Lysene fra Sydhavna nedi der. Nedafor skråningen på Ekeberg. Mot vest. Bilde tatt på kveldsturen med Barney i går kveld, bortover veien her. Og Nesodden på andre sida av Bunnefjorden.
Og så var det solnedgang igjen, da😅 Og Sydhavna. Hva er nå det? Oslo havn KF på Sjursøya blant annet. Det er losse- og lastekranene nedpå der du ser på bildet. Ytterst på halvøya, Sjursøya….
«Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene på østsiden av Indre Oslofjord fra Grønlia i nord til Ormsund i sør. Det omfatter del av Grønlia, Kongshavn med Alnas utløp, Sjursøya med Bekkelaget terminal, Kneppeskjærutstikkeren og Ormsundkaia.Wikipedia»
Opp til denne solnedgangen «vår» er det bare 5 minutter å gå.
Du ser indre Oslofjord med øyer. Og Nesoddtangen bak øyene til venstre. Vakkert oppå der. Dette var i halvfemtida på fredag. Så godt at det blir senere mørkt. Koseligere å gå luftetur med Barney i dagslys.
Dagen har blitt 1 time og 45 minutter lengre siden vintersolverv 21.desember.
Jeg takler alle årstider veldig bra. Ingen depresjon eller tungsinn på grunn av det. Heldigvis. Takler også holka jeg må pigge meg fram på for å komme opp til utsikten.
Men veldig godt med mer dagslys. Sjøl om det er koselig inne når det er mørkt.
Etter hvert vil alle 3 daglige lufteturer med Barney foregå i dagslys. På det mørkeste er det 2 turer i mørket og 1 i dagslys.
Ofte de samme turrundene fra dag til dag. Men det er nok av muligheter til å variere, så blir likevel mange forskjellige turer.
Vet ikke om Barney bryr seg så mye om det, men for meg er det greit med variasjon, i og med at vi tar 3 turer hvert døgn.
Skal ikke sjå bort i fra at han også synes det er greit, for kan jo oppdage nye, spennende lukter🤗🐩
Vi ser ofte hester.
Det er en husdyrpark med hester og mange andre slags dyr rett oppi her. Disse hestene er som oftest i en egen, stor innhegning når de er ute, men av og til er de også på luftetur.
I går tok jeg bilde av en ekvipasje på tur i skogen.
Og hundene er vant til hestene og hestene er vant til hundene, så da går det så greit å møtes på veien.
Nabohundene.
Barney har nabovenner. Sjølsagt mennesker, men også hunder. Noen ganger treffes vi på lufteturene våre.
I går traff vi en nabovenninne av Barney. Da jeg først hadde telefonen oppe for å ta bilde av den fine hesten, knipsa jeg like så godt bilde av de to hundevennene også.
Og på det nederste bildet viser jeg litt av utsikten på en av de vanlige turene våre🤗 Mye vakkert å se på når vi vandrer rundt omkring oppi her.
Oppe tidlig i dag. Skulle på farten halv ni. Turen med puddelen måtte skje klokka åtte. Fortsatt litt mørkt i skogen vår.
Pleier å sove lenger om morran, begge vi. I dag måtte vi sette på vekking. Og noe av det første vi vanligvis gjør om dagen er å gå luftetur. For Barney sin skyld.
Det samme i dag, men altså mye tidligere. Nattemørket var i ferd med å slippe taket. Fint å oppleve den stemningen i skogen. De trærne vi ser hver dag blir annerledes. Trollskogen.
Må jo se etter det positive. Noen ganger en tanke mer slitsomt med vinter enn sommer? Takler det også jeg. For er alltid noe som er verre, eller kunne vært verre…… Lettere å takle utfordringer med denne tankegangen.
Bloggstjerna mi, Barney, ville vel også sagt det🐩
Nå er det glatt ute ene dagen og vassing i snø andre dagen. Han sklir greit av gårde på isen, uten brodder, for har 4 stødige, myke ben. Jeg derimot…
Så er det snøvær og nesten null grader og snøen blir kram. Moro å lage snømann for de som vil det.
Barney kommer inn med deilige snøballer på bena. Bryr seg ikke så mye om det, heller, hvis de ikke fester seg under potene. Da må jeg starte jobbinga med fjerning av snøen, før den smelter på stuegulvet.
Han er egentlig takknemlig for at jeg gjør det, tror jeg. Står i hvert fall helt stille.
Hvis det er riktig ille, putter jeg ham i dusjen og framskynder tininga med lunkent vann🤗
Det er ikke i dag. Det ser du. Grønne blader i skogen. Nesten glemt hvor fint det er med grønne blader ute. Er så tilpasningsdyktig at det er helt fælt.
Aksepterer til nød vær og føre jeg har rundt meg i dag. Men jammen er det koselig å sjå på bilder fra sommeren🤗
Fant et koselig bilde av Barney (sjølsagt😆) Han er jo hovedpersonen i bloggen. Bare blitt sånn. Mystisk bilde som du kanskje ikke skjønner?
Hvordan har jeg fått de lysstrålene med Barney i sentrum?
Det er oppi skogen her. Ekeberg skulpturpark er i nærheten. Fantastisk mange fine skulpturer. Jeg kan vise deg dem senere. Her på bloggen.
