Det kan jeg si bastant med en gang. Det foregikk i nabolaget. Så alle sprekingene løpe forbi her. 44 var det som starta. Lurte fælt på hva dette var. De løp runde etter runde, hele dagen. Hvorfor? Måtte Google. Det er et såkalt ultraløp. Se linken nederst her.
Og «Ultraløp, last one standing» er ikke småtteri. Ikke for pyser. De løper og løper. Alle som orker Og så lenge de orker. Noen gir seg etter noen timer. Andre holder ut og holder ut og holder ut…..løper og løper… En runde er vel ca 6-7 km.
Så løper de den runden så fort de vil eller makter, og får hviletid til neste runde starter. Og det er hver hele time. Skjønner? Det vil si at jo fortere de løper runden, desto mer hviletid får de før neste start. Og hvis de etter hvert blir så slitne at de ikke klarer runden på 1 time, er de ute av konkurransen.
Slik holder de på til det kun er 1 igjen. Og den vinner løpet🤗 Slik har jeg forstått det i hvert fall.
Imponerende. Ikke minst på grunn av holka. Jeg har mer enn nok med å komme meg fram i sakte fart på piggsko med Barney i bånd på lufteturene våre oppi her.
Og hvor lenge holdt de på i år?
I fjor holdt den siste på i nesten ett døgn, mener jeg å huske. Helt vilt. Det vart vel 22 eller 23 runder tror jeg. Var så nysgjerrig at jeg måtte finne det ut i ettertid.
I år vet jeg ikke åssen det gikk. Men det vart nok en god del runder på de beste. De starta klokka 9 på formiddagen, og var ikke ferdig da jeg la meg på lørdagskvelden, så imponerende uansett.
Det kan sies at kl.16 var det fortsatt 35 som hang med. De starta da på den 8.runden🙄
Hvorfor den er plassert der, vet ikke jeg. Aldri har jeg sittet på den heller. Men hvorfor ikke prøve en vakker dag?
Det er rett borti nabolaget her. Synes nok ikke på bildet, men det er en fôringsplass for fugler og ekorn innimellom buskene og trærne.
Noen er flinke til jevnlig å henge/legge ut mat til dyra. Er det en av disse som har satt stolen der? Eller kanskje en av de som av og til observeres der med fotoapparat og lang linse?
De siste er nok på jakt etter flotte fuglebilder, og kanskje ekorn også blir foreviget. Det kan jo da være behagelig å kunne sette seg ned litt mens man venter på det perfekte motivet?
De er jo kjempesøte. Ekornene altså. Og det finnes mange av dem borti der. Jeg har sjøl fått tatt brukbare bilder av dem. For de er så tamme. Er veldig nysgjerrige og stikker dermed ikke av så fort.
Kanskje jeg en vakker dag får se at det sitter noen på stolen?
Ikke umulig, for går forbi der hver dag, og noen dager flere ganger……
I et tidligere innlegg skrev jeg om da jeg var på Jordal amfi for første gang. Artig å oppleve nye steder. Og jeg har fortsatt mye å utforske bare i den nye byen jeg har flytta til.
Kom fra Hamar og flytta til Oslo for to og et halvt år siden. Ærendet mitt på Jordal forrige søndag var ishockeycup for smågutter.
Tok T-banan ned og vandret fra Ensjø stasjon til Jordal amfi. Kun 5 minutters gange. Bilde av et gult hus og Jordal park ble fotofangsten på den korte turen. I tillegg to bilder jeg viste i forrige innlegg.
Jordal park er en del av Jordal idrettspark. Den delen som åpnet i 2020 samtidig med den nye ishockeyhallen, ligger i skråningen fra idrettsplassen opp mot Hedmarksgata og Odalsgata.
I parken er det lekeplasser og en dam, der Hovinbekken er åpen med betongkanter. Og nede på flata er bekken frilagt i friere form.
