalt for å skrive dette? Neida. Ingenting. Var bare så hyggelig å gi deg tipset, som jeg igjen fikk av Datter🤗