Denne gang viser jeg Pathfinder….
Det er lyset som brytes i små vanndråper, tåke, som gir denne effekten.
Jeg må nesten sette inn et par linker fra internett for å få forklart deg det skikkelig og riktig: Pathfinder #18700 Oslo
Det er altså vannet og tåka som er sjølve kunsten. Det er lagt ut vannslanger i området der, med masse små hull som lager denne tåka av minivanndråper. Fascinerende😀
Av naturlige årsaker, så funker den ikke nå. Kaldt vettu🥶 Den ligger i dvale til frosten er borte. Men da kan den beskues og føles (blir skikkelig våte hvis vi går inni der) gjennom hele sommeren. Til faste klokkeslett. Som det opplyses om på nettstedet til Ekebergparken.
Har skrevet om det flere ganger siste tida. Holka og isen og det skiftende været.
Her om dagen tok jeg flere bilder av det. To av dem ser du i innlegget her. Da jeg passerte den islagte gressplenen, og pigga meg fram på den holkete stien, fikk jeg en assosiasjon til barndommens skøyteis.
Bror min sa en gang at jeg måtte blogge om det😆 Nå gjør jeg det.
Dette var på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. Bror min er tre og et halvt år yngre enn meg. Jeg var glad i å lære ham ting. Også skøytegåing
Ikke det at jeg var ekspert sjøl, men var tross alt litt eldre.
Vi hadde skruskøyter som våre første skøyter. Hørt om det? Har dessverre ikke bilder fra den gang, men kan prøve å forklare enkelt. Kunne bruke alle slags sko. Satte skoen oppi skøytejernet. På sidene var det skruer som vi kunne feste skøytejernet til skoen med. NB. Fant et bilde på internett🙋🏼♀️ Se nederst i innlegget.
Og så var det bare å skøyte i vei. Og bokstavelig talt skøyta vi på veien. Mest nærliggende. De jerna var så grove at det faktisk gikk an å skøyte på holkete veier ogplener. Slik som jeg så her om dagen og som du ser på bildene.
Det vart ikke bare moro for bror min. Jeg skulle absolutt lære ham å gå kunstløp😆 Ta flyver’n var det visst. For måtte jo prøve noe mer avansert enn bare å gå bortover med de skøytene. Det var nemlig ganske lett å mestre dem.
Åssen gikk det? Broren min likte det ikke. Så jeg mener å huske at det ble med den ene «timen».
Jeg var vel en tanke for ivrig og intens, kan jeg tenke😂
Jeg elsker skalldyr. Lenge siden jeg spiste denslags forresten. Sjøl om alt er relativt. Men når noe er SÅ godt, føles det lenge siden. Kan fort ha vært en måned eller to🙄😉
I dag skjedde det. Jeg ble impulsiv, en tilstand jeg kan havne i… sporadisk😉 Ellers er jeg passelig opphengt i planlegging og rutiner. Men heldigvis har jeg blitt bedre med årene til å ta ting på sparket. Det er da så befriende deilig?
Ikke det at den impulsiviteten jeg stilte opp med i dag var av det største jeg har prestert, men litt var det.
Kan vel heller kalles fristelse. At jeg ikke motsto fristelsen.
Nabo og jeg tok en annen lufterunde med hundene våre i dag enn vi pleier. Vi hadde et lite ærend nedi det lille sentrumet av bydelen vår.
Passe tur for hundelufting og skravling. På veien hjem gikk vi forbi Skalldyrekspressen, en brakke/bod som selger nettopp skalldyr. Du ser den på bildene.
Jeg hadde vel noen rester fra i går som egentlig skulle fungere som sen middag til TV-tittinga i kveld. Men det ble heller lunsj da jeg kom hjem fra turen.
For jeg kjøpte krabbeskjell på impuls😅 Du er sikkert enig i at det ikke akkurat var den helt store impulshandlingen. Men takket være turen vår, kan jeg nå glede meg til dette på fredagskvelden.
Har helt sikkert tilbehør som passer til dette😄👍
Han hadde reker, hummer og kreps også, men valgte ikke det i dag. Jeg kjøpte med meg noen grovmalte fiskekaker. Så helt nydelige ut de også. Prøver et par av dem i morgen, og resten går i fryseren.
Det var første gangen jeg stakk bortom der, men blir ikke den siste🙋🏼♀️
Og under her kan du lese 2 tidligere opplevelser med skalldyr😋
Kaller dem våre, jeg, de vakre ekornene som bor i skogen «vår»🤗🐿
Her er de representert ved ett av dem🐿
Tittei sier det nok her. Et vakkert og smårampete lite dyr i skogen. Kaller det skogen vår sjøl om vi absolutt ikke eier den, Barney og jeg. Vi låner den når vi går turer der hele året.
Mange andre som låner den også. Koselig det. Nesten hver gang vi går på stiene i skogen nærmest huset vårt, ser vi ekorn. Noen ganger bare en som her på bildet, og andre ganger flere.
Barney er interessert i dem noen ganger. Prøver av og til å løpe etter. Helt håpløst. De er alt for raske og smarte. Og de blir heller ikke skremt, for plutselig sitter de og ser på meg bak et tre, litt ertende, klar til å smette oppover stammen.