(Denne informasjonen fant jeg på sida til Oslo Byleksikon)
Den vakre vinteren fortjener noen bilder. Spennende med værendringer. Vakkert lys. Særlig morgen og kveld. Og ellers når sola står lavt. Leter etter motiver. Jo mer jeg leter, desto mer finner jeg. Artig å ta bilder. Bikkja i ene hånda🐩 Og iPhone i andre . Funker bedre og bedre😅
De må også få seg noen turer for å variere dagene sine. Regner med at det er sånn. Og koselig for den som kan sitte på. Rytteren. Jeg lufter mitt dyr i bånd. Sjølsagt er det Barney.
Han er blitt så vant til hestene. Enser knapt at de passerer. Og vise versa. Fredelig og idyllisk sameksistens.
To bilder tok jeg av hest og rytter denne ettermiddagen.
Men glad for at det ikke bokstavelig talt er «all slags vær» her på Østlandet. Rimelig heftig på Vestlandet og i Nord-Norge til tider, registrerer jeg ved å slåpå TV’n.
Tåke har det vært noen dager nå. Ikke det helt optimale ønskeværet, men kunne ha vært verre. Det er vindstille når det er tåke. Det er nå godt. På kveldsturen her om dagen tok jeg disse to bildene på vei bortover gata. Trolske, mystiske og annerledes blir med ett de vante motivene bortover her.
Og i tillegg var det fullmåne.
Det skal sies at dagen etter, i går kveld, kom vinden. Og det skikkelig, til Østlandet å være. Vindkast er nesten verre enn jevn vind. Blomsterpotter smalt i gulvet og lykter velva utpå terrassen. Det var ikke verre enn det.
Litt ekkelt å gå kveldsturen med bikkja under store, gamle trær. Kan jo knekke noen greiner. Det gikk bra. Var bare masse små kvister og lette greiner som lå bortetter veien. Vinden fikk i alle fall renska opp i trærne og fjerna døde kvister.
Disse bildene tok jeg en kald vinterdag på Skeikampen for noen år siden.
Det var så spesielt at jeg måtte finne ut hva dette egentlig var. I dag fant jeg igjen bildene, og tenkte at nå var det tid for Googling. Jeg visste vel egentlig at det heter Halo, men litt interessant å lese mer om det.
Derfor deler jeg bilder og tekst med deg også. I tilfelle du skulle være interessert. Jeg fant artikkel både i VG og Store norske leksikon. Kopierte deler av artiklene og limte inn under her👇👇👇
Lysfenomen
Halo kan anta en rekke ulike og til dels kompliserte former. Vanligst er en farget ring, med den røde fargen innerst, rundt sol eller måne i vinkelavstand av 22°. Ringen skyldes brytninger i sekskantede prismeformede krystaller når lysstråler går gjennom to sideflater som forlenget skjærer hverandre i en vinkel på 60°.
Denne haloformen er typisk for slørskyer (cirrostratus), som ofte er et første varsel om at et nedbørområde nærmer seg. Ved sterk høydevind vil iskrystallene være tilfeldig orientert i rommet, derfor ser man en ring.
Bisoler
I noen situasjoner er høydevinden svak. Da vil iskrystaller, særlig de med tilnærmet plateform, sveve vertikalt med hovedaksen. Haloringen vil da reduseres til en sterkt lysende og farget flekk på hver side av Solen (bisoler). Når Solen står nær horisonten, ligger bisolene i avstand cirka 22°, ved økende solhøyde fjerner de seg. Når Solen står 60° over horisonten, er bisolenes vinkelavstand om lag 45°. (Kopiert fra Store norske leksikon)
Og kopiert fra VG-artikkel 2018:
Lysfenomenet kalles halo, og oppstår som regel på vinterstid når det er ekstra kaldt. Halo er ikke så sjeldent som enkelte skal ha det til, men det er ikke alltid glorien vises, fordi skyene ofte ligger foran og blokkerer.
Det må derfor være høytliggende skyer til for at man skal kunne se det, forklarer meteorologikonsulent Signe Alvarstein.
– Skytypen kalles cirrostratus og består av iskrystaller. Glorien rundt solen oppstår når lysstrålene blir brutt og speiles i disse krystallene. Skylaget er såpass tynt at man noen ganger ikke ser det, så de fleste oppfatter at det er fint vær når halo oppstår.
Ja, da vart jeg litt klokere.
Har faktisk opplevd dette bare en gang. Håper at jeg får se det igjen, for var veldig fint. Og kanskje du også får et inntrykk av åssen det var, ved hjelp av bildene🤗
Morgenlufteturen med Barney vart annerledes enn vanlig.
Vi pleier å traske over gårdsplassen og rett ut i skogen for en 20 minutters tur vanligvis. Gjerne før frokost. Men ikke veldig tidlig. Så det er som regel sen frokost for både bikkja og meg.
På bildet ser du at det ikke er skog. Og du kjenner sikkert igjen skulpturen i bakgrunnen. Du har helt rett. Det er Monolitten i Frognerparken.
Så på morgenturen i går hadde vi forvilla oss borti der. Det er litt unna oss. Men ikke så langt at vi ikke er der i løpet av et kvarters biltur.
Men hvorfor akkurat der klokka halv elleve på formiddagen?
Ja, hvorfor ikke? Men hadde vært mer naturlig å dra dit på den andre lufteturen for dagen kanskje.
Det hadde seg slik at jeg sa ja til å sjysse et familiemedlem til et ærend borti der. Og jeg skulle vente til ærendet var over, slik at jeg også kunne sjysse hjem.
Ikke så langt unna Frognerparken. Fant parkering også, jeg👍 Så da traska Barney og jeg inn i parken fra østsida og tok retning mot Monolitten.
Da vart det lufting og nødvendige ærend for Barney og fotografering på meg. Må da være spennende for ham også å komme på andre steder med nye og spennende lukter? Tror faktisk det🐩
Nå vet jeg hvor jeg kan parkere hvis jeg skal dit igjen, og det er faktisk ingen dum ide å ta turen dit flere ganger. Det kommer vi til å gjøre.
Men jeg tror også at vi da kan kjøre kollektivt. Barney liker jo å kjøre trikk🤗 Men fint å ha valgmulighet angående transport.
Da Barney og jeg var på stolpejakt i sommer, kom vi en dag til Rustadsaga.
Der fant jeg dette skiltet. Veldig interessant. Jeg kjenner godt til Solan og Ludvig og Kjell Aukrust, som mange andre også gjør. Føler at jeg har en spesiell interesse på grunn av at Aukrust er fra Alvdal i Hedmark (nå Innlandet), som er fylket jeg kommer fra. I Alvdal har jeg vært en del, for min svigerfar var derfra, og var på noenlunde samme alder som Aukrust.
Og sjølsagt har jeg lest alle bøkene han skrev om livet i Alvdal og rivaliseringen med tynsetingene.
Men senere kom Solan og Ludvig. Aukrust skrev bøker om dem på 60- og 70-tallet. Og de bodde liksom i Oslo, av den grunn at også Aukrust bodde der da. Solan Gundersen jobbet på Rustadsaga i Østmarka, bestemte Aukrust. Litt før den tid var det faktisk sagbruk der, ved Nøklevann.
Du kan finne ut mer om dette ved å lese utdraget jeg har kopiert inn under her, fra Østmarkabloggen (og klikke deg videre på de innlagte linkene):
«Kjell Aukrust ville ha fylt 100 år i 2020. I den anledning tar vi en reprise på historien om sagbruksarbeider Solan Gundersen på Rustadsaga.
Kjell Aukrust var født i Alvdal i 1920. Han døde på julaften 2002. Aukrust bodde største del av sitt voksne liv på Midtåsen på Nordstrand og brukte Østmarka mye. Det er grunnen til at han lot sin lille venn Solan ta seg jobb på sagbruket som hørte til Rustad gård og lå ved bredden av Nøklevann i Østmarka. > Les hele historien her»
Til sommeren skal jeg ta turer i Østmarka igjen. Jeg har mye mer å utforske, for har bodd i Oslo bare to og et halvt år🤗
Hvis du bor i nærheten har du sikkert også vært på Rustadsaga?